De nordrussiske høyder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

De nordrussiske høyder (russisk: Северные Увалы – Severnye Uvaly) er et 600 km langt høydedrag nord i den europeiske delen av Russland, med høyeste punkt på 294 moh.

De nordrussiske høyder strekker seg fra midt på Uralfjellene i øst, til de avsluttes mot det vidstrakte dalføret til øvre Volga i sørvest. De ligger sør for Det nordrussiske lavland, og er en del av Den østeuropeiske slette. Landskapet i de tynt befolkede nordrussiske høyder er slipt og formet av ismassene under istiden, og kjennetegnes av skogkledte åser, bergknauser, barskog og myrer.

Høydene danner vannskillet mellom nedslagsfeltene til Nordre Dvina i nord og Volga i sør. Mot nord renner Dvinas sideelver Sukhona, Jug, Luza, Sysola og Vytsjegda, og mot sør og Volga renner Kama, Vjatka, Moloma, Vetluga og Unzja.