De osmansk-habsburgske krigene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De osmansk-habsburgske krigene
Konflikt: De osmanske krigene i Europa
De osmansk-habsburgske krigene
Med klokken: Det østerrikske våpen, en osmansk mamelukk, spanske tropper i kamp, Det osmanske flagget
Dato 1526 (Slaget ved Mohács) - 1791 (Freden i Svisjtov)
Sted Ungarn, Middelhavet, Balkan, Nord-Afrika, Malta
Resultat
Nedgang både for Habsburgerne og Det osmanske rike
Parter
Habsburgdynastiet
Banner of the Holy Roman Emperor with haloes (1400-1806).svg Det tysk-romerske rike
* Flag of the Habsburg Monarchy.svg Habsburgmonarkiet
** Østerrike Erkehertugdømmet Østerrike
** Flag of Bohemia.svg Kongeriket Böhmen
** Armoiries Hongrie ancien.svg Kongedømmet Ungarn
** CoA of the Kingdom of Croatia.svg Kongedømmet Kroatia
** Middle Arms of Carles V Holy Roman Emperor, Charles I as King of Spain.svg Habsburgske Spania
Allierte
Flag of Moldavia.svg Fyrstedømmet Moldavia[1]
Coat of arms of Transylvania.svg Transilvania
Flag of Wallachia.svg Valakia
Russland Tsar-Russland[2]
Flag of the Cossack Hetmanat.svg Det kossiske hetmanatet[3]
Den hellige liga
Herb Rzeczypospolitej Obojga Narodow.svg Polen-Litauen
Flag of Most Serene Republic of Venice.svg Republikken Venezia
Det osmanske rike Det osmanske rike
Vasaller:
Flag of Moldavia.svg Fyrstedømmet Moldavia[1]
Coat of arms of Transylvania.svg Transilvania
Flag of Wallachia.svg Valakia
Det osmanske rike Barbareskstater
Flag of the Cossack Hetmanat.svg Det kossiske hetmanatet[3]
Gerae-tamga.svg Krim-khanatet

De osmansk-habsburgske krigene er en benevnelse på en rekke militære konflikter mellom Det osmanske rike og Habsburgmonarkiet i Østerrike og Spania, og i perioder inkluderte dette også Det tysk-romerske rike og Kongedømmet Ungarn. Krigene ble dominert av felttog i Ungarn og dagens Kroatia. Innledningsvis erobret osmanerne store landområder gjennom en avgjørende seier i slaget ved Mohács i 1526 og reduserte slik en tredel av kongeriket Ungarn til et osmansk lydrike.[4]

I løpet av 1500-tallet ble osmanerne en alvorlig trussel mot Europa, hvor osmanske fartøyer ødela venetianske besittelser i Egeerhavet og i Jonia. Både den protestantiske reformasjonen, stridigheter mellom Frankrike og Habsburgerne og en rekke andre sivile konflikter innen Det tysk-romerske rike reduserte evnen til å yte osmanerne tilstrekkelig motstand. Samtidig utkjempet også osmanerne en rekke stridigheter mot andre motstandere, særlig det persiske safaviddynastiet og en periode mot Mamelukk-sultanatet, til dette ble nedkjempet og inkorporert i Det osmanske rike.

Senere styrket Freden i Westfalen og Den spanske arvefølgekrigen1600- og 1700-tallet Habsburgerne i Østerrike. Videre gjorde både våpenteknologien og utviklingen av militær strategi at europeerne fikk et overtak over osmanerne og deres elitestyrker janitsjarene, og det lyktes å gjenerobre Ungarn. Den store tyrkiske krig endte med avgjørende seire for Den hellige liga i slaget ved Wien, ved Mohács og ved Zenta. Krigene endte med freden i Svisjtov som avsluttet Den østerriksk-tyrkiske krig (1787–1791), og fiendskapet mellom Østerrike og Det osmanske rike endte formelt da begge land gikk inn i Sentralmaktene med Det tyske keiserrike i forkant av første verdenskrig. Nederlaget i denne førte til at Det osmanske rike ble oppløst gjennom freden i Sèvres og Huset Habsburg fjernet fra makten i Østerrike.

Større militære aksjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Moldavia, Valakia og Transylvania deltok i en rekke av krigene mellom Habsbrugerne og Det osmanske riket, men var på ulike sider
  2. ^ Russland deltok i en rekke kriger mot Det osmanske rike, og noen av disse ble utkjempet samtidig med Habsburgerne
  3. ^ a b Ulike fraksjoner
  4. ^ Cross and Crecent