Corneliu Zelea Codreanu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Corneliu Zelea Codreanu
Jerngarden masjerte i bevegelsens symbol under Codreanus begravelse

Corneliu Zelea Codreanu, født 13. september 1899 som Corneliu Zelinski i Iaşi i den rumenske provinsen Moldavia, drept av politiet mellom 29. og 30. november 1938. Rumensk fascistleder og grunnlegger av «Jerngarden» samt partiet Alt for federlandet (Totul Pentru Tara – TPT).

Han ble tatt opp som elev ved militærskolen Manastirea Dealului alt som 11-åring og ønsket å verve seg til den rumenske hæren i 1916 da Romania ble med i første verdenskrig. Den russiske revolusjon medførte at Romania mistet sin viktige allierte. Codreanu definerte kommunismen som den største fienden og den anti-sovjetiske holdningen ble forsterket av Romanias svært ydmykende vilkår i fredstraktaten etter første verdenskrig.

Codreanu studerte juss i Iaşi, og startet her sin politiske virksomhet. Han solidariserte seg med arbeiderklassen og utviklet en sterk motstand mot alt han så som nedbrytende på den rumenske nasjonalfølelsen, slik som den internasjonale storkapitalen, jøder og den internasjonalt orienterte kommunismen. Codreanu ble til slutt utvist fra universitetet da han krevde maksimumskvoter for hvor antall jøder ved universitetet. Men mektige venner intervenerte og han fikk tilslutt fortsette som student, men fikk aldri noe vitnesbyrd etter eksamen. I 1922 studerte han i Tyskland og fikk oppleve Weimar-republikken og all dens vanskeligheter.

Han grunla Det kristennasjonale forbundet 4. mars 1923, i den uttrykte hensikt «å skyte ministrer, rabbiner og store jødiske bankirere». En av ideologene var Ion Mota, oversetteren av svindelverket Sions vises protokoller. Codreanu ble fengslet i 1923, mistenkt for å planlegge mord på de regjeringsmedlemmene som hadde stemt for å gi jøder statsborgerskap.

Codreanu grunnla senere sammen med 25 andre rumenske fascister den 8. november 1927 den paramilitære organisasjonen Jerngarden. Organisasjonen bar preg av å være en religiøs sekt med nasjonale politiske målsetninger. Absolutt lydighet til Codreanu var en plikt, nye medlemmer måtte drikke de andre medlemmenes blod og alle gikk med små skinnposer rundt halsen med fedrelandets jord. Medlemmene i Jerngarden hadde uniformer med grønn skjorte, en farge som symboliserte fornyelse.

Den første tiden forble Jerngarden en liten gruppe, men etter en intens moblilisering, særlig blant fattige i bortgjemte fjellandsbyer i Moldova og Transilvania, ble Jerngardens parti (TPT) i valgene i 1936 det tredje største partiet. En del medlemmer deltok i den spanske borgerkrigenFrancos side, blant dem Ion Mota som ble drept i kampene i Spania. Etter at den rumenske kongen innførte diktatur i 1938 ble Codreanu drept sammen med en del andre medlemmer da de utgjorde en stor trussel med det rumenske styret.

Medlemmene i Jerngarden omtalte ham bare som Căpitanul (kapteinen).

[rediger] Ekstern lenke

Personlige verktøy
Opprett en bok