City of London

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 51°30′55,174″N 0°5′31,780″V

City of London

Flagg

Kart over City of London
Vist i Stor-London

Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Region: Stor-London
Adm. grevskap: City of London
Seremonielt grevskap: City of London
Status By (city)
Adm. senter City of London (Guildhall)
Areal 2,90 km²
Befolkning 7 807 (2002)
Bef.tetthet 2 692,1 innb./km²
ONS-kode 00AA

City of London (London by, ofte simpelthen kalt City, men ikke å forveksle med metropolen London) er en selvstendig by i England. Byen ble grunnlagt av romerne i det 1. århundre e.Kr.

City regnes som Storbritannias finanssenter. Byen har bare rundt 8 000 innbyggere, og etter kontortid er det ikke mye som foregår der, men i arbeidstiden er det mer enn 300 000 som oppholder seg på det lille området.

Byen har en unik politisk status med grunnlag i en rekke privilegier tildelt av den britiske monarken gjennom århundrer. Den har stor grad av frihet fra andre myndigheter fordi den har status som et grevskap. City styres av City of London Corporation, anført av en overborgermester, Lord Mayor of London (i motsetning til London som ledes av Mayor of London). Valgsystemet er enestående: forretningsmenn har stemmerett, og fordelingen av stemmer per valgdistrikt er svært ujevn. Byen driver fem skoler og har sin egen politistyrke, City of London Police.

City har to selvstendige enklaverInner Temple og Middle Temple. Den har også et antall eksklaver utenfor sine grenser: 8 friarealer (parker, skoger og allmenninger) i og rundt London.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel Londons historie.

Londinium ble grunnlagt av romerne i 1. århundre e. Kr. på to lave høyder på hver side av bekken Walbrook mellom Themsen i sør og Fleet i vest.

200-tallet ble det reist murer omkring byen (London Wall) med porter ved Ludgate, Newgate, Aldersgate, Cripplegate, Bishopsgate og Aldgate. En del av muren ble avdekket i Tower of London i 1979.

City har blitt administrert som en selvstendig by helt siden 886, da Alfred den store utnevnte sin svigersønn Æthelred, ealdorman av Mercia til guvernør for London. Kongen sørget for at det ble fremskaffet passende botilbud for handelsmenn fra nordvest-Europa, og senere også for handelsmenn fra Baltikum og Italia.

Området utviklet etterhvert sine egne lover for handelsmenn. Folkloristen sir Laurence Gomme mente den utviklet en slik grad av autonomi at City nærmest var et selvstendig kongedømme. Byen var delt inn i kretser, wards, som ble styrt av ealdormenn som ledet wardmotes. Det ble også holdt et folkmoot der alle kunne delta. I det 10. århundre godkjente Adalstein åtte myntslagerier; hans egen hovedstad Winchester hadde bare seks, hvilket er en god indikasjon på hvor mye rikdom som var samlet i City.

Etter slaget ved Hastings i 1066 marsjerte Vilhelm Erobreren til London. Han kom til Southwark, men klarte ikke å krysse London Bridge eller å undertvinge londonborgerne. Han krysset i stedet Themsen ved Wallingford, og plyndret områdene han gikk gjennom. Edgar Ætheling, Edwin av Mercia og Morcar av Northumbria valgte tilslutt å overgi seg ved Berkhamsted. Vilhelm belønnet London ved å gi borgerne et charter i 1075, og City of London ble dermed et av de få stedene hvor angelsakserne beholdt en betydelig autoritet. Kongen valgte likevel å sikre seg mot angrep ved å bygge tre befestede slott: Tower of London, Baynard's Castle og Montfichet's Castle.

I 1132 gav Henrik I City of London status som grevskap, og innen 1141 var borgermassen definert som en klar enhet. Dette var opphavet til City of London Corporation.

Bybrannen i 1666 brøt ut i City of London, og la det meste av området i aske

Området har blitt rammet av to storbranner, først i 1212 og så i 1666. Begge omtales som the Great Fire, «den store brannen».

City of London valgte tidligere fire medlemmer til Underhuset. Dette fortsatte selv etter Reform Act 1832, men i det 20. århundre ble byen i forhold til valg innlemmet i valgkretsen Cities of London and Westminster.

City of London vokser i høyden, og det er alltid intens byggeaktivitet

Befolkningstallet sank kraftig i det 19. århundre, og i det 20. ble mange boliger revet for å gi mer kontorplass. I 1970-årene begynte man å bygge i høyden, og det 42 etasjer høye NatWest Tower ble Storbritannias første skyskraper. Denne trenden begynte å snu seg mot slutten av det 20. århundre, blant annet ved at man begynte å gjøre om en del kontorbygninger til leilighetskomplekser. Man regner likevel ikke med at befolkningstallet vil stige til mye over 10 000. Det viktigste boligkomplekset i City er Barbican Estate.

Et glimt av Bank of England fra smuget Tokenhouse Yard

Også på andre områder har City beveget seg bort fra å være et rent kontorområde siden 1990-årene. Det første kjøpesenteret har blitt åpnet, og det har kommet flere hoteller. Disse er lite brukt i helgene, og mange puber og kaféer velger faktisk å holde stengt i helgene. Det er planlagt flere skyskrapere, blant annet Bishopsgate Tower på 63 etasjer, The Leadenhall Building på 50 etasjer og Heron Tower på 46 etasjer.

Kollektivtransport[rediger | rediger kilde]

Kollektivtransporten i City of London blir drevet av Transport for London, og er fullt ut integrert i Stor-Londons kollektivsystem. De følgende stasjoner ligger i eller rett utenfor City.

Jernbanestasjoner[rediger | rediger kilde]

Undergrunnsstasjoner[rediger | rediger kilde]

Docklands Light Railway[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]