Kuma-Manytsjsenkningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kuma-Manytsjsenkningen (russisk: Кумо-Манычская впадина – Kumo-Manytsjskaja vpadina) er en geologisk depresjon i det sørvestlige Russland som skiller Den østeuropeiske slette i nord fra Kaukasia i sør. Den har fått navnet sitt etter elvene Kuma og Manytsj. Senkningens høyeste punkt er bare 25 meter høyt. Senkningen har tidligere vært under vann, slik at Svartehavet og Kaspiahavet hang sammen.

Kuma-Manytsjsenkningen regnes ofte som den naturlige grensa mellom Europa og Asia. Den ble i 1730 deklarert som offisiell grense av den russiske tsaren, etter geografiske arbeider av Philip Johan von Strahlenberg.