Frithjof Aslesen
| Frithjof Kossuth Aslesen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. okt. 1854[1][2][3] Christiania | ||
| Død | 27. aug. 1921[2][3] (66 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Frithjof Kossuth Aslesen (født 25. oktober 1854, død 27. august 1921) var en norsk arkitekt som har satt et visst preg på Oslo med mange leiegårder oppført under byggeboomen i 1890-årene.
Aslesen var sønn av tømmermester August Fredrik Aslesen. Han studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS).[4] I 1879, samme år som Balkeby brant, startet han egen arkitektpraksis i Kristiania, hvilket resulterte i en rekke gårder de neste par årene. Han var lite aktiv i Kristiania i perioden 1881–88, og ved folketellingen i 1885 var han registrert bosatt i Fredrikshald (Halden).[5]
Fra 1889 tegnet Aslesen mange bygårder i Kristiania. Disse har et visst spenn både geografisk og sosialt, fra arbeiderboliger til boliger for den øvre middelklasse. Som oftest fremviser bygningene en form for nyrenessanse, iblant med innslag av nybarokk. Etter at det stilnet av noe etter krakket i 1899, ble virksomheten mer konsentrert om å tegne villaer i Aker.
Aslesen var aktiv til det siste.
Bygninger i utvalg[rediger | rediger kilde]
(I Oslo med mindre annet er nevnt)
- Olsengården, hjørnegård i Ingelbrecht Knudssøns gate 1, mot Industrigata (1879)
- Leiegårder i Seilduksgata 14 og 16 (1880)
- Treetasjers leiegård i Motzfeldts gate 17 (1880)
- Sveitservilla i Pilestredet 91A (1884; noe ombygget ved Einar Engelstad etter brann i 1921)
- Hjørnegård i Kongegata 20, Larvik, ved Oskars gate (1884)
- Leiegård i Majorstuveien 20 (1889)
- Leiegårder i Markveien 24 og 26 (1890)
- Leiegård i Eiriks gate 1 (1890)
- Leiegård i Stensgata 1 (1891)
- Sveitservilla 2 1/2 etasjer i Fagerborggata 9 (1891)
- Leiegård i Rosenborggata 16, på hjørnet mot Schønings gate (1891)
- Leiegård i Thereses gate 39 (1891)
- Leiegård i Briskebyveien 72 (oppr. nr. 70) (1891)
- Leiegård i Thorvald Meyers gate 33–33B (1891)
- Leiegårder i Stensgata 3 og 5 (1892)
- Hjørnegård i Helgesens gate 66, ved Tromsøgata (1892)
- Sveitservilla 2 1/2 etasjer, Karlsborgveien 1 (1892–93)
- Hjørnegård i Industrigata 24 (1892–94)
- Leiegård i Stensgata 7 (1893)
- Leiegård i Inkognitogata 4 (1893)
- Hjørnegård i Briskebyveien 2, ved Riddervolds plass (1893)
- Leiegård i Vibes gate 22 (1893)
- Leiegård i Oslo gate 21, på hjørnet mot Clemens' gate (1893)[6]
- Leiegård i Seilduksgata 2, på hjørnet mot Steenstrups gate (1893)
- Leiegård i Sorgenfrigata 8 (1893)
- Dobbel leiegård i Josefines gate 28A–B (1894)
- Leiegård i Hegdehaugsveien 12 (1894)
- Leiegård i Schultz' gate 4, på hjørnet mot Ole Vigs gate (1894)
- Leiegård i Toftes gate 30, på hjørnet ved Schleppegrells gate (1894)[7]
- Leiegårder i Dannevigsveien 3–5 (1895)
- Leiegård i Mosseveien 6 (1895)
- Bolig- og forretningsgård i Frognerveien 1A-1B (1895–96)
- Leiegårder i Louises gate 18 og 20 (1896)
- Leiegård i Sorgenfrigata 33 (1896)
- Leiegård i Vibes gate 19 (1896, to bygninger på hver sin side av en bakgård)
- Leiegård i Tøyengata 27, på hjørnet ved Sørligata (1896)
- Ombygging av leiegård i Urtegata 22, på hjørnet ved Motzfeldts gate (1896)
- Leiegårder i Kingos gate 2 og 4 (1897)
- Leiegård i Balders gate 5 (1897)
- Frittliggende leiegård i Colletts gate 31 (1897)
- Leiegårdsvilla i Pilestredet 101 (1897)
- Frittliggende leiegård i Colletts gate 33 (1898, i samarbeid med Carl Konopka)
- Leiegårder i Bogstadveien 47 og Valkyriegata 2, på hvert sitt hjørne mot Jacob Aalls gate ved Valkyrie plass (1898)
- Leiegårder i Rosenborggata 4 og 6 (1898)
- Leiegård i Brageveien 1 (1898–99)
- Bolig- og forretningsgård i Bygdøy allé 62[8]
- Leiegård i Frognerveien 50 (1900)
- Leiegård i Alnafetgata 4 (1900)
- Et helt kvartal med leiegårder i Niels Juels gate 2 og 4 og Gabels gate 1 og 3 (1901–02; sistnevnte adresse er siden omregulert)
- Leiegård i Sorgenfrigata 37 (1902)
- Leiegård i Brageveien 5 (1905)
- Villa i Strømsborgveien 27 (1906)
- Teatersal for Kristiania Bryggeri i gårdsrommet på Olaf Ryes plass 11, kalt Grünerløkkens Folketeater (1907, i tilknytning til leiegård fra 1872), fra 1913 kalt Grünerløkkens Verdenstheater og så Parkteatret etter ombygging i 1918–22 ved Erik Glosimodt; ominnredet flere ganger siden)[9]
- Villa i Skøyenbakken 8 (1909)
- Fjøs og låvebygning på Munkerud (1910)
- Villa Aurvang, Guldbergs vei 3 (1913)
- Dobbeltvilla i Nygårds allé 6 (1914)
- Villa i Heggeliveien 45 (1915)
- Villa i Liaveien 10 (1918)
- Villa i Kjelsåsveien 29A (1920)
- Villa i Kongsveien 86 (1921, assistert av August Hansen)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 42155552[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Frithjof_Kossuth_Aslesen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID e7775f3e-fb92-49f7-b3e5-9baaa570ba25, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trond M.E. Dancke (2000). Norske arkitekter før 1914. Oslo: Norsk arkitekturmuseum. s. 12. ISBN 82-91773-06-8.
- ^ Folketelling 1885 (Digitalarkivet).
- ^ Datering ifølge Steigan. Bruun daterer oppføringen til 1891.
- ^ Datering ifølge Steigan. Bruun daterer oppføringen til 1891.
- ^ Kirsten Heiberg, red. (1998). Skarpsno: Fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel. s. 183.
- ^ Bruun (s. 59). Steigan opererer med navnet «Grünerløkkens Kinematograf» fra starten av.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Frithjof Aslesen (1854–1921) (Har også oppslag om mange av enkeltbygningene)
- Ole Daniel Bruun (2008). Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1945-8.
- Knut Are Tvedt, red. (2010). Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.