Sørkaper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sørkaper
 Sørkaper (Balaena australia).
Right whale size.svg
Sørkaper (Balaena australia).
Vitenskapelig(e)
navn
:
Eubalaena australis
Desmoulins, 1822,
Balaena australia
Norsk(e) navn: sørlig retthval, antarktisk retthval
Hører til: retthvalfamilien,
bardehvaler,
hvaler
Habitat: marint
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for sørkaper

Sørkaper (Eubalaena australis), også kalt sørlig retthval og antarktisk retthval, er en hval i retthvalfamilien, en familiegruppe blant bardehvalene. Den finnes utelukkende på den sørlige halvkule, vanligvis i et sirkulært belte mellom 20 og 55°S. Dette inkluderer Sørishavet og de sørlige farvannene i Atlanterhavet, Indiahavet og Stillehavet.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Sørlig retthval

Sørkaper er svært lik nordkaper i utseende. I forhold til finnhvaler er disse hvalene korte og kompakte i formen, nærmest rumpetroll-lignende. Hodet, som er enormt, utgjør typisk nær en tredel av den totale kroppslengden, og sveivene er korte og runde i formen. De har to rader med omkring 225-270 barder i hver. Bardene er mørke i fargen og henger ned fra overkjeven, og kan bli opp mot 240-300 cm lange.

Sørkaperen blir gjennomsnittlig noe større enn nordkaperen (også kalt nordatlantisk retthval). En lengde på ca. 14-17,5 meter er typisk, men kuene kan bli over 18 meter lange. Kuene blir også gjerne litt større enn oksene. Vekten varierer typisk mellom 36 og 73 metriske tonn (i snitt ca. 63,5 tonn), men noen forskere har antyder at gravide kuer kan bli nærmere 100 tonn tunge på det meste.

Utbredelse og reproduksjon[rediger | rediger kilde]

Sørkaper finnes utelukende på den sørlige halvkule, vanligvis i et sirkulært belte mellom 20 og 55°S, der den har blitt registrert så langt sør som til 63°S. Dette inkluderer store deler av Sørishavet og havområder sør i Atlanterhavet, Indiahavet og Stillehavet, herunder kyststrøk rundt sørspissen av Sør-Amerika (i Atlanteren opp mot sørkysten av Brasil), Afrika (i Indiahavet opp mot Madagaskar), sam rundt sørkysten av Australia og rundt New Zealand.

Totalbestanden av sørkaper har blitt estimert til mellom 3 000-4 000 og opp mot 7 500 dyr. Paring og kalving foregår helst i beskyttede bukter i området 20-30°S under perioden juni-november. Ei ku blir gjerne oppvartet av flere (opp mot sju er registrert) hanner under paringen. Hunnene går drektige i omkring 11 måneder og føder typisk en kalv, som gjerne veier 1-1,5 tonn og er omkring 4,5-6 meter lang ved fødselen. Hunnene når kjønnsmoden alder omkring 8-10 år gamle.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Sørkapere spiser helst zooplankton, som den enten fanger gjennom å svømme sakte (3-6 km/t) med munnen åpen nær overflaten, eller gjennom å angripe større ansamlinger (stimer) på noe dypere vann.


zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.