Bishopsgate

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bishopsgate, i hjertet av Londons finasdistrikt. Her ses Tower 42, den høyeste bygningen i City.

Bishopsgate er ei gate i sentrale London. I romertida og middelalderen var Bishopsgate en av portene i Londons bymur. Den lå i krysset mellom dagens Bishopsgate og Camomile Street, og ledet ut mot den romerske vegen Ermine Street til Cambridge og York. Bishopsgate er den dag i dag begynnelsen på hovedvegen A10 mellom London og Yorkshire. På 600-tallet ble porten ombygd på initiativ av Londonbiskopen Eorconweald, og lenge hadde bispesetet rett til å skattlegge varetransporten gjennom Bishopsgate. Porten ble revet i 1760.

Mens bymuren ennå var noenlunde intakt, ble den delen av Bishopsgate som lå innafor murene kalt for Bishopsgate Within – til forskjell fra Bishopsgate Without på utsida. Mellom Bishopsgate og Aldgate går gata Bevis Marks.

I eller inntil Bishopsgate finner en Liverpool Street station, den kjente puben Dirty Dick's, Bishopsgate Institute og kirkene St Ethelburga's church og St Botolph without Bishopsgate. Først og fremst er likevel Bishopsgate et finansstrøk, der flere kjente finansinstitusjoner har sitt Londonkontor, bl.a. Royal Bank of Scotland, ABN AMRO og European Bank for Reconstruction and Development.

Her lå også handelshuset South Tea Company og det tradisjonsrike vertshuset London Tavern. Den gamle forretningsbanken Baring Brothers hadde sitt hovedkontor i Bishopsgate, inntil den gikk over ende på slutten av 1980-tallet etter en utro tjeners uhemma aksjespekulasjoner.

Det foreligger planer for en skyskraper – Bishopsgate Tower – i nordenden av gata.