Corneliu Zelea Codreanu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Corneliu Zelea Codreanu
Corneliu Zelinski
Corneliu Zelea Codreanu
Corneliu Zelea Codreanu
Født 13. september 1899
Huși, Vaslui
Død 29. november 1938 (39 år)
Tâncăbești, Ilfov
Drept av politiet
Ektefelle Elena Ilinoiu
Yrke Politiker
Parti Jerngarden og Alt for fedrelandet
Nasjonalitet Rumensk

Corneliu Zelea Codreanu (født 13. september 1899 i Huși i den rumenske fylke Vaslui, drept av politiet mellom 29. og 30. november 1938 i Tâncăbești i Ilfov) var en rumensk fascistleder og grunnlegger av «Jerngarden» samt partiet Alt for federlandet (Totul Pentru Tara – TPT).

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Corneliu Zelea Codreanu var sønn av Ion Zelea Codreanu og Elizabeth, født Brauner.[1] Moren var etnisk tysk rumener med røtter i Bayern. Faren, som skiftet etternavn i 1902 fra Zelinski (eller Zielinski) til Zelea Codreanu, var lærer, men skulle senere bli sentral i sønnens politiske bevegelse. Faren kom opprinnelig fra Bukovina i det daværende Østerrike-Ungarn.

Corneliu ble tatt opp som elev ved militærskolen Manastirea Dealului alt som 11-åring og ønsket å verve seg til den rumenske hæren i 1916 da Romania ble med i første verdenskrig. Den russiske revolusjon medførte at Romania mistet sin viktige allierte. Codreanu definerte kommunismen som den største fienden og den anti-sovjetiske holdningen ble forsterket av Romanias svært ydmykende vilkår i fredstraktaten etter første verdenskrig.

Tidlig politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Codreanu studerte juss i Iași, og startet her sin politiske virksomhet. Han solidariserte seg med arbeiderklassen og utviklet en sterk motstand mot alt han så som nedbrytende på den rumenske nasjonalfølelsen, slik som den internasjonale storkapitalen, jøder og den internasjonalt orienterte kommunismen. Codreanu ble til slutt utvist fra universitetet da han krevde maksimumskvoter for hvor antall jøder ved universitetet. Men mektige venner intervenerte og han fikk tilslutt fortsette som student, men fikk aldri noe vitnesbyrd etter eksamen. I 1922 studerte han i Tyskland og fikk oppleve Weimar-republikken og all dens vanskeligheter.

Han grunnla Det kristennasjonale forbundet 4. mars 1923, i den uttrykte hensikt «å skyte ministrer, rabbiner og store jødiske bankirere». En av ideologene var Ion Mota, oversetteren av svindelverket Sions vises protokoller. Codreanu ble fengslet i 1923, mistenkt for å planlegge mord på de regjeringsmedlemmene som hadde stemt for å gi jøder statsborgerskap.

Jerngarden[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Jerngarden

Codreanu grunnla senere sammen med 25 andre rumenske fascister den 24. juli 1927 Erkeengelens Michaels Legion (Legiunea Arhanghelului Mihail), og denne ble ledet av ham fram til hans død i 1938. Organisasjonen bar preg av å være en religiøs sekt med nasjonale politiske målsetninger. Absolutt lydighet til Codreanu var en plikt, nye medlemmer måtte drikke de andre medlemmenes blod og alle gikk med små skinnposer rundt halsen med fedrelandets jord.

Ion Antonescu og Codreanu i 1935

I mars 1930 ble det dannet en paramilitær politisk gren av legionen under navnet Jerngarden og dette navnet gikk etterhvert over til å ble betegnelsen på hele bevegelsen. Eter at det i 1935 ble innført et forbud mot paramilitære organisasjoner, skiftet bevegelsen igjen navn til Alt for fedrelandet (Totul pentru Țară – TPT) og ble organisert som et politisk parti.

Medlemmene i Jerngarden hadde uniformer med grønn skjorte, en farge som symboliserte fornyelse.

Den første tiden forble Jerngarden en liten gruppe, men etter en intens mobilisering, særlig blant fattige i bortgjemte fjellandsbyer i Moldova og Transilvania, ble Jerngardens parti (TPT) i parlamentsvalgene i 1936 det tredje største partiet med 478 368 stemmer (15,58 %).

En del medlemmer deltok i den spanske borgerkrigFrancos side, blant dem Ion Mota som ble drept i kampene i Spania.

Fra begravelsen 30. november 1940

Medlemmene i Jerngarden omtalte ham bare som Căpitanul (kapteinen). Jerngarden ble av dens motstandere ansett som obskure, med sine egne ritualer og måte de brukte folkedrakter og uniformer ved møter og marsjer, men også flere av Romanias senere kulturpersonligheter, som Mircea Eliade og Emil Cioran var blant dem som i sin ungdom støttet Codreanu.[2] Forfattere som Eugène Ionesco lot seg inspirere av den flokkmentalitet og mellommenneskelige dynamikk som lå i Jerngarden og kretsen rundt Codreanu.

Konflikt med kongen og død[rediger | rediger kilde]

Etter at den rumenske kongen innførte diktatur i 1938 ble Codreanu arrestert for oppvigleri og like etter skutt sammen med noen støttespillere, angivelig under fluktforsøk. General Ion Antonescu grep da makten og innførte et autoritært tyskvennlig styre med støtte fra Jerngarden.

Personkultus[rediger | rediger kilde]

Ion Antonescu og Jerngardens leder og visestatsminister Horia Sima på et møte med bilde av Codreanu i bakgrunnen i oktober 1940
Frimerke med Codreanu fra 1940 utstedt av regimet til Ion Antonescu. Teksten lyder: Kaptein, måtte du gi landet en likhet med Den hellig sol [som skinner] oppe i himmelen

Codreanu er blitt av forskere beskrevet som en karismatisk taler.[3][4] hans talegaver kunne gjøre et sterkt inntrykk på folk i de fattige byene rundt i Romania. Codreanu anvendte en retorikk som appellerte til folk fra alle samfunnslag: bønder, akademikere, og studenter, og de fattige kunne se på ham som en frelser.[5]

I sine taler blandet Codreanu religion med patriotisme og Volksgemeinschaft (folkefellesskap) og oppfordret til antisemittisk kamp. Det blir av historikere påpekt at Codreanus jødehat kan sees på bakgrunn av at han i sine yngre år utviklet en meget sterk nasjonalisme og et romantisert bilde av Romania. Han gikk på militærskole allerede da han var 14 år og første verdenskrig, særlig de ydmykende betingelsene for Romania etter denne, kan ha bidratt til hans sterke nasjonalisme. Videre var han preget av nasjonalistiske rumenske filosofer og farens antisemittisme.

Den italienske filosofen Julius Evola møtte Codreanu i hans hovedkvarter Det grønne huset i 1938 og konstaterte at Codreanu fylte dem han møtte med respekt gjennom sin framtoning. Evola skal i følge hans venn Mircea Eliade latt seg blende av Codreanu[6] Evola skal ha husket Codreanu som «den reneste, mest rettferdige og hederlige person».[2]

Mot slutten av 1930-årene publiserte Codreanus støttespillere bøker som hyldet hans dyder, blant disse var Vasile Marins bok Crez de Generație («Generasjonskredo») og Nicolae Roșus Orientări în Veac («Århundrets orienteringer»), begge utgitt i 1937.[7] Da han etter sin død ble hyllet som martyr for sin sak, ble hans portrett brukt i propagandasammenhenger. Personkultusen ble videreført på Jerngardens møter hvor hans portrett prydet lokalene, og han og andre drepte medlemmer ble hilst med ropet Prezent! («Presenter!»).[8] Rumenske historikere har i ettertid pekt på at selv om Codreanu ble fordømt etter den kommunistiske maktovertakelsen etter andre verdenskrig, bar den siste perioden med Nicolae Ceaușescu preg av den samme personkultusen.[9][10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [I. C. Butnaru, The Silent Holocaust, Greenwood Press, 1992, s. 228]
  2. ^ a b Mark Sedgwick: Against the Modern World: Traditionalism and the Secret Intellectual History of the Twentieth Century, Oxford University Press US, New York, 2004, side 114 ISBN 0195152972
  3. ^ Stephen J. Lee: European Dictatorships, 1918-1945, Routledge, London, 2000, side 288, ISBN 0415230462
  4. ^ Stanley G. Payne: Fascism, University of Wisconsin Press, Madison, 1980, side 117, ISBN 0-299-08064-1
  5. ^ Lucian Boia: Istorie și mit în conștiința românească, Humanitas, Bucharest, 1997,sidene 316-317 ISBN 973-50-0055-5
  6. ^ Eliade, i Steven M. Wasserstrom, Religion after Religion: Gershom Scholem, Mircea Eliade, and Henry Corbin at Eranos, Princeton University Press, Princeton, 1999, side 17. ISBN 0691005400
  7. ^ Final Report fra «Elie Wiesel-kommisjonen», International Commission on the Holocaust in Romania, Editura Polirom, Iași, 2004, side 48, ISBN 973-681-989-2
  8. ^ Norman Davies: Europe: A History, Oxford University Press, Oxford, 1996, side 968-969, ISBN 0198201710
  9. ^ Adrian Cioroianu: Pe umerii lui Marx. O introducere în istoria comunismului românesc, Editura Curtea Veche, Bucharest, 2005, side 435 ISBN 9736691756
  10. ^ Vladimir Tismăneanu: Stalinism pentru eternitate, Polirom, Iași, 2005 side 255 ISBN 973-681-899-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]