Leadenhall-bygningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «The Leadenhall Building»)
Leadenhall-bygningen
Juli 2013. Sett fra øst.
LandStorbritannia
AdresseLeadenhall Street 122
StedCity of London
Bygget2008–2014
Formålkontorer, forretninger
Høyde225
Eier(e)British Land (50 %) og Oxford Properties (50 %)[1]
Etasjer50 (42 (47?) kontoretasjer)[2][3]
Kostnad340 000 000 britisk pund
ArkitektGraham Stirk (partner i Rogers Stirk Harbour + Partners)[4]
Eier(e)British Land (50 %) og Oxford Properties (50 %)[1]
Kart
Leadenhall-bygningen
51°30′50″N 0°04′56″V
Nettsted Offisielt nettsted

Leadenhall-bygningen er en skyskraper i City of London i det sentrale London. Bygningen ligger like ved Lloyd's-bygningen og 30 St Mary Axe. Med sin karakteristiske skråstilte form har bygningen fått kallenavnet «Cheesegrater» (rivjernet).[5] Med 50 etasjer og en høyde på 225 meter er Leadenhall Building den høyeste bygningen i City.[6]

Plan- og byggeprosessen[rediger | rediger kilde]

I 2001 arrangerte British Land en lukket konkurranse om å utvikle tomten 122 Leadenhall Street. På det tidspunkt sto det en 12-etasjers bygning fra 1960-tallet på stedet. Denne bygningen ville bli revet for å gi plass til den nye bygningen. I utviklingen av den nye bygningen måtte det tas hensyn til flere historiske bygninger i nærheten, blant annet kirkene St Helens og St Andrews. I tillegg måtte utsynet mot St Paul's-katedralen fra Fleet Street beholdes i tråd med de lokale bymyndighetenes retningslinjer.[7] Sommeren 2001 vant Richard Rogers Partnership (nå Rogers Stirk Harbour + Partners) og Arup konkurransen,[8] og i 2004 søkte British Land om tillatelse til å oppføre en 52-etasjers bygning på 122 Leadenhall Street.[9][10] Tillatelse ble gitt i 2005, og rivingen av den gamle bygningen startet i januar 2007.[11]

Selv om tillatelse forelå hadde British Land i desember 2006 ennå ikke avgjort om bygningen faktisk ville bli reist.[12] Men i mai 2007 ga styret i British Land klarsignal til å fortsette utviklingen av 122 Leadenhall Street.[13][14][15] Imidlertid ble prosjektet satt på vent i 2008. British Land sa at årsaken var lav etterspørsel etter kontorlokaler og økende byggekostnader.[16] Opprinnelig var byggingen planlagt fullført i september 2011. British Land hadde nå bestemt seg for å utsette ferdigstillelsen av prosjektet til tidligst 2012.[17] Da prosjektet ble stanset var den gamle bygningen revet og første fase av grunnarbeidene fullført.[18]

Mot slutten av 2010 kunngjorde British Land at de hadde inngått et samarbeid med Oxford Properties om å fortsette prosjektet i fellesskap, på en 50/50-basis. På dette tidspunkt var kostnadene til bygningen beregnet til å bli 340 millioner pund.[19][20][21][22][23] Byggearbeidene startet opp igjen i januar 2011. Senere samme år kunngjorde British Land og Oxford Properties at Laing O’Rourke var valgt som hovedentreprenør for The Leadenhall Building.[24][25] I juni 2013 hadde bygningen nådd sin fulle høyde.[26][27][28][29]

Watson Steel Structures leverte 18 100 tonn stål til bygningen. 17 000 tonn av stålet ble dekket med 90 minutters brannbeskyttelse.[30][31] Bygningen har 29 heiser og fem rulletrapper. 22 av heisene går utenpå bygningen og gir utsyn over området.[32][33][34][35]

Nordsiden er loddrett.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Flere alternative bygningsformer ble opprinnelig vurdert, særlig med tanke på de nærliggende bygninger og St Pauls-katedralen. Begrensningene som omgivelsene innebar førte til at en høy, men skrånende form ble valgt. Bygningen heller bort fra St Pauls når den sees fra Fleet Street. Bygningens grunnflate er stor, men er åpen og tilgjengelig for publikum.[36] Arkitekt Richard Rogers sa i et intervju med the Telegraph i juli 2013 at The Leadenhall Building inneholdt mye av tenkningen som arkitektene hadde gjort om urban design gjennom mange år. Blant annet åpner bygningen seg opp på gatenivå, slik at den blir en integrert del av gatebildet.[37]

Eie- og leieforhold[rediger | rediger kilde]

The Leadenhall Building eies i fellesskap av British Land Company PLC og Oxford Properties med 50 prosent hver.[38] Sommeren 2013 var over halvparten av arealene utleid, til selskapene Aon og Amlin.[39][40][41][42][43] I januar 2014 kunngjorde British Land at det var inngått leieavtale med selskapet Servcorp, mens det i juli 2014 ble kunngjort at det var inngått leieavtale med forsikringsselskapet Rothesay Life.[44][45]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Pressemelding fra British Land, juni 2013». Arkivert fra originalen 26. august 2013. Besøkt 6. august 2013. 
  2. ^ Richard Rogers i the Telegraph, juli 2013
  3. ^ Etasjefordeling presentert på de offisielle hjemmesidene Arkivert 24. juli 2013 hos Wayback Machine.
  4. ^ Arkitektenes hjemmeside, juni 2013 Arkivert 19. august 2014 hos Wayback Machine.
  5. ^ Wainwright, Oliver (16. juni 2013). «The Cheesegrater: Richard Rogers sprinkles the Square Mile». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 17. april 2019. 
  6. ^ «CTBUH Journal – Call for Papers | Council on Tall Buildings and Urban Habitat» (engelsk). Arkivert fra originalen 17. april 2019. Besøkt 17. april 2019. 
  7. ^ Arkitektenes omtale av bakgrunnen for bygningen Arkivert 13. april 2015 hos Wayback Machine.
  8. ^ «Publications - Arup». www.arup.com (engelsk). Besøkt 17. april 2019. 
  9. ^ «04/00111/FULEIA | Erection of a Class B1 office building with Class "A" retail uses at ground, mezzanine, second and third floor levels, ancillary parking and servicing facilities together with associated works. (95,979sq.m, 52 storeys). | 122 Leadenhall Street London EC3V 4SL». www.planning2.cityoflondon.gov.uk. Besøkt 17. april 2019. 
  10. ^ Omtale av byggesøknaden hos Skyscrapernews, februar 2004 Arkivert 28. august 2013 hos Wayback Machine.
  11. ^ «Publications - Arup». www.arup.com (engelsk). Besøkt 17. april 2019. 
  12. ^ Teather, David (16. desember 2006). «London's Square Mile high club». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 17. april 2019. 
  13. ^ «News and views». www.britishland.com (engelsk). Besøkt 17. april 2019. 
  14. ^ Skyscrapernews omtale av British Lands beslutning, mai 2007 Arkivert 6. august 2013 hos Wayback Machine.
  15. ^ Inman, Phillip (23. mai 2007). «British Land gives go-ahead to latest tower of London: the Cheese Grater». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 17. april 2019. 
  16. ^ BBCs omtale av prosjektet, august 2008
  17. ^ Wearden, Graeme (14. august 2008). «British Land: Property slump puts Cheesegrater in the freezer». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 17. april 2019. 
  18. ^ «Publications - Arup». www.arup.com (engelsk). Besøkt 17. april 2019. 
  19. ^ «Pressemelding fra British Land, oktober 2010». Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 6. august 2013. 
  20. ^ Omtale av samarbeidet på Skyscrapernews, oktober 2010 Arkivert 6. august 2013 hos Wayback Machine.
  21. ^ «News and views». www.britishland.com (engelsk). Besøkt 17. april 2019. 
  22. ^ «Publications - Arup». www.arup.com (engelsk). Besøkt 17. april 2019. 
  23. ^ Kollewe, Julia (25. oktober 2010). «'Cheesegrater' project revived as London office market recovers». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 17. april 2019. 
  24. ^ «News and views». www.britishland.com (engelsk). Besøkt 17. april 2019. 
  25. ^ Omtale av kontrakten hos Skyscrapernews, august 2011 Arkivert 28. august 2013 hos Wayback Machine.
  26. ^ «Pressemelding fra British Land, juni 2013». Arkivert fra originalen 26. august 2013. Besøkt 6. august 2013. 
  27. ^ «Ceremony to mark 'cheesegrater' work» (engelsk). 18. juni 2013. Besøkt 17. april 2019. 
  28. ^ Arkitektenes omtale av byggingen, juni 2013 Arkivert 19. august 2014 hos Wayback Machine.
  29. ^ Omtale av byggingen på de offisielle hjemmesidene, juni 2013 Arkivert 19. august 2014 hos Wayback Machine.
  30. ^ Omtale på stålprodusentens hjemmeside[død lenke]
  31. ^ «Steel contract for 'cheesegrater'» (engelsk). 17. september 2012. Besøkt 17. april 2019. 
  32. ^ «2007-09-10 KONE Secures an Order for the Leadenhall Building in London». www.kone.com. Besøkt 17. april 2019. 
  33. ^ «2011-12-02 KONE to deliver People Flow at The Leadenhall Building in London». www.kone.com. Besøkt 17. april 2019. 
  34. ^ Omtale av heiskontrakten på Skyscrapernews, desember 2011 Arkivert 28. august 2013 hos Wayback Machine.
  35. ^ «The Leadenhall Building, London | 149880 | EMPORIS». www.emporis.com. Besøkt 17. april 2019. 
  36. ^ Arkitektene om konseptet bak bygningen Arkivert 10. august 2013 hos Wayback Machine.
  37. ^ Glancey, Jonathan (15. juli 2013). «Towering genius: Richard Rogers at 80» (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 17. april 2019. 
  38. ^ «Pressemelding fra British Land, juni 2013». Arkivert fra originalen 26. august 2013. Besøkt 6. august 2013. 
  39. ^ «Pressemelding fra British Land, mai 2011». Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 6. august 2013. 
  40. ^ «Pressemelding fra British Land, november 2011». Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 6. august 2013. 
  41. ^ «Pressemelding fra British Land, desember 2012». Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 6. august 2013. 
  42. ^ «Pressemelding fra British Land, mai 2013». Arkivert fra originalen 29. juli 2013. Besøkt 6. august 2013. 
  43. ^ Council on Tall Buildings and Urban Habitat, mai 2013
  44. ^ «Pressemelding fra British Land, januar 2014». Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 16. august 2014. 
  45. ^ «Pressemelding fra British Land, juli 2014». Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 16. august 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Leadenhall-bygningen&oldid=23629034»