UHB 5–6
| UHB 5–6 NSB type XXIXa / XXIXb | |||
|---|---|---|---|
 Nr. 7 «Prydz» med museumstog ved Fossum stasjon. | |||
| Informasjon | |||
| Type | XXIXa, XXIXb | ||
| Akselrekkefølge | 1'C1' | ||
| Sporvidde | 750 mm | ||
| Fabrikant | Hartmann, Henschel | ||
| Byggeår | 1924–1950 | ||
| Antall | 3 stk | ||
| Baneselskap | UHB, NSB | ||
| Tjenesteår | 1924–1961 | ||
| Nummerserie | 5–7 | ||
| Navngitte enheter | 5 «Bjørkelangen» 6 «Høland» 7 «Prydz» | ||
| Bevarte lok | alle | ||
| Tekniske spesifikasjoner | |||
| Lengde over bufferne | 7988 mm | ||
| Fast hjulstand | 1830 mm | ||
| Drivhjuldiameter | 824 mm | ||
| Sylinderdiameter | a: 280, b: 260 mm | ||
| Sylinderslag | 400 mm | ||
| Sylinderantall | 2 | ||
| Kjelovertrykk | 12,0 kg/cm² | ||
| Ristflate | 0,67 m² | ||
| Heteflate | 41,4 m² | ||
| Overheteflate | 11,3 m² | ||
| Tillatt hastighet forover | 35 km/t | ||
| Tillatt hastighet bakover | 35 km/t | ||
| Adhesjonsvekt | 15,5 tonn | ||
| Tjenestevekt | 20,5 tonn | ||
| Materialvekt lok | 16,2 tonn | ||
| Kullbeholdning | 0,5 tonn | ||
| Vannforråd | 2,1 tonn | ||
Urskog-Hølandsbanens (UHB) damplokomotiver nummer 5–6 med akselrekkefølge 1'C1' ble bygget av Sächsische Maschinenfabrik (Hartmann) i Chemnitz i Tyskland i 1924 og 1925. I 1945 ble banen overtatt av NSB og lokomotivene ble benevnt NSB type XXIXa. I 1950 ble et tredje lokomotiv, nummer 7, bygget av Henschel & Sohn i Kassel og ble benevnt NSB type XXIXb. Dette ble det aller siste damplokomotivet levert til NSB. Alle tre lokene ble utrangert i 1961, året etter at banen var lagt ned, og nummer 6 «Høland» og 7 «Prydz» benyttes i dag i museumstog på banen, mellom Sørumsand og Fossum.
Nr. 5 D/L «Bjørkelangen»
[rediger | rediger kilde]Lok nr. 5, også kjent som D/L «Bjørkelangen», ble 1. november 1961 overtatt av linjeforeningen A/F Smørekoppen ved Norges tekniske høgskole (NTH), i dag Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim for 1 krone,[1] og har siden 25. oktober 1969 stått på sin nåværende plassering under et glasstak på Gløshaugen.[2]
Lokomotivet er kjørbart, men dampkjelen er i ustand. Derfor kjøres det nå med tørrdamp fra det sentrale trykkluftnettet på NTNU, og alle de bevegelige delene i kraftoverføringen fungerer. Smøreguttene la i 2009 ned mange timer i arbeidet med å installere rør og tank for tørrdamp.[trenger referanse]
.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Da 'Tertitten' inntok Trondheim». Indre Smaalenenes Avis. 13. november 1961. s. 3.
- ^ «Bjørkelangen har fått en venn». På Sporet. 9. Norsk Jernbaneklubb. november 1972. s. 21.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bjerke, Thor; Hansen, Trond B.; Johansson, Erik W.; Sando, Svein E. (1987). Damplokomotiver i Norge. Norsk Jernbaneklubb. s. 259, 294–295. ISBN 82-90286-09-0.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- XXIX[død lenke] – NJK Materielldatabasen
- XXIX – Jernbane.net
- Lok 5 Bjørkelangen står klart til avgang Digitalt Museum, besøkt 30. juli 2014
- Video av Bjørkelangen som kjører
- Den korteste togturen på Gløshaugen Arkivert 5. oktober 2016 hos Wayback Machine. på NTNU Tech Zone, besøkt 3. oktober 2016