Timanhøydene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Timanhøydenes beliggenhet

Timan eller Timanhøydene (russisk: Тиманский кряж (Timanskij Krjazj) er et høydedrag lengst nord i Europeisk Russland. Mesteparten av Timan ligger i Komi-republikken, mens den aller nordligste delen ligger i det autonome området Nenetsk og Arkhangelsk oblast. Høyeste punkt i Timan er 463 moh.

Timanhøydene, som ligger vest for de nordlige Uralfjellene, er en del av Den østeuropeiske slette. Det ligger vest for elva Petsjora og deler Det nordrussiske lavland i en vestlig og en østlig del. Timan ender ved Barentshavet i nord.

Landskapsbildet i Timanhøydene, som ligger i Taiga- og Tundrabeltene, kjennetegnes av et bakkete og berglendt åsterreng som er blitt slipt og formet av ismassene under istidene. Flere elver har sine kilder i Timanhøydene. De viktigste er Petsjoras sideelv Izjma, Mezen og Vytsjegda, som er en sideelv til Nordre Dvina.

Den største byen i det ellers tynt befolkede Timan er Ukhta, som ble grunnlagt på 1930-tallet for å åpne Timan for utvinning av råstoffer. I Timan-området finnes mange forskjellige mineralforekomster − blant annet gass, olje, bauxitt og titanmineraler.