Jerngarden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De fascistiske «legionærene» i Jerngarden ble kalt «grønnskjorter» (rumensk Cămăşile verzi) etter sine grønne uniformsskjorter og -jakker. Foto fra begravelsen av partilederen Corneliu Zelea Codreanu i november 1938.

Jerngarden (på rumensk Garda de Fier) er en betegnelse på en ultranasjonalistisk, antisemittisk, fascistisk bevegelse og et politisk parti i Romania fra 1927 og til andre verdenskrig.[1]

Bevegelsen ble grunnlagt av den dynamiske og karismatiske Corneliu Zelea Codreanu den 24. juli 1927 som Erkeengelen Mikaels Legion (Legiunea Arhanghelului Mihail),[1] og ble ledet av ham til hans død i 1938.

I mars 1930 dannet Codreanu Jerngarden som en paramilitær politisk gren av legionen og dette navnet gikk etterhvert over til å ble betegnelsen på hele bevegelsen.[1] I juni 1935 skiftet bevegelsen igjen navn til Alt for fedrelandet (Totul pentru Țară) partiet.[1]

Medlemmene gikk med grønne uniformer, som skulle symbolisere fornyelse; og de ble referert til som «grønnskjortene» (Cămășile verzi), og de hilse hverandre med den romerske hilsen, med strak høyre arm.

Rumensk frimerke fra ca. 1940 med Jerngardens symbol
Medlemmer av Jerngarden som er arreste av hæren etter opprøret og pogromene

Bevegelsen tok i bruk en sterk propaganda, med semireligiøse innslag og marsjer, patriotiske sanger og frivillige arbeidstjeneste og ønsket å fremstille seg som et alternativ til de angivelige korrupte og udugelige politiske partiene. Organisasjonen bar preg av å være en religiøs sekt med nasjonale politiske målsetninger. Absolutt lydighet til Codreanu var en plikt, nye medlemmer måtte drikke de andres blod og alle gikk med små skinnposer rundt halsen med fedrelandets jord.

Jerngarden var den sterkeste fascistiske bevegelse utenom Tyskland og Italia i mellomkrigstiden. I valgene i 1936 og Jerngardens parti (TPT) ble det tredje største. En del medlemmer deltok i den spanske borgerkrigenFrancos side. Etter at kongen innførte diktatur i 1938, ble Codreanu og en del andre sentrale ledere drept. I 1939 drepte de statsminister Armand Călinescu i et attentat, Călinescu hadde i tiden før dette slått ned på Jerngarden ved å arrestere og henrette personer derfra. General Ion Antonescu grep da makten og innførte et autoritært tyskvennlig styre med støtte fra Jerngarden.

Under krigen gikk de inn i 1940 inn i den tysk-kontrollerte regjeringen. I maktposisjoner sto de for en hard antisemittisk politikk og gikk aktivt inn i jødeutryddelsene. Jerngarden gjennomførte et opprør i dagene 21. til 23. januar 1941 rettet mot Antonescu da de var uenige i politikken mot jødene og det var spenninger i forhold til regjeringen. Opprøret utviklet seg til pogromer i București fra legionen mot den jødiske befolkningen. Antonescu utnyttet stasjonen og med tysk støtte ble Antonescus tidligere forbundsfeller i Jerngarden fjernet fra regjeringen, da de var for ytterliggående for de andre tysk-vennlige kretsene og Antonescu lot hæren knuse Jerngarden.[2][3] Under opprøret ble flere hundre medlemmer av Jerngarden drept eller skadet,[4][5] og 9 000 medlemmer ble internert.[6] Etter dette gikk Jerngarden i oppløsning, hvor ledelsen enten ble fengslet eller flyktet til Tyskland. Disse ble internert i spesialavdelinger i konsentrasjonsleirene Buchenwald og Dachau.[7] Samtidig offentliggjorde Antonescu at han hadde innledet samarbeid med de såkalte Codrenistene, den fløyen av Jerngarden som hadde vært motstander av lederen Horia Sima, og leder av denne fløyen var Codreanus far Ion Zelea Codreanu.[8] Antonescu prøvde igjen å utvide sitt politiske grunnlag for regjeringen, men hans motstand mot et parlamentarisk system gjorde at han ble avvist.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d JerngardenStore norske leksikon
  2. ^ Ion Antonescu i Store norske leksikon
  3. ^ Marshal Ion Antonescu, WorldWar2.ro, besøkt 12. april 2015
  4. ^ «The Nizkor Project – The Pre-War Years». Besøkt 16. april 2015. 
  5. ^ Ancel, Jean (2002). History of the Holocaust – Romania (hebraisk). Israel: Yad Vashem. s. 374–75. ISBN 965-308-157-8. 
  6. ^ Final Report - Internation Commission on the Holocaust in Romania, besøkt 16. april 2015
  7. ^ Harvey, s.498; Veiga, ss.301–302; Browning, s.212; Deletant, s.87; Morgan, s.188
  8. ^ Zigu Ornea: Anii treizeci. Extrema dreaptă românească ss.329–331, 346–348, Editura Fundaţiei Culturale Române, București, 1995. ISBN 973-9155-43-X
  9. ^ Deletant, ss.68, 301

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]