Wallingford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wallingford
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Distrikt: South Oxfordshire
Admin. grevskap: Oxfordshire
Seremon. grevskap: Oxfordshire
Status By (town)
Befolkning 6 496 (2001)

Wallingford er en liten by i Oxfordshire i det sørøstlige England. Den ligger ved et vadested (ford) ved Themsen, som normannerne brukte for å krysse elven under marsjen nordover under invasjonen i 1066. Byen er administrasjonssenter for South Oxfordshire. Den ligger på vestsiden av Themsen. Det går en omkring 275 meter lang stenbro over elven, og på den andre siden ligger Crowmarsh Gifford.

Historie[rediger | rediger kilde]

På grunn av byens strategiske beliggenhet ved et vadested har den vært befestet siden angelsaksisk tid eller tidliger. Den tilhørte kongeriket Wessex, og var der en viktig by med rett til å slå egen mynt. Fordi borgerne lot Vilhelm Erobreren krysse elven uten å gjøre motstand, fikk de spesielle privilegier av normannerne.

I november 1153 ble Wallingfordtraktaten signert i byen. Dermed endte borgerkrigen som hadde brutt ut etter Henrik Is død. Året etter gav Henrik II byen et kongelig charter, og den ble dermed en av de første byene i England som mottok et slikt, før blant annet London.

Walingford slott var kongelig residens unntil 1349, da svartedauden rammet området hardt. Det begynte å forfalle, og mye av steinen ble tatt til utvidelsen av Windsor slott. Under den engelske borgerkrigen ble det brukt som festning av rojalistene. De var beleiret der i 65 dager, og slottet var det siste rojalistiske forsvarsverk i regionen som falt. Oliver Cromwell beordret fullstendig ødeleggelse av slottet, og det er nå bare ubetydelige ruiner igjen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]