The Leadenhall Building

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The Leadenhall Building
The Leadenhall Building
Juli 2013. Sett fra øst.
Adresse 122 Leadenhall Street
Sted The City, London
Bygget 2008 - 2014
Formål kontorer, forretninger
Høyde 225 meter
Etasjer 50 (42 (47?) kontoretasjer)[1][2]
Arkitekt Graham Stirk (partner i Rogers Stirk Harbour + Partners)[3]
Eier British Land (50 %) og Oxford Properties (50 %)[4]

The Leadenhall Building er en skyskraper under oppføring i City of London i det sentrale London. Bygningen ligger like ved Lloyd's-bygningen og 30 St Mary Axe. Med sin karakteristiske skråstilte form har bygningen fått kallenavnet the Cheesegrater («Rivjernet»).[5] Planlagt ferdigstillelse er 2014. Med 50 etasjer og en høyde på 225 meter blir The Leadenhall Building the Citys høyeste bygning.[6]

Plan- og byggeprosessen[rediger | rediger kilde]

I 2001 arrangerte British Land en lukket konkurranse om å utvikle tomten 122 Leadenhall Street. På det tidspunkt sto det en 12-etasjers bygning fra 1960-tallet på stedet. Denne bygningen ville bli revet for å gi plass til den nye bygningen. I utviklingen av den nye bygningen måtte det tas hensyn til flere historiske bygninger i nærheten, blant annet kirkene St Helens og St Andrews. I tillegg måtte utsynet mot St Paul's-katedralen fra Fleet Street beholdes i tråd med de lokale bymyndighetenes retningslinjer.[7] Sommeren 2001 vant Richard Rogers Partnership (nå Rogers Stirk Harbour + Partners) og Arup konkurransen,[8] og i 2004 søkte British Land om tillatelse til å oppføre en 52-etasjers bygning på 122 Leadenhall Street.[9][10] Tillatelse ble gitt i 2005, og rivingen av den gamle bygningen startet i januar 2007.[11]

Selv om tillatelse forelå hadde British Land i desember 2006 ennå ikke avgjort om bygningen faktisk ville bli reist.[12] Men i mai 2007 ga styret i British Land klarsignal til å fortsette utviklingen av 122 Leadenhall Street.[13][14][15] Imidlertid ble prosjektet satt på vent i 2008. British Land sa at årsaken var lav etterspørsel etter kontorlokaler og økende byggekostnader.[16] Opprinnelig var byggingen planlagt fullført i september 2011. British Land hadde nå bestemt seg for å utsette ferdigstillelsen av prosjektet til tidligst 2012.[17] Da prosjektet ble stanset var den gamle bygningen revet og første fase av grunnarbeidene fullført.[18]

Mot slutten av 2010 kunngjorde British Land at de hadde inngått et samarbeid med Oxford Properties om å fortsette prosjektet i fellesskap, på en 50/50-basis. På dette tidspunkt var kostnadene til bygningen beregnet til å bli 340 millioner pund.[19][20][21][22][23] Byggearbeidene startet opp igjen i januar 2011. Senere samme år kunngjorde British Land og Oxford Properties at Laing O’Rourke var valgt som hovedentreprenør for The Leadenhall Building.[24][25] I juni 2013 hadde bygningen nådd sin fulle høyde.[26][27][28][29]

Watson Steel Structures leverte 18 100 tonn stål til bygningen. 17 000 tonn av stålet ble dekket med 90 minutters brannbeskyttelse.[30][31] Bygningen har 29 heiser og fem rulletrapper. 22 av heisene går utenpå bygningen og gir utsyn over området.[32][33][34]

Nordsiden er loddrett.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Flere alternative bygningsformer ble opprinnelig vurdert, særlig med tanke på de nærliggende bygninger og St Pauls-katedralen. Begrensningene som omgivelsene innebar førte til at en høy, men skrånende form ble valgt. Bygningen heller bort fra St Pauls når den sees fra Fleet Street. Bygningens grunnflate er stor, men er åpen og tilgjengelig for publikum.[35] Arkitekt Richard Rogers sa i et intervju med the Telegraph i juli 2013 at The Leadenhall Building inneholdt mye av tenkningen som arkitektene hadde gjort om urban design gjennom mange år. Blant annet åpner bygningen seg opp på gatenivå, slik at den blir en integrert del av gatebildet.[36]

Eie- og leieforhold[rediger | rediger kilde]

The Leadenhall Building eies i fellesskap av British Land Company PLC og Oxford Properties med 50 prosent hver.[37] Sommeren 2013 var over halvparten av arealene utleid, til selskapene Aon og Amlin.[38][39][40][41][42] I januar 2014 kunngjorde British Land at det var inngått leieavtale med selskapet Servcorp, mens det i juli 2014 ble kunngjort at det var inngått leieavtale med forsikringsselskapet Rothesay Life.[43][44]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Richard Rogers i the Telegraph, juli 2013
  2. ^ Etasjefordeling presentert på de offisielle hjemmesidene
  3. ^ Arkitektenes hjemmeside, juni 2013
  4. ^ Pressemelding fra British Land, juni 2013
  5. ^ Artikkel i The Guardian, juni 2013
  6. ^ Council on Tall Buildings and Urban Habitat, mai 2013
  7. ^ Arkitektenes omtale av bakgrunnen for bygningen
  8. ^ The Arup Journal, 2/2012, side 67
  9. ^ Byggesøknaden hos City of London, februar 2004
  10. ^ Omtale av byggesøknaden hos Skyscrapernews, februar 2004
  11. ^ The Arup Journal, 2/2012, side 67
  12. ^ The Guardian, desember 2006
  13. ^ Pressemelding fra British Land, mai 2007
  14. ^ Skyscrapernews omtale av British Lands beslutning, mai 2007
  15. ^ The Guardian, mai 2007
  16. ^ BBCs omtale av prosjektet, august 2008
  17. ^ The Guardian, august 2008
  18. ^ The Arup Journal, 2/2012, side 67
  19. ^ Pressemelding fra British Land, oktober 2010
  20. ^ Omtale av samarbeidet på Skyscrapernews, oktober 2010
  21. ^ Pressemelding fra British Land, desember 2010
  22. ^ The Arup Journal, 2/2012, side 68
  23. ^ The Guardians omtale av prosjektet, oktober 2010
  24. ^ Pressemelding fra British Land, august 2011
  25. ^ Omtale av kontrakten hos Skyscrapernews, august 2011
  26. ^ Pressemelding fra British Land, juni 2013
  27. ^ BBCs omtale av byggingen, juni 2013
  28. ^ Arkitektenes omtale av byggingen, juni 2013
  29. ^ Omtale av byggingen på de offisielle hjemmesidene, juni 2013
  30. ^ Omtale på stålprodusentens hjemmeside
  31. ^ Omtale av stålkontrakten på BBC, september 2012
  32. ^ Pressemelding fra KONE, desember 2011
  33. ^ Omtale av heiskontrakten på Skyscrapernews, desember 2011
  34. ^ The Leadenhall Building på Emporis
  35. ^ Arkitektene om konseptet bak bygningen
  36. ^ Richard Rogers i the Telegraph, juli 2013
  37. ^ Pressemelding fra British Land, juni 2013
  38. ^ Pressemelding fra British Land, mai 2011
  39. ^ Pressemelding fra British Land, november 2011
  40. ^ Pressemelding fra British Land, desember 2012
  41. ^ Pressemelding fra British Land, mai 2013
  42. ^ Council on Tall Buildings and Urban Habitat, mai 2013
  43. ^ Pressemelding fra British Land, januar 2014
  44. ^ Pressemelding fra British Land, juli 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Liste over Londons høyeste byggverk