Genmodifisert mat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Genmodifisert mat skiller seg fra naturlig mat ved at den har fått tilført et gen fra en annen art av plante, dyr eller bakterie. Prosessen skjer ofte gjennom innskyting av et gen, noe som fører til en endring i arveegenskapene. Denne genteknologien gjør planten i stand til for eksempel å tåle kulde, sprøytemidler eller insekter, eller de kan selv begynne å produsere insektgift.

Forsknings- og utviklingsavdelingen i selskapet Monsanto var de første som klarte å modifisere planteceller i 1982. Monsanto startet dyrkingsforsøk i 1987. Produktet, kalt Roundup Ready soybean, ble kommersielt tilgjengelig på markedet i 1991. De modifiserte plantene blir patentbelagte, i motsetning til de naturlige. Plantene eies da av rettighetshaver.

Irland var det første landet i Europa som forbød produksjon av genmodifisert mat og tilbyr i tillegg frivillig merking av GM-frie produkter. Dette ble bestemt 13. oktober 2009 av regjeringkoalisjonen mellom sentrum/høyrepartiet Fianna Fáil og partiet De grønne.[1]

Ifølge Bioteknologinemnda er det fire grunner til å genmodifisere mat:

  • Økte avlinger
  • Sterkere avlinger
  • Bedre næringsinnhold
  • Bedre smak, konsistens eller utseende

Bioteknologinemnda har uttalt at «Til nå har resultatene fra genteknologisk forskning på matvareorganismer i første rekke kommet matprodusentene til gode, men det er håp om at forskning og utvikling etter hvert vil gi både mer mat og mat som smaker bedre, har bedre næringsinnhold og minsker risiko for allergiske reaksjoner».[2]

Dyrking av GMO i verden[rediger | rediger kilde]

I 2008 ble genmanipulerte planter dyrket på 1,25 millioner km², eller nær fire ganger Norges landareal og tilsvarende det totale landarealet til Frankrike og Tyskland til sammen. 3 land står for 80% av verdensproduksjonen. USA står alene for 50 % av produksjonen, mens Brasil og Argentina samlet produserer 30%. India, Canada og Kina produserer tilsammen 15%.[3]

Dyrkingsarealet har økt jevnt de siste ti årene. GM planter ble dyrket i 25 land. Dyrkinga i Europa er avgrenset, med et totalt areal på ca. 1000 km² (1 million dekar/mål) hvorav storparten finnes i Spania.[4]

Soya sto for halve det globale arealet i 2008, og ellers er det bare mais, bomull og oljeraps som brukes i vesentlig omfang. Mais er den eneste GM planta som blir dyrket i Europa.

Den offisielle fremgangsmåte i vurdering av et ansøkt genmodifisert produkt[rediger | rediger kilde]

Norge er tilsluttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organismer (GMO) og avledete produkter. Dermed får Norge alle GMO-saker som søkes godkjent i EU/EØS-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer i løpet av godkjenningsprosessen.

Genmodifisert mat i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge regulerer genteknologiloven bruken av genmodifiserte organismer og matvarer.[5] I loven står det at fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer skal foregå på en etisk forsvarlig måte, det skal være nyttig for samfunnet', og det skal være i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling.

Genmodifiserte matvarer som skal selges i Norge, må godkjennes av Mattilsynet. Det er Miljøverndepartementet som sammen med Direktoratet for naturforvaltning (DN) har ansvaret for miljørisikovurderingen i Norge.

Diverse vurderinger[rediger | rediger kilde]

Fundamentet for helserisikovurderingene av GMO består av en sammenligning av ulike forskjeller mellom modifiserte og umodifiserte organismer med tilsvarende genetisk bakgrunn («vesentlig likhet»). Ved påviste endringer blir det foretatt en vurdering av om dette kan medføre helsemessige konsekvenser. Det blir da utført en tradisjonell risikovurdering av den introduserte egenskapen, for eksempel et nytt protein, på lik linje med kjemiske og biologiske stoffer.

I faggruppens miljørisikovurderinger av transgene planter vurderes det blant annet om genmodifiseringen har medført endringer i kulturplantens tilpassingsevne i form av økt motstandsdyktighet på jordbruksarealer, eller økt risiko for etablering av forvillede populasjoner utenfor dyrkingsområder. Videre vurderes potensialet for spredning av genmodifisert materiale til andre organismer, både til andre planter eller til bakterier. Risikovurderingen diskuterer også effekter på målorganismene (f.eks bekjempelse av et skadeinsekt) for genmodifiseringen, og mulige ikke-tilsiktede effekter på andre organismer, inkludert rødlistede (truede og nær truede) arter. Videre vurderes effekter på jordlevende organismer og jordmiljø, samt mulige miljøeffekter av endret landbrukspraksis. Det foretas i tillegg en vurdering av søkers forslag til overvåkingsplan.

Merking og bruk av GMO i Norge[rediger | rediger kilde]

Norge fører i forhold til flere andre land en relativt restriktiv politikk og har satt strenge krav til godkjenning og merking. Genmodifisert mat må merkes med «genmodifisert» hvis mengden av dette innholdet er mer enn 0,9 % av matproduktet. Hittil har ingen rene genmodifiserte matprodukter blitt godkjent som mat i Norge.[6] På den annen side har det idag blitt vanlig med genmodifiserte innholdsstoffer også i norske matvarer. Hvis man holder seg under 0,9 % grensa for genmodifisert innhold, så slipper man å merke produktet som genmodifisert. Over 60 % av all soya i verden har fått forandret sitt arvestoff ved hjelp av genteknologi. Soya selges eksempelvis som matolje, melk, mel og kjøtt-erstatning. Nær 70 % av all ferdiglaget mat inneholder en soyabasert ingrediens.[3]

Forskning på avlingenes størrelse ved dyrking av GMO[rediger | rediger kilde]

GMO-industrien har lenge argumentert for at genmodifisert mat kunne føre til økte avlinger og dermed bidra til å løse verdens fattigdom.

Den uavhengige og ikke-kommersielle amerikanske forskningsorganisasjonen UCS[7] utgav i april 2009 forskningsrapporten Failure to Yield - Evaluating the Performance of Genetically Engineered Crops. Rapporten er den første som i detalj evaluerer avlingseffekten av GMO-vekster etter 20 år med feltforsøk og 13 år med produksjon. Rapporten viser at det primært er de konvensjonelle dyrkingsmetoder og ikke GMO som har ført til at de amerikanske mais-avlingene har økt med nesten 28 % siden begynnelsen av 1990-tallet. Basert på resultater fra tusenvis av feltforsøk samt kommersiell dyrkning er konklusjonen at GMO har bidratt minimalt.[8]

Også flere andre studier peker i denne retning. Den amerikanske landbruksdepartementet presenterte i 2006 en rapport at når man benytter arter som er bærere av sprøytemiddelresistente eller insektsresistente gener, så gir ikke dette større avlinger. Tvert imot kan man faktisk erfare mindre avlinger.[9]

Forskning på helserisko ved bruk av GMO[rediger | rediger kilde]

Flere eksperter mener at den forskningen som foreløpig er gjennomført på helserisikoen ved bruk av genmodifiserte produkter, i beste fall kan kalles mangelfull og i verste fall kan kalles uansvarlig.

Per Brandtzæg, professor og slimhinneekspert ved Rikshospitalets patologiklinikk, påpeker at det i 2008 ved dyreforsøk i Australia ble bevist at Cry-proteiner (insektsdrepende protein brukt i GM) i planter, åpner opp slimhinnene slik at det lekker inn uvelkomne proteiner som kan skape allergier. Amerikansk forskning har tidligere bare fokusert på hvordan Cry-proteinene uttrykkes i en bakterie og ikke i en plante som jo faktisk er det vi får i oss gjennom GM-mat. Cry-proteinet uttrykte seg helt annerledes i en plante i en bakterie. Brandtzæg mener det er ubegripelig at dette ikke er forsket mer på.

Professor Brandtzæg påpeker at det de siste årene har vært en oppsiktsvekkende økning av allergier spesielt i de landene hvor bruken av genmodifisert mat har vært stor, særlig Australia og USA. I Australia har antall allergier 10-doblet seg de siste 10 år. Brandtzæg mener vitenskapen har et moralsk ansvar til å undersøke disse årsakssammenhengene.[10]

Norsk forskning[rediger | rediger kilde]

Thomas Bøhn, forsker ved GenØk – senter for biosikkerhet i Tromsø, og var i 2008 med på å publisere oppsiktsvekkende forskningsresultater på genmodifisert mais. Forskerne hadde da over lengre tid matet en gruppe vannlopper med genmodifisert mais og en annen gruppe med vanlig, ubehandlet mais. Loppene matet med genmodifisert mat hadde blant annet klart større dødelighet og fikk færre avkom. Resultatene var så oppsiktsvekkende at de forskerne etterpå måtte gjennomføre tre identiske forsøk. Vannlopper er velegnede modellorganismer i forskningen. De lever kort og har minimal genetisk variasjon. Hvis vannlopper tåler et nytt stoff eller en ny medisin, er det verd å ta forskningen videre, opp på et høyere nivå, til forskning på mer høyerestående og kompliserte organismer.

I dette tilfellet med den nevnte GMO-maisen, så er denne allerede ute på markedet, noe som er en svært sterk oppfordring til testing på høyere organismer. Bøhn sier at den testingen som produsenten har gjennomført på den nevnte maisen, ikke er grundig nok. For å kunne få innblikk i matvaresikkerheten til dette produktet, kunne man ha gjennomført foringsstudier foretatt over tid. Disse studiene må gjennomføres av noen som ikke har økonomiske interesser av produktet, sier Bøhn.[11]

En ny forskningsstudie ved GenØk, norsk senter for biosikkerhet, er nå publisert. Studien fokuserer blant annet på ernæring og overlevelse hos vannlopper. Resultatene favoriserer ernæring uten GMO. De publiserte sine funn i magasinet Ecotoxicology i okt. 2009[12]

Internasjonal forskning[rediger | rediger kilde]

Árpád Pusztai er en ungarsk protein-spesialist (lektiner) som før han ble sparket fra sin stilling, hadde 300 vitenskaplige arbeider bak seg. Han arbeidet som forsker ved et institutt i Skottland hvor han gjennomførte et tre år langt forsøk med genmodifiserte poteter. Før studien ble publisert gikk han i 1998 offentlig ut og fortalte at GMO-potetene var skadelige for rotter. Han ble deretter avskjediget fra instituttet. Etter en lang strid i den britiske offentlighet og i forskningskretser omkring disse funnene, ble resultatene til slutt publisert i det anerkjente magasinet for medisin The Lancet. Árpád Pusztai mottok i 2005 Det tyske vitenskapsforbundets pris som varsler.[13]

I en russisk publisert foringsstudie (publisert i Ecosinform 1-2006) ble rotter foret med genmodifisert soya (RoundupReady). Dette ble gjennomført i 2005 ved Russian Academy of Science. Resultatene var oppsiktsvekkende da hele 55 % av rotteungene døde i løpet av 3 uker.[14] Ifølge Ermakova, som var forskningsansvarlig ved denne studien, ble all videre forskning på genmodifisert mat etter dette forbudt av instituttet, etter press fra Akademiets ledelse. Ermakova er idag visepresident for Russian National Genetic Safety Association.

Norske eksperters uenighet om helserisikoen med GMO til mat og fôr[rediger | rediger kilde]

Helserisikoen til hver og en av de ulike genmodifisert mat som ulike selskaper søker om å produsere eller selge i Norge, blir seriøst vurdert av mange ulike ekspertgrupper i ulike institusjoner slik som Mattilsynet, Bioteknologinemnda og GenØk – senter for biosikkerhet.

Konklusjonene de ulike ekspertgruppene kommer frem til er ofte avhengig av hvilken institusjon eller organisasjon man kommer fra. Teknologer er ofte svært positivt innstilt til genmodifisert mat og biologer kan være langt mer kritiske..

Et modifisert produkt er ikke nødvendigvis helsefarlig fordi noen i et offentlig utnevnt ekspertutvalg sier at GMO kan representere en alvorlig helserisiko. Et genmodifisert produkt er heller ikke uten helserisiko selv om et flertall vurderer det slik. De ulike riskovurderinger kan kun studeres ved å lese vurderingsmaterialet av de ulike GMO søknadene

Et ekspertutvalg presenterte i år 2000 den første offentlige utredningen om GMO (NOU 2000/29).[15] Ekspertutvalget hadde ulike vurderinger av helserisiko og deres anbefalinger ble derfor deretter. Flertallet av utvalget vurderte helserisikoen som minimal for de GMO-produkter som kommer gjennom alle godkjenningsprosedyrer. Et mindretall vurderte helseriskoen som stor.

Svært mange av de aktører som i ettertid har referert til denne utredningen, legger vekt på hva flertallet har ment om helseriskoen. På dette grunnlag velger for eksempel Tidsskrift for Den norske legeforening overskriften; Neppe store farer ved genmodifisert mat.[16] Bioteknologimenda presenterer kun flertallets vurdering: «Flertallet i utvalget mener at genmodifiserte næringsmidler i mange henseender ikke er så farlig som mange forbrukere kanskje tror, fordi godkjenningsordningen i Norge i stor utstrekning skal kunne luke ut helseskadelige genmodifiserte næringsmidler før disse kommer på markedet».[17]

Bioteknologinemnda er blant dem som vurderer søknader fra blant annet Monsanto om salg og innføring av ulike GMO i Norge. I sin vurdering av en søknad fra Monsanto om import av genmodifisert soya (RoundupReady) fra juni 2007, sier medlemmene av Bioteknologinemnda at det er uheldig at blant annet resultater fra rotteforsøk med modifisert soya fra søkers side er hemmeligholdt og unntatt offentligheten. I sin endelige helhetsvurdering av denne soya-søknaden var 7 medlemmer imot å tilråde import og 6 medlemmer var for. Nei-medlemmene mente at det veide tungt at uavhengige, foreløpige studier med fôringsforsøk på rotte og mus indikerer en helsemessig negativ effekt.

En faggruppe på 6 personer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) vurderte den samme soyatypen i februar 2007. De inkluderte ikke de nye forskningsresultatene i sin vurdering. De konkluderte med at andre matprodukter fra den transgene soyaen er vesentlig lik tilsvarende matprodukter fra umodifisert soya, og at de således ikke representerer endret helsefare i forhold til matprodukter fra umodifisert soya.

GenØk - Senter for biosikkerhet er en uavhengig forskningsinstitusjon og det offisielle norske kompetansemiljøet innen GMO-relatert risikovurdering. GenØk er sterkt bekymret over uttalelsene til professor Sorteberg som er medlem av Mattilsynets vitenskapskomite. Dette sier forskningsleder Traavik i GenØk i en kronikk i Aftenposten.[18] «Sorteberg gjentar påstanden om at det ikke er påvist negative helseeffekter av noe slag», skriver Traavik. «Dette har vært fremført av GM-industrien og dens støttespillere helt fra de første GM-produktene kom på markedet fra 1996 og utover. Men det finnes fremdeles ikke et eneste vitenskapelig arbeid som støtter påstanden om at GMO ikke har negative helseeffekter.»

Han sier videre at de mest sannsynlige helseeffektene relatert til GMO-konsum vil medføre en ytterligere økning i allerede eksisterende kroniske sykdommer som allergier, matintoleranse, lavgradig intoksikasjon, immundepresjon og stoffskifteendringer. Disse antagelsene og hypotesene støttes av en del forsøksdyr-eksperimenter som ikke er fulgt opp på grunn av manglende bevilgninger. Det finnes ingen kliniske eller epidemiologiske studier på mennesker eller dyr som kan avklare problemstillingene.

Handelkonflikter med genmodifiserte produkter i sentrum[rediger | rediger kilde]

Mange GM-produkter er etterhvert tillatt i EU. Ut over dette fører EU en streng linje i forhold til de ikke godkjente GM-produktene. De siste månedene av 2009 har EU nektet adgang til europeiske havner for hele 180 000 tonn GM-soya fra USA. Dette fordi man har funnet små rester av GM-materiale i soyaen.[19] På dette området har EU en null-toleranse.

Langvarig politisk press på EU[rediger | rediger kilde]

De første amerikanske søknadene om å innføre genmodifisert mat på det europeiske markedet fra 1994 ble umiddelbart godkjent, men siden sommeren 1999 hadde EU et midlertidig forbud mot kjøp og import av nye GM-produkter. I 2002 vedtok EU at alle produkter som inneholdt mer enn 0,9 % med GMO (også dyrefôr) skulle merkes klart og tydelig.

I 2002 økte det amerikanske presset mot EU da de sammen med Australia, New Zealand og syv sør-amerikanske land utfordret EU til å oppheve sitt midlertidige forbud mot GMO gjennom møter i Verdens handelsorganisasjon (WTO). I en pressemelding fra den amerikanske handelsrepresentanten og jordbruksdepartementet sa de at: «Mange organisasjoner, forskere og vitenskapsfolk har slått fast at biotekmat ikke utgjør noen trussel mot menneskene eller miljøet. USA truet lenge med å starte en klagesak i WTO mot EUs midlertidige forbud mot genmodifisert mat.» Klagesaken ble utsatt da USA gikk til krig mot Irak.

USA mener merkekravene hindrer fri handel av matvarer, og mener frykten for GMO bunner i uvitenhet. «EUs vedvarende motstand mot å oppfylle sine WTO-forpliktelser har opprettholdt en handelsbarriere som ikke har basis i Europakommisjonens egne vitenskapelige analyser, noe som hemmer den globale utnyttelsen av en teknologi som kan være av stor nytte for jordbrukere og forbrukere rundt om i verden,» sa USAs daværende handelutsending Robert B. Zoellick.[20] «Bioteknologi hjelper jordbrukere å øke avlingene, redusere insektmiddel og ta vare på jordsmonnet, i tillegg til å redusere sult og fattigdom rundt om i verden,» sa Zoellick.

Nyere forskning viser imidlertid at GMO velges av flere amerikanske bønder for å slippe helserisikoen gjennom sprøyting, de velger ikke GMO for å få større avlinger.[21]

Det norske Forbrukerrådet mener USAs bruk av WTO er et «utidig press som utelukkende er en kamp for handelsmessige og økonomiske interesser på vegne av bioteknologiselskapene og amerikanske bønder som dyrker GMO».[22]

USA har ennå ikke skrevet under FNs konvensjon om biologisk mangfold, og er derfor heller ikke med på Cartagena-protokollen for biosikkerhet, som skal regulere handelen med GMO over landegrensene.

Mellomlagret for redigering:

Internasjonal politikk Ifølge WHO utgjør sannsynligvis ikke genmodifisert mat som har blitt godkjent for det internasjonale markedet en risiko for menneskelig helse, fordi ingen effekt på menneskelig helse har blitt påvist i populasjoner som helhet der GMO mat har blitt tillatt. WHO mener videre at det kommer sannsynligvis til å bli legalisering i flere land, på grunn av hvordan debatten rundt GM mat har utviklet seg.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]