Bloudkova velikanka
| Bloudkova velikanka | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Sted |  Planica |
||
| Konstruktør, arkitekt | Stanko Bloudek, Janez Rožman, Joso Gorec | ||
| Åpnet | 1934 | ||
| Siste større ombygging | 2011-12 | ||
| K-punkt (bakkest.) | K125 (HS139), K95 (HS104) | ||
| Anerkjent bakkerekord | K120: 147,5 m -  Noriaki Kasai, 22. mars 1998 |
||
| Mesterskap, viktige renn | Skiflygingsuke, verdenscup | ||
Bloudkova velikanka (norsk: Bloudeks storbakke), offisielt Velika Rožman/Bloudkova skakalnica (Rožman/Bloudeks storbakke), tidligere bare kalt Velikanka (Storbakken), er en del av skihoppanlegget i Planica i Slovenia. Storbakken er oppkalt etter konstruktørene Stane Rožman og Stanko Bloudek. Den var verdens første skiflygingsbakke, og er senere brukt som storbakke. På 1990-tallet hadde bakken K-punkt 120 meter.[1] Etter at ovarennet falt sammen i 2001, sto bakken forfalt og ubrukbar i ti år. I juli 2011 startet arbeidet med å ombygge storbakken til et moderne hoppanlegg med storbakke K125 (HS139) og normalbakke K95 (HS104). Normalbakken skal erstatte den tidligere K90-bakken Normalna Bloudkova skakalnica. Det nye anlegget sto ferdig i oktober 2012, og er utstyrt med plastmatter slik at det skal kunne brukes også i sommerhalvåret.[2]
Innhold |
Historie [rediger]
Den første hoppbakken i Planica ble bygd før 1930. Sammen med Janez Rožman og Joso Gorec begynte Stanko Bloudek i 1931 å planlegge det som skulle bli verdens største hoppbakke. Bakken Velikanka, med K-punkt 85 meter, ble bygd i 1933 og åpnet med nasjonalt mesterskap i februar 1934. Under treningshopping i etterkant av det første internasjonale rennet i mars 1934 satte Birger Ruud (Norge) verdensrekord med 92 meter. De neste årene ble alle verdensrekorder på ett unntak nær satt i denne bakken. Østerrikeren Sepp Bradl ble historisk da han 15. mars 1936 hoppet 101 meter og var den første i verden som hoppet stående over 100 meter på ski.
Både Det internasjonale skiforbundet (FIS) og Norges Skiforbund var motstandere av rekordjaget i Planica, og sistnevnte nektet de norske hopperne å delta i rennet der Sepp Bradl brøt 100 metersgrensa i 1936.[3]
I et renn i bakken i 1941 med kun tyske og østerrikske deltakere forbedret tyske Rudi Gehring verdensrekorden til 118 meter.[4] Etter 2. verdenskrig var bakken forfalt, men den ble satt istand igjen, og det ble arrangert skiflygingsuker i 1947 og 1948. I 1948 satte sveitseren Fritz Tschannen den siste verdensrekorden i bakken med 120 meter. I rennene etter krigen fikk for øvrig ikke de tyske hopperne lov til å delta.
Bakkens beliggenhet gjorde at den ikke kunne utvides særlig mye mer, og Heini Klopfer-bakken i Oberstdorf, som ble tatt i bruk i 1950, overtok som verdensrekordbakke. Det ble fremdeles arrangert skiflygingsuker i Planica, men bakken tillot ikke like lange hopp som i skiflygingsbakken i Oberstdorf og etter hvert også i Kulm (Bad Mitterndorf) og Vikersund. I den siste skiflygingsuka i den opprinnelige skiflygingsbakken i Planica i 1966 forbedret tsjekkoslovakiske Jiří Raška bakkerekorden til 130 meter.
På 1960-tallet konstruerte brødrene Janez og Lado Gorišek en ny skiflygingsbakke i Planica, ikke langt unna den gamle bakken. Den nye bakken overtok Velikanka-navnet, og ble åpnet i 1969. Den satte Planica igjen på kartet som verdens mest kjente sted for skiflyging.
Den gamle skiflygingsbakken fortsatte som storbakke, og ble senere omdøpt til Bloudkova velikanka etter konstruktøren Stanko Bloudek. Den ble flere ganger brukt i verdenscupen, senest i 1998. Etter det siste verdenscuprennet forfalt imidlertid bakken, og ovarennet falt sammen i 2001. Etter ombyggingen i 2011/12 sto det nye anlegget med stor- og normalbakke ferdig i oktober 2012. De mindre hoppbakkene i Planica skal også fornyes, slik at anlegget i tillegg til skiflyginsbakken, storbakken og normalbakken i 2014 vil ha bakker med størrelse K78 (HS84), K60 (HS66), K45, K30 og K15.
Dagens bakkerekord i Bloudkova velikanka er 147,5 meter, satt av Noriaki Kasai (Japan) i det siste verdenscuprennet 22. mars 1998.
Bakkerekorder [rediger]
|
|
Se artikkelens diskusjonsside for informasjon om kildene til denne listen og rekordene.
Viktige renn [rediger]
Inkluderer verdenscuprenn eller tilsvarende.
Kilder/referanser [rediger]
Hovedkilder [rediger]
- Skisprungschanzen-Archiv: Planica (Velikanka) (besøkt 11. oktober 2012)
- Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6, s. 70-71 og 72-75
- Planica 1934-2011: All international competitions, all podium winners and competitors with the longest ski jumps and flights
- Liste over slovenske skiflygingsrekorder og bakkerekorder i Planica (slovensk)
Referanser [rediger]
- ^ Flere kilder oppgir bakkens K-punkt til 130 meter. Dette er en feil som ser ut til å ha opprinnelse i FIS' liste over homologerte (sertifiserte) hoppbakker. I den siste utgaven av lista der Bloudkova Velikanka er med, i desember 2003, er K-punkt oppgitt til 130 meter, mens det i tidligere utgaver hadde vært oppgitt til 120 meter. På dette tidspunktet var imidlertid bakken for lengst ute av bruk.
- ^ Skisprungschanzen-Archiv: New ski jumps in Planica ready! (9. oktober 2012, besøkt 11. oktober 2012)
- ^ Lengst gjennom lufta s. 73-74
- ^ Skispringen.com: Weltrekord Skifliegen - complete list (foruminnlegg 5. mars 2009, redigert 16. juni 2009)
- ^ Egentlig østerriker, men konkurrerte for Tyskland ettersom Østerrike var blitt annektert av Tyskland 12. mars 1938. Se Anschluss.
- ^ Egentlig etnisk tysk tsjekker, men konkurrerte for Tyskland etter at Sudetenland var blitt annektert av Tyskland gjennom Münchenavtalen høsten 1938.
|
|||||||||||
