Slaget ved Mohács (1687)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Mohács (1687)
Konflikt: Den store tyrkiske krig

Ludvig Vilhelm av Baden-Baden og Karl V av Lorraine ved Slaget ved Mohács (1687).
Dato12. august 1687
StedNagyharsány i nærheten av Mohács i Ungarn
45°51'4,5"N 18°24'34,0"Ø
ResultatSeier for de keiserlige tropper
Stridende parter
Det tysk-romerske rikeDet osmanske rike
Kommandanter og ledere
Karl V av Lorraine, Maximilian II Emanuel av Bayern, Enea Silvio Piccolomini, Eugene av SavoiaSarı Süleyman Pasha, Mustafa Pasha av Rodosto, Eseid Mustafa Pasha, Jafer Pasha
Styrker
40.000 habsburgiske tropper, 20.000 bayerske tropper60.000 tropper
Tap
60010.000

I slaget ved Mohács i 1687 beseiret, fire år etter beleiringen og slaget ved Wien, en hær ledet av Karl V, hertug av Lorraine og kurfyrst Max II. Emanuel på Berg Harsan osmanene, og erobret fra dem Transilvania tilbake. De keiserlige troppene trengte seg videre gjennom Ungarn. Med erobringen av Beograd et år senere befridde de seg endelig for tyrkerne. Seieren skyldtes i det vesentlige den hellige liga.[trenger referanse]

Det andre slaget ved Mohács er ikke å forveksle med slaget ved Mohács 1526 hvor tyrkerne beseiret ungarerne og bøhmerne.