Cytologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Cytologi er et eget fag innen biologiske fag som omfatter læren om studier av celler, som kan være farget, slik de ser ut på et utstryk under et mikroskop.

Den vanligste cytologiske prøven er avskrap fra livmorhalsen som taes enten på grunn av underlivsplager, eller som del av det offentlige screeningprogrammet. Denne prøven kan vise forandringer på grunn av livmorhalskreft eller den kan avsløre forandringer som kan utvikle seg til slik kreft. Det er vanlig å bruke en trepinne eller en børste som gnies mot overflaten av livmorhalsen der slimhinnen går over fra å bestå av flate celler i skjeden, til slimhinnen som i livmoren er mykere og løsere. Det er i overgangen mellom disse typene slimhinne den vanlige livmorhalskreften dannes.

Det er også mulig å sentrifugere væsker for å studere celler fra urin, ascites,(væske fra bukhulen), pleuravæske (væske fra lungehulene), cerebrospinalvæske (væske mellom hjernehinnene) og så videre.

Ved undersøkelse av kuler som kan være kreft kan det være aktuelt å ta "punksjonscytologisk prøve", det vil si at en nål/sprøytespiss stikkes inn i kulen. Enkelte ganger er det nødvendig med undertrykk, men oftest er det tilstrekkelig kun å skyve sprøytespissen med raske bevegelser i kulen. Materialet sprøytes så ut på ut på en glassplate / objektglass. Når dette er farget studeres cellene under mikroskop, gjerne av en spesialist i patologi.

Ved cytologisk undersøkelse kan det bestemmes forskjellige typer celler etter hvor de kommer fra, og det kan sees tegn på betennelse eller kreftforandringer.