Morcar av Northumbria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Morcar (eller Morkere) av Northumbria (død etter 1087) var sønn av Ælfgar av Mercia, jarl av Mercia, bror av Edwin, jarl av Merica. Morcar var jarl av Northumbria fra 1065 til 1066 – kun et knapt år – da han på grunn av Vilhelm Erobrerens erobring av England ble avsatt og erstattet av normannere.

I 1065 gjorde befolkningen opprør mot den daværende jarlen, Toste Godwinson, grunnet hans harde lover og skatter. Toste ble erstattet av Morcar da han ikke en gang fikk støtte fra broren Harald Godwinson og deretter erklært lovløs. Toste slo seg da sammen med den norske kongen Harald Hardråde og var med på invasjonen av England i 1066 med den store norske flåten. Morcar og hans bror gikk i mot nordmennene med en hær og gikk på store tap i slaget ved Fulford.

I september da Morcar ble gjort oppmerksom på at hertug Vilhelm II av Normandie forberedte seg på å invadere England for å kreve den engelske tronen fra kong Harald Godwinson ga Morcar sin troskapsed til normanneren. Harald Hardråde og Toste invaderte York, noen km nord for Gate Fulford. For å hindre den norske invasjonen av England marsjerte Harald Godwinson nordover med hær fra London. Harald Hardråde og Toste Godwinson ble overfalt da de var uforberedt med en mindre hærstyrke. Både norskekongen som Toste ble drept i det tre dager lange slaget ved Stamford Bridge. Kun noen dager går Vilhelm II av Normandie i land ved Pevensey i Sussex. Harald Godwinson må øyeblikkelig marsjere 380 km sørover i full fart for å møte den nye trusselen. De møtes den 14. oktober 1066. Med en teknologisk overlegen og ikke minst uthvilt hær vinnet Vilhelm slaget ved Hastings og Harald Godwinson blir drept.

Etter å ha forsøkt å sikre den engelske kronen for en angelsakser, en arving ønsket av den avdøde kongen Edvard Bekjenneren, må brødrene Morcar og Edwin underkaste seg Vilhelm, men mister sine jarldømmer. De forsøker seg med et opprør i nordlige England i 1068, men mislykkes totalt.

Selv om brødrene fikk tilgivelse forsøkte Edwin på nytt å gjenreise et walisisk opprør mot normannerne. I 1071 gikk Morcar sammen med Hereward the Wake i et nytt desperat opprør mot Vilhelm Erobreren på øya Ely. Opprøret var døpt til å mislykkes og gjorde det også. Mens Hereward unnslapp med noen tilhengere inn i det ville og utilgjengelige våtområdene ble Morcar tatt til fange og satt i fangenskap hvor han senere dør.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, 1910–1911, en publikasjon som nå er offentlig tilgjengelig.
  • Freeman, E. A.: Norman Conquest and William Rufus vol. i.


Forgjenger:
 Toste Godwinson 
Jarler av Northumbria
Etterfølger:
 Copsi