Ludwik Lejzer Zamenhof

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
L.L. Zamenhof

Ludwik Lejzer Zamenhof (født 15. desember 1859 i Białystok i Polen, datidens Russland, død 14. april 1917 i Warszawa) er skaperen av språket esperanto og var også kjent under pseudonymet «Doktoro Esperanto».

Zamenhof var utdannet øyelege, men hadde også en omfattende kjennskap til språk. Hans morsmål var russisk (fra faren), jiddisch (fra moren) samt polsk, og han talte dessuten flytende tysk, og kunne lese fransk, gresk, latin, italiensk, engelsk, hebraisk, arameisk og volapük, og hadde et visst kjennskap til spansk og litauisk.

Liv[rediger | rediger kilde]

De første år, 1859-1885[rediger | rediger kilde]

Zamenhof ble født i byen Bialystok i Polen, som den gang lå i det russiske keiserdømmet. Han ble født den 3. desember etter den julianske kalender, den 15. desember etter den gregorianske kalender, og den 19. Kislév etter det jødiske året.

Han var sønn av språklæreren Mordeĥaj Zamenhof og Liba Rochla Szolemowna (født Sofer). Hans familie var jøder fra storhertugdømmet Litauen, men anså seg ikke som litauisk-talende. I følge ham selv, så var han en russisk hebreer.

Hans mor snakket til ham på jiddisk, hans far på russisk, som også var det språk han fikk undervisning på. I et brev av 8. mars 1901 (til Th. Thorsteinsson) skrev Zamenhof: "Mitt morsmål er russisk; men nå snakker jeg mer polsk..." Til sine egne barn snakket han polsk hjemme. Dessuten lærte han tidlig tysk og fransk, hebraisk, foruten gammelgresk, latin og engelsk på skolen. Det synes som om han hadde noe kunnskap om spansk, litauisk og Volapük. Av eget utsagn snakket han flytende polsk, russisk og tysk, og litt dårligere på fransk.

Han studerte medisin i Moskva (1879–1881) og Warszawa (1881–1885).

Først var Zamenhof russisksinnet, men på grunn av pogromene i 1881/82 sluttet han seg til den tidlige sionistiske bevegelsen, som oppfordret jødene til å emigrere samlet til et annet land for å skape en jødisk stat. Først tenkte han på et eller annet sted på det amerikanske kontinent, etterpå på Palestina. Allerede i 1885 hadde han kommet fram til at sionismens mål, et jødisk hjemland i Palestina, var urealistisk: det hebraiske språk var i følge ham døende, og nasjonsfølelsen mellom jøder var feilaktig anslått. Og aller viktigst, Palestina ville vært for smått for alle jøder. Det ville ha vært plass for maksimum to millioner jøder, og resten hadde måttet forbli utenfor. I stedet for foretrakk han en framtid hvor jøder var trygge i verden, hvor religions- og språkbarrierer skulle være brutt ned eller tilbakelagt. Dette bragte ham på ny til en internasjonalistisk tanke. Nå ble den språklige siden av hans streben til språket Esperanto, den idealistiske siden av "homaranismo".

Arbeidsliv og Esperanto, 1885-1917[rediger | rediger kilde]

Zamenhof på sitt kontor, ca. 1910

Hans første planspråkprosjekt, 'Lingwe universala', var ferdig allerede i 1878, da Zamenhof fremdeles gikk på gymnaset. På fødselsdagen sin det året sang han med sine venner en sang på det språket. I 1881 starta han et nytt prosjekt, og i 1885 hadde han dette prosjektet mer eller mindre ferdig, og i 1887 publiserte han det – Esperanto.

Den 26. juli 1887 kunne han gi ut den første boka, i ettertid kalt nettopp for Unua libro, takket være økonomisk hjelp fra faren til Klara Zamenhof (født Silbernik), som han giftet seg med samme år. I denne perioden ble hans to første barn født, Adam (1888) og Sofio (1889). I 1904 fikk han datter nummer to, Lidia.

I håp om å finne bedre arbeid, kom Ludwik Zamenhof til Hrodna i 1893, hvor han åpnet et øyelegekontor.

I Hrodna hadde Zamenhof ikke bare en privat legepraksis, men han var også aktiv i Hrodna fylkes legeforening.

I 1889 var medgiften til kona oppbrukt, på grunn av Esperanto og fordi Zamenhof måtte hjelpe sin far. Zamenhof måtte begynne som lege igjen, men hadde i lang tid vanskeligheter med å få nok arbeid (dvs. betalende pasienter) for å leve av, og måtte i noen år la Esperantoen ligge. Zamenhof forlot Hrodna til fordel for Warszawa i 1897. Der bodde de i et fattig hebraisk kvartal. Først omkring 1900 ble det noe bedre for ham økonomisk.

Fra omtrent samme tid fikk Esperanto mer suksess, i Vest-Europa. Som medarbeider for tidsskriftet La Revuo og skribent for utgiveren Hachette, tjente han nok til å reise på Esperanto-verdenskongresser. Den første kongressen, i franske Boulogne-sur-Mer, var hans første fritid på tyve år, mente hans bror Leon. Zamenhof reiste til alle verdenskongressene og noen ganger også til badesteder i Tyskland og Østerrike-Ungarn.

Den første verdenskrig brøt ut, da han var på reise til Paris for den 10. verdenskongress i 1914. Fordi Tyskland og Russland nå kriget mot hverandre, kunne han ikke komme seg tilbake. Etter en toukers reise gjennom Skandinavia, kom han seg tilbake til Warszawa. I Warszawa brukte han tiden særlig til oversettelse, av H.C. Andersens eventyr og også deler av det gamle testamentet. På grunn av sykdom måtte han slutte som lege, og hans sønn Adam overtok legekontoret.

Zamenhof døde 14. april 1917. Begravelsen fant sted 16. april. Allerede fra omtrent 1900 hadde han lidd av svakt hjerte og mangel på puls i bena.

Diktning[rediger | rediger kilde]

Originale verker[rediger | rediger kilde]

Det mest kjente verket av Zamenhof er La Unua libro (=den første boken).

Skjønt Zamenhof hadde et literært talent, særlig et poetisk talent, skrev han ikke mange originale verker. Han viet seg til litterær skriving, først og fremst for å prøve ut esperantos egenskaper som litterært språk. Hans skjønnlitterære produksjon er representert av hans sju kjente dikt:

  • Mia penso
  • Ho, mia kor'
  • La Espero (den uoffisielle hymnen til esperantistene)
  • La vojo (1896)
  • Pregxo sub la verda standardo (1905)
  • Al la fratoj (1889)
  • Pluvo (1909)

De øvrige verk av L.L. Zamenhof var hovedsakelig lærebøker eller lingvistikk. For eksempel skapte han diverse ordbøker (blant andre russisk-esperanto og tysk-esperanto), samling av ordspråk, og kongress-taler.

Oversatte verker[rediger | rediger kilde]

Zamenhofs litterære virke var hovedsakelig oversettinger. De første oversettelser var Patro nia, deler av Bibelen, og et dikt av Heinrich Heine. Hans første viktige oversetelse var The Battle of Life av Charles Dickens. I 1894 kom Hamlet av William Shakespeare.

Andre viktige verk er:

Mellom 1907 og 1914 oversatte Zamenhof flere deler fra det gamle testamente.

Etter hans død, kom oversettelsen av H.C. Andersens eventyr ut.

La Fundamenta Krestomatio[rediger | rediger kilde]

Den grunnleggende chrestomati er en samling av bidrag utgitt i tidsskriftet La Esperantisto. Zamenhof delvis forfattet det og delvis redigerte det, kontrolerte stilen til de øvrige bidragsyterne. Samlingen har øvelser, eventyr, fortellinger, anekdoter, populærvitenskaplige og vitenskaplige artikler og sytti artikler, hvorav fem originalt og tolv oversatt av L.L. Zamenhof.

Se også[rediger | rediger kilde]