Spissgjelledøgnfluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Spissgjelledøgnfluer
Stor spissgjelledøgnflue (Leptophlebia marginata)  Foto: James K. Lindsey
Stor spissgjelledøgnflue (Leptophlebia marginata)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Leptophlebiidae
Norsk(e) navn: Spissgjelledøgnfluer
Hører til: døgnfluer,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: 900 i verden, 38 i Europa, 7 i Norge
Habitat: i vann og ved vann
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Spissgjelledøgnfluer (Leptophlebiidae) er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. De er utbredt i hele verden, unntatt på de kaldeste stedene som antarktis og arktis. Det er flest arter på den nordlige halvkule. Dette er trolig den artsrikeste familien av døgnfluer, det er beskrevet ca. 900 arter men det er sannsynlig at det kan finnes ca. 2000.

Flere av døgnfluene i familien spissgjelledøgnfluer er modell for fluefiskere som binder fiskefluer. Særlig fluer til fiske etter ørret.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Forholdsvis små og slanke døgnfluer. Kroppen er mørk og skinnende på farge og mellom 4 og 14 millimeter lang. Artene i denne gruppen har tre haletråder (cerci). Øynene er særlig store hos hanner, hvor fasettøynene er todelt. Det nederste område har små fasetter, mens det øvre har større fasetter. Framvingene er lange og ofte røykfarget med mørke årer. Framkanten er ofte brun. Bakvingene er små.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Spissgjelledøgnfluer har nymfestadiet i ferskvann ofte i rennende vann med sterk strøm. Både i mindre bekker, større elver og langs stranden av dammer og innsjøer. De lever mesteparten av sitt liv i som larver eller nymfer. I Norden er utviklingen ett år. Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer.

Eggene legges på vann overflaten, i en klump, som løser seg opp slik at eggene spres i vannmassene. Nymfene har utvendige gjeller på bakkroppen. De lever av organisk materiale, som alger eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. De voksne spiser ikke.

Døgnfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk).

Subimagostadiet er et mellomstadi mellom nymfe og voksen.

Systematisk Inndeling med europeiske slekter og norske arter[rediger | rediger kilde]

I Norge er det 7 arter. I 1993 ble det i bladet Insekt-Nytt, publisert en liste[1], med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening [1].

Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg døgnfluelarvene.

Nomenklaturen følger Puthz.[2] Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Kilder og referanser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johansen & Lunde, 1993
  2. ^ Puthz 1978.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]