Døgnfluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Døgnfluer
Døgnflue
Døgnflue
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ephemeroptera
Norsk(e) navn: døgnfluer
Hører til: vingede insekter,
insekter,
leddyr
Antall arter: 2 300 i verden
45 i Norge
Habitat: i og ved vann
Utbredelse: i hele verden
Delgrupper:

Døgnfluer (Ephemeroptera) er insekter som lever mesteparten av sitt liv i ferskvann som larver eller nymfer. Avhengig av art har de voksne individene en kroppslengde fra 3 til 35 millimeter og har 2 eller 3 relativt lange haletråder. Som navnet indikerer har døgnfluer et relativt kort liv som voksent insekt. De fleste arter dør etter noen timer til noen dager. Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer.

Døgnfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (Eng.).

De eldste fossiler av døgnfluer er ca. 230–280 millioner år gamle.

Innhold

[rediger] Liv og utvikling

Larvestadiet. Smådøgnflue, Baetis sp.

[rediger] Larve- / nymfestadiet

Døgnfluen tilbringer mesteparten av sitt liv i vannmassene som nymfe.

Alle de norske artene døgnfluelarver kan lett skilles fra andre lignende dyr i ferskvann på de tre haletrådene. De har alle tre tydelige, mangeleddete haletråder, ikke to haletråder som enkelte arter fra andre land. Larvene har ytre gjeller (bladgjeller) på bakkroppen (abdomen). De forskjellige familiene har forskjellig utforming på bladgjellene. Nymfene har to store fastettøyne og tre punktøyne. På brystet (thorax) ses tydelig ytre anlegg til vinger. Munndelene er velutviklet under larve / nymfestadiene. De fleste arter er herbivore og lever av fastsittende alger, planteplankton og organisk materiale i vannmassene. Noen arter er karnivore og lever av andre mindre dyr (f.eks. som hos familien Fliksidedøgnfluer (Siphlonuridae).

Utviklingen tar normalt fra ett til to år. Noen arter, som f.eks. vanlig smådøgnflue Baetis rhodani, kan ha to eller flere generasjoner i året avhengig av vanntemperaturen. Nymfene lever hele sitt liv i vann. De finnes til alle årstider både i stillestående og rennende vann. Siden nymfehuden ikke vokser, må den skiftes flere ganger før døgnfluen når siste stadie (imago). Noen arter har opptil 25 slike hudskift. Etter et slikt hudskifte, der den gamle huden er vrengt av, er døgnfluen sårbar fordi den nye huden ikke er herdet. Fordi huden ikke er herdet vokser døgnfluen derfor like etter et hudskifte.

Døgnfluenymfene er relativt følsomme for forurensning. De fleste artene trives best med en pH-verdi mellom 7 og 9. Spissgjelledøgnfluene (Leptophlebidae) er kjent som svært forsuringstolerante og kan overleve ned til pH 3,5.

«Fluestadiet» (Imago)

[rediger] Subimagostadiet

Mot slutten av det siste nymfestadiet søker døgnfluen mot vannoverflaten. Etter at den har «klekket» blir den stående på vannoverflaten en stund, for å klargjøre seg til sin første flygetur. Den lar vingene utvide seg og tørke. Den er nå flyvedyktig og i subimagostadiet. Det har skjedd store forandringer, munndelene er redusert til omtrent ingenting, mens vingene nå er helt utviklet. Den er en fullt utviklet døgnflue, men fortsatt i den siste nymfehuden. Etter en stund letter den og flyr mot land til busker og trær langs bredden. Hos noen arter skjer det aller siste hudskiftet under denne første flyveturen, eller rett etter at den har landet på land. Døgnfluen er nå helt utviklet, et voksent, kjønnsmodent insekt (imago).

[rediger] «Fluestadiet»

Fluefiskere kaller døgnfluen nå for spinner (eng.). Kjennetegn for dette stadiet er klarere farger, lengre haletråder og mer transparente vinger. Munndelene er bortimot helt redusert og døgnfluen kan ikke ta opp næring. Den tærer på det den har lagret opp under de siste larvestadiene. Døgnflua flyr nå tilbake til vannet for å parre seg og legge egg. Hannen dør like etter parring. Hunnen legger egg ved å sitte på vannet og pumpe ut eggene, et eller flere steder. Deretter dør også hun. De døde døgnfluene blir ofte liggende på vannet med kroppen i en karakteristisk form der vingene er spredt ut til siden.

Fluefiskere kaller dette for et spinnerfall og den døde/døende døgnflua for spent spinner (eng. "oppbrukt" spinner).

[rediger] Døgnfluer og fiske

Voksne insekter (imago) som flyr over vann og elver. Særlig av døgnfluer, men også vannymfer, steinfluer, mygg og andre brukes som imitasjoner (forbilder) når fiskekroken under fluefiske bindes. Hvor god imitasjonen er har betydning for hvor god fiskelykken blir. Men riktig valgt flue på rett sted og til rett tid betyr aller mest.

Enkelte ganger kan døgnfluer klekke omtrent samtidig og opptre i store svermer, som her i North Bay, Canada.
Foto: Adolson13

[rediger] Systematisk Inndeling med norske delgrupper og arter

I Norge er det 45 arter. I 1993 ble det i bladet InsektNytt, publisert en liste [1], med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av Insekt-Nytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening.

Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene tar for seg døgnfluelarvene.

Nomenklaturen følger Puthz [2], unntatt for slekten Nixe som følger Flowers [3]. Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

[rediger] Referanser

  1. ^ Johansen & Lunde, 1993
  2. ^ Puthz 1978.
  3. ^ Flowers 1986.

[rediger] Litteratur

[rediger] Eksterne lenker

Personlige verktøy
Opprett en bok