Julius Evola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Julius Evola (født 19. mai 1898 i Roma, død 11. juni 1974 i Roma; egentlig greve Giulio Cesare Andrea Evola) var en italiensk kulturfilosof.

Evolas liv og verk var preget av hans forbindelse til fascismen. Han stod for den tradisjonalistiske linjen innen fascismen, som stod i motsetning til modernismen. Han var strengt katolsk oppdratt, men avviste senere kristendommen og vendte seg mot den antikke verden. Han var også interessert i østlig mystisisme og teosofi. Selv om han ofte ansees som en ledende fascistisk tenker, deltok han aldri selv i politikk.

Fra 1970-tallet oppnådde Evola en fornyet interesse fra høyrekonservative miljøer i Europa, særlig de som står i tradisjonen fra de konservative revolusjonære.

Han har etterlatt seg et svært omfattende verk, bestående av 25 bøker, 300 lengre essais og over 1000 avis- og tidsskriftartikler.

Verker (ufullstendig)[rediger | rediger kilde]

  • La Tradizione Ermetica, (1931)
  • Rivolta Contro il Mondo Moderno, (1934)
  • Sintesi di Dottrina Della Razza, (1940)
  • Lo Yoga della potenza
  • La dottrina del risveglio (1942)
  • Gli Uomini e le Rovine
  • Orientamenti
  • Metafisica del Sesso
  • Cavalcare la Tigre

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]