Hvalbarde
- «Barde» omdirigeres hit. Se også skald.
Hvalbarde, barde eller hvalbein er en benlignende substans som ligner en hårkam og består av proteinet keratin og mineralet hydroksylapatitt (en form for apatitt som blant annet også utgjør en hovedkomponent i tannemalje). Bardene er fleksible og fungerer som spiseorgan hos bardehvaler, som ved hjelp av disse filtrerer mat fra vannet gjennom å presse tungen mot bardene. Bardene sitter i overkjeven hos dyret. Bardehvaler er de eneste dyrene på kloden som har utviklet barder.
Evolusjon [rediger]
De første bardehvalene hadde trolig tenner, men med tiden ble disse omdannet til barder. De eldste fossile funn som er gjort av barder er omkring 15 millioner år gamle, men siden de relativt myke bardene trolig vanskelig fossiliserer seg, mener forskerne at bardene kan ha oppstått alt for omkring 30 millioner år siden. De begrunner dette med at det er funnet skaller av tidlige bardehvaler som er betydelig eldre enn de funn som er gjort av barder. Siden skallen hos bardehvalene skiller seg klart fra skallen hos tannhvaler, antar derfor forskerne at bardene oppsto mye tidligere.
Se også [rediger]
.jpg){kind=small}
Denne zoologi- og anatomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
