Ludgate

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ludgate var i tidligere tider den vestligste av portene i Londons bymur. Et sagn forteller at porten ble bygd av kong Lud en gang før romerne inntok byen. Mer sannsynlig er det at navnet er avleda av «Floodgate», og at porten ble bygd for å hindre at elva Fleet flomma inn i byen.

Den franske kronikøren William de Jumieges beretter at Ludgate ble åpna for Wilhelm Erobreren av kollaboratører like etter slaget ved Hastings, og at Wilhelm først kunne innta byen etter harde gatekamper med londonerne.

Ludgate ble ombygd i 1215, mulig med stein fra hus som hadde tilhørt jøder som var blitt fordrevet fra riket, for da porten på nytt ble ombygd på 1600-tallet, kom det til syne stein med hebraiske bokstaver på. Som det var vanlig flere steder i London, tjente porthuset som fengsel. På slutten av 1300-tallet var Ludgate først og fremst et gjeldsfengsel.

Ludgate ble sammen med flere andre byporter revet i 1760 for å gi plass til den økende trafikken inn og ut av byen. Navnet lever videre i gata Ludgate Hill.