Bloudkova velikanka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Bloudkova Velikanka)
Gå til: navigasjon, søk
Bloudkova velikanka
Det moderne hoppanlegget, oktober 2012
Det moderne hoppanlegget, oktober 2012
Sted Slovenia Planica
Konstruktør, arkitekt Stanko Bloudek, Janez Rožman, Joso Gorec
Åpnet 1934
Siste større ombygging 2011-12
K-punkt (bakkest.) K125 (HS139), K95 (HS104)
Anerkjent bakkerekord K120: 147,5 m - Japan Noriaki Kasai, 22. mars 1998
Mesterskap, viktige renn Skiflygingsuke, verdenscup
Den daværende skiflygingsbakken i mars 1960. Til venstre den gamle normalbakken.
Foto: Jože Gal

Bloudkova velikanka (norsk: Bloudeks storbakke), offisielt Velika Rožman/Bloudkova skakalnica (Rožman/Bloudeks storbakke), tidligere bare kalt Velikanka (Storbakken), er en del av skihoppanlegget i Planica i Slovenia. Storbakken er oppkalt etter konstruktørene Stane Rožman og Stanko Bloudek. Den var verdens første skiflygingsbakke, og er senere brukt som storbakke. På 1990-tallet hadde bakken K-punkt 120 meter.[1] Etter at ovarennet falt sammen i 2001, sto bakken forfalt og ubrukbar i ti år. I juli 2011 startet arbeidet med å ombygge storbakken til et moderne hoppanlegg med storbakke K125 (HS139) og normalbakke K95 (HS104). Normalbakken skal erstatte den tidligere K90-bakken Normalna Bloudkova skakalnica. Det nye anlegget sto ferdig i oktober 2012, og er utstyrt med plastmatter slik at det skal kunne brukes også i sommerhalvåret.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første hoppbakken i Planica ble bygd før 1930. Sammen med Janez Rožman og Joso Gorec begynte Stanko Bloudek i 1931 å planlegge det som skulle bli verdens største hoppbakke. Bakken Velikanka, med K-punkt 85 meter, ble bygd i 1933 og åpnet med nasjonalt mesterskap i februar 1934. Under treningshopping i etterkant av det første internasjonale rennet i mars 1934 satte Birger Ruud (Norge) verdensrekord med 92 meter. De neste årene ble alle verdensrekorder på ett unntak nær satt i denne bakken. Østerrikeren Sepp Bradl ble historisk da han 15. mars 1936 hoppet 101 meter og var den første i verden som hoppet stående over 100 meter på ski.

Både Det internasjonale skiforbundet (FIS) og Norges Skiforbund var motstandere av rekordjaget i Planica, og sistnevnte nektet de norske hopperne å delta i rennet der Sepp Bradl brøt 100 metersgrensa i 1936.[3]

I et renn i bakken i 1941 med kun tyske og østerrikske deltakere forbedret tyske Rudi Gehring verdensrekorden til 118 meter.[4] Etter 2. verdenskrig var bakken forfalt, men den ble satt istand igjen, og det ble arrangert skiflygingsuker i 1947 og 1948. I 1948 satte sveitseren Fritz Tschannen den siste verdensrekorden i bakken med 120 meter. I rennene etter krigen fikk for øvrig ikke de tyske hopperne lov til å delta.

Bakkens beliggenhet gjorde at den ikke kunne utvides særlig mye mer, og Heini Klopfer-bakken i Oberstdorf, som ble tatt i bruk i 1950, overtok som verdensrekordbakke. Det ble fremdeles arrangert skiflygingsuker i Planica, men bakken tillot ikke like lange hopp som i skiflygingsbakken i Oberstdorf og etter hvert også i Kulm (Bad Mitterndorf) og Vikersund. I den siste skiflygingsuka i den opprinnelige skiflygingsbakken i Planica i 1966 forbedret tsjekkoslovakiske Jiří Raška bakkerekorden til 130 meter.

På 1960-tallet konstruerte brødrene Janez og Lado Gorišek en ny skiflygingsbakke i Planica, ikke langt unna den gamle bakken. Den nye bakken overtok Velikanka-navnet, og ble åpnet i 1969. Den satte Planica igjen på kartet som verdens mest kjente sted for skiflyging.

Den gamle skiflygingsbakken fortsatte som storbakke, og ble senere omdøpt til Bloudkova velikanka etter konstruktøren Stanko Bloudek. Den ble flere ganger brukt i verdenscupen, senest i 1998. Etter det siste verdenscuprennet forfalt imidlertid bakken, og ovarennet falt sammen i 2001. Etter ombyggingen i 2011/12 sto det nye anlegget med stor- og normalbakke ferdig i oktober 2012. De mindre hoppbakkene i Planica skal også fornyes, slik at anlegget i tillegg til skiflyginsbakken, storbakken og normalbakken i 2014 vil ha bakker med størrelse K78 (HS84), K60 (HS66), K45, K30 og K15.

Dagens bakkerekord i Bloudkova velikanka er 147,5 meter, satt av Noriaki Kasai (Japan) i det siste verdenscuprennet 22. mars 1998.

Bakkerekorder[rediger | rediger kilde]

Dato Navn Lengde
4. februar 1934 Jugoslavia Franc Palme 55 m
4. februar 1934 Jugoslavia Franc Palme 60 m
1934 Norge Per Jonson 78 m
1934 Norge Birger Ruud 78 m
1934 Norge Sigmund Ruud 81 m
1934 Norge Sigmund Ruud 82 m
1934 Østerrike Gregor Höll 83 m
1934 Norge Sigmund Ruud 86,5 m
25. mars 1934 Norge Birger Ruud 92 m Verdensrekord
14. mars 1935 Norge Reidar Andersen 93 m Verdensrekord
15. mars 1935 Polen Stanisław Marusarz 95 m Verdensrekord
15. mars 1935 Norge Reidar Andersen 98 m Verdensrekord
15. mars 1935 Norge Reidar Andersen 99 m Verdensrekord
15. mars 1936 Østerrike Sepp Bradl 101 m Verdensrekord
Dato Navn Lengde
1938 Østerrike Sepp Bradl 107 m Verdensrekord
1941 Tyskland Rudi Gering 108 m Verdensrekord
1941 Tyskland Rudi Gering 118 m Verdensrekord
1948 Sveits Fritz Tschannen 120 m Verdensrekord
1957 Tyskland Helmut Recknagel 120 m
1957 Tyskland Helmut Recknagel 124 m
1960 Øst-Tyskland Helmut Recknagel 124,5 m
1960 Øst-Tyskland Helmut Recknagel 127 m
1966 Tsjekkoslovakia Jiří Raška 129 m
1966 Tsjekkoslovakia Jiří Raška 130 m
20. mars 1976 Sverige Lennart Elimä 132 m
22. mars 1981 Østerrike Armin Kogler 134 m
27. mars 1993 Japan Noriaki Kasai 145,5 m
22. mars 1998 Japan Noriaki Kasai 147,5 m

Se artikkelens diskusjonsside for informasjon om kildene til denne listen og rekordene.

Viktige renn[rediger | rediger kilde]

Inkluderer verdenscuprenn eller tilsvarende.

Dato Vinner Andre Tredje Type renn
4. februar 1934 Jugoslavia Franc Palme Jugoslavia Bogo Šramel Jugoslavia Gregor Klančnik Åpningsrenn/jugoslavisk mesterskap
25. mars 1934 Norge Birger Ruud Norge Sigmund Ruud Østerrike Gregor Höll Internasjonalt renn
14.-17. mars 1935 Polen Stanisław Marusarz Tsjekkoslovakia Antonín Bartoň Sveits Marcel Reymond Internasjonal konkurranse (skiflygingsuke)
10.-15. mars 1936 Østerrike Sepp Bradl Østerrike Gregor Höll Østerrike Rudolf Rieger Internasjonal konkurranse (skiflygingsuke)
14.-15. mars 1938 Østerrike Sepp Bradl Tyskland Hans Wiedemann Østerrike Walter Delle Karth Internasjonal konkurranse (skiflygingsuke)
16.-17. mars 1940 Tyskland Sepp Bradl[5] Tyskland Gustl Berauer[6] Tyskland Paul Häckel Skiflygingsuke
26. februar-1. mars 1941 Tyskland Rudi Gering Tyskland Paul Krauß Tyskland Hans Lahr Skiflygingsuke
17.-24. mars 1947 Jugoslavia Rudi Finžgar Sveits Charles Blum Sveits Fritz Tschannen Skiflygingsuke
13.-17. mars 1948 Sveits Fritz Tschannen Sveits Jean Zurbriggen Sveits Charles Blum Skiflygingsuke
14.-17. mars 1950 Jugoslavia Janez Polda Jugoslavia Rudi Finžgar Norge Sverre Stenersen Skiflygingsstudie (skiflygingsuke)
13.-14. mars 1954 Finland Ossi Laaksonen Norge Jack Alfredsen Finland Hemmo Silvennoinen Skiflygingsuke
8.-10. mars 1957 Vest-Tyskland Helmut Recknagel Finland Eino Kirjonen Finland Pekka Tirkkonen Skiflygingsuke
25.-27. mars 1960 Øst-Tyskland Helmut Recknagel Norge Arne Larsen Finland Raimo Vitikainen Skiflygingsuke
22.-24. mars 1963 Øst-Tyskland Dieter Bokeloh Øst-Tyskland Dietmar Klemm Øst-Tyskland Veit Kührt Skiflygingsuke
25.-27. mars 1966 Tsjekkoslovakia Jiří Raška Sovjetunionen Mihail Veretennikov Øst-Tyskland Dieter Neuendorf Skiflygingsuke
24. mars 1968 Tsjekkoslovakia Jiří Raška Tsjekkoslovakia Josef Matouš Østerrike Willi Schuster Janez Polda Memorial
23.-24. mars 1973 Sveits Walter Steiner Øst-Tyskland Heinz Wosipiwo Tsjekkoslovakia Josef Matouš Janez Polda Memorial
12. april 1975 Østerrike Toni Innauer Østerrike Rudi Wanner Jugoslavia Janez Loštrek Kongsberg Cup
13. april 1975 Østerrike Willi Pürstl Jugoslavia Bogdan Norčič Østerrike Rudi Wanner Janez Polda Memorial
20. mars 1976 Østerrike Hans Wallner Jugoslavia Bogdan Norčič Vest-Tyskland Peter Leitner Kongsberg Cup
21. mars 1976 Avlyst Janez Polda Memorial
19. mars 1978 Vest-Tyskland Peter Leitner Jugoslavia Bogdan Norčič Jugoslavia Marko Mlakar Janez Polda Memorial
22. mars 1980 Østerrike Hubert Neuper Østerrike Armin Kogler Østerrike Hans Millonig Verdenscup
22. mars 1981 Norge Dag Holmen-Jensen Østerrike Armin Kogler Østerrike Alfred Groyer Verdenscup
28. mars 1982 Norge Ole Bremseth Østerrike Hubert Neuper Italia Massimo Rigoni Verdenscup
27. mars 1983 Jugoslavia Primož Ulaga Canada Horst Bulau Østerrike Richard Schallert Verdenscup
25. mars 1984 Tsjekkoslovakia Pavel Ploc Norge Vegard Opaas Polen Piotr Fijas Verdenscup
23. mars 1986 Østerrike Ernst Vettori Østerrike Andreas Felder Finland Matti Nykänen Verdenscup
27. mars 1988 Jugoslavia Primož Ulaga Jugoslavia Rajko Lotrič Frankrike Didier Mollard Verdenscup
26. mars 1989 Øst-Tyskland Jens Weißflog Norge Kent Johanssen Østerrike Andreas Felder Verdenscup
24. mars 1990 Italia Roberto Cecon Finland Ari-Pekka Nikkola Øst-Tyskland Jens Weißflog Verdenscup
25. mars 1990 Finland Ari-Pekka Nikkola Vest-Tyskland Dieter Thoma Jugoslavia Primož Ulaga Verdenscup
28. mars 1992 Østerrike Østerrike
Andreas Felder
Martin Höllwarth
Werner Rathmayr
Heinz Kuttin
Tyskland Tyskland
Christof Duffner
Andreas Scherer
Ralph Gebstedt
Jens Weißflog
Finland Finland
Ari-Pekka Nikkola
Toni Nieminen
Raimo Ylipulli
Risto Laakonen
Verdenscup, lagkonkurranse
29. mars 1992 Østerrike Andreas Felder Østerrike Heinz Kuttin Finland Toni Nieminen Verdenscup
27. mars 1993 Japan Japan
Masahiko Harada
Noriaki Kasai
Takanobu Okabe
Naoki Yasuzaki
Norge Norge
Roar Ljøkelsøy
Bjørn Myrbakken
Helge Brendryen
Espen Bredesen
Slovenia Slovenia
Robert Meglič
Matjaž Zupan
Urban Franc
Samo Gostiša
Verdenscup, lagkonkurranse
28. mars 1993 Norge Espen Bredesen Østerrike Andreas Goldberger Tyskland Christof Duffner Verdenscup
12. desember 1993 Tyskland Jens Weißflog Østerrike Andreas Goldberger Norge Espen Bredesen Verdenscup
9. desember 1995 Finland Finland
Jani Soininen
Mika Laitinen
Ari-Pekka Nikkola
Janne Ahonen
Japan Japan
Jinya Nishikata
Kenji Suda
Hiroya Saitō
Masahiko Harada
Norge Norge
Espen Bredesen
Eirik Halvorsen
Roar Ljøkelsøy
Lasse Ottesen
Verdenscup, lagkonkurranse
10. desember 1995 Finland Mika Laitinen Norge Roar Ljøkelsøy Finland Janne Ahonen Verdenscup
21. mars 1998 Japan Kazuyoshi Funaki Slovenia Primož Peterka Japan Hiroya Saitō Verdenscup
22. mars 1998 Japan Noriaki Kasai Japan Hiroya Saitō Østerrike Martin Höllwarth Verdenscup

Kilder/referanser[rediger | rediger kilde]

Hovedkilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Flere kilder oppgir bakkens K-punkt til 130 meter. Dette er en feil som ser ut til å ha opprinnelse i FIS' liste over homologerte (sertifiserte) hoppbakker. I den siste utgaven av lista der Bloudkova Velikanka er med, i desember 2003, er K-punkt oppgitt til 130 meter, mens det i tidligere utgaver hadde vært oppgitt til 120 meter. På dette tidspunktet var imidlertid bakken for lengst ute av bruk.
  2. ^ Skisprungschanzen-Archiv: New ski jumps in Planica ready! (9. oktober 2012, besøkt 11. oktober 2012)
  3. ^ Lengst gjennom lufta s. 73-74
  4. ^ Skispringen.com: Weltrekord Skifliegen - complete list (foruminnlegg 5. mars 2009, redigert 16. juni 2009)
  5. ^ Egentlig østerriker, men konkurrerte for Tyskland ettersom Østerrike var blitt annektert av Tyskland 12. mars 1938. Se Anschluss.
  6. ^ Egentlig etnisk tysk tsjekker, men konkurrerte for Tyskland etter at Sudetenland var blitt annektert av Tyskland gjennom Münchenavtalen høsten 1938.