Sepp Bradl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sepp Bradl under VM 1939

Josef Bradl, ofte kalt Sepp eller Bubi / Buwi Bradl, (født 8. januar 1918 i Wasserburg am Inn i Bayern, død 3. mars 1982 i Innsbruck) var en østerriksk skihopper, kombinertløper, alpinist og skihopptrener. Han er mest kjent som spesialhopper – han ble verdensmester i 1939, og var den første som hoppet stående over 100 meter på ski. Han vant også den første tysk-østerrikske hoppuka i 1953. Sepp Bradl representerte SC Bischofshofen.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bradl var født i Bayern i Tyskland, men familien flyttet til Østerrike da han var to år, og han vokste opp i Mühlbach am Hochkönig i delstaten Salzburg. Som 15-åring i 1933 hoppet han første gang over 50 meter, og samme år ble han for første gang tatt ut til å hoppe utenlands, i Davos i Sveits. I februar 1936 i Garmisch-Partenkirchen deltok han for første gang i OL. Under trening foran mesterskapet falt han og pådro seg hjernerystelse, og fikk startforbud av sykehuslegen, men han deltok likevel og ble nummer 19 i spesialhopprennet.

Tre uker etter OL deltok han i skiflygingsuka i kjempebakken i Planica. I rennet der de norske hopperne var tilstede men ble nektet å konkurrere av Norges Skiforbund[1], brøt Sepp Bradl 100-metersgrensa med et hopp på 101 meter[2] 15. mars 1936. To år senere forbedret han verdensrekorden samme sted til 107 meter. Bradl deltok i VM i Chamonix i 1937 og Lahtis i 1938, og ble nummer 5 og 4. Han ble verdensmester i Zakopane i 1939. I VM i Cortina d'Ampezzo i 1941, som etter krigen ble annullert, ble han nummer 5. I de to siste mesterskapene konkurrerte han for Tyskland, etter at Østerrike var blitt annektert av Tyskland 12. mars 1938. (Se Anschluss.)

Han var tatt ut til OL i Oslo i 1952, men falt igjen på trening og kunne ikke delta. Han vant den første tysk-østerrikske hoppuka, som ble arrangert i januar 1953. I de neste tre Hoppukene ble han henholdsvis nummer 3, 4 og 2. Han vant to renn i Hoppuka, i Innsbruck 6. januar 1953 og i Bischofshofen 6. januar 1954. I VM i Falun i 1954 ble han nummer 10, i OL i Cortina d'Ampezzo i 1956 ble han nummer 12.

Sepp Bradl ble østerriksk mester i spesielt hopp i 1938, 1941, 1947, 1948, 1951, 1952, 1953, 1954 og 1956, og i kombinert i 1955. Han ble tysk mester i spesielt hopp i 1939 og 1941. Han ble også østerriksk juniormester i trippelkombinasjon (skihopping, langrenn og utfor) i 1936 og 1938, og vant flere regionale mesterskap i trippelkombinasjon, kombinert og spesielt hopp. Han la opp i 1956, og ble året etter trener for det østerrikske hopplandslaget. Den stillingen hadde han fram til 1972, bare avbrutt av en kort periode som sveitsisk landslagstrener.

Sammen med kona Paula var Sepp Bradl forpakter av gjestehuset Mandlwandhaus i Mühlbach am Hochkönig fra 1946 til 1952. Deretter og fram til hans død eide og drev de gjestehuset Rupertihaus samme sted. Han døde på sykehus i Innsbruck av strupehodekreft 3. mars 1982.

Hoppanlegget Sepp-Bradl-Stadion i Bischofshofen er oppkalt etter ham. Anlegget omfatter storbakken Paul Ausserleitner-bakken (Paul-Ausserleitner-Schanze), som brukes i Hoppuka, Laidereggbakken (Laidereggschanze) og Barnebakken (Kinderschanze). Utenfor skistadionet står et minnesmerke over ham.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mein Weg zum Weltmeister. Schlüsselverlag, Innsbruck 1948. (selvbiografi med forord av Hans Hofmann)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Hovedkilde[rediger | rediger kilde]

Andre kilder/referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6, s. 72-75
  2. ^ Flere kilder oppgir lengden til 101,5 meter, men 101 meter er det korrekte. Se også Skispringen.com: Weltrekord Skifliegen - complete list (foruminnlegg 5. mars 2009, redigert 16. juni 2009).