Scillyøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Scillyøyene eller Syllingene (engelsk Isles of Scilly, kornisk Ynysek Syllan) er en øygruppe utenfor kysten av Cornwall i England. De tilhører England, og er en del av det seremonielle grevskapet Cornwall, men er en enhetlig myndighet (unitary authority). Administrasjonssenteret ligger på øya St. Marys. Det totale arealet er 16,32 km², og det bor 2 162 mennesker der (2002).

Navneformen The Scilly Isles blir noen ganger brukt, men lokalbefolkningen setter liten pris på den på grunn av ordspillet som ligger i den (The Silly Isles, «De tåpelige øyene»).

[rediger] Topografi

Øygruppen består av fem bebodde øyer og omkring 140 mindre holmer. De ligger omkring 45 km utenfor Land's End, Englands vestligste punkt. Man antar at det så sent som i romersk tid var bare én øy, som har blitt erodert ned. Ved ekstremt lavvann er det mulig å vasse mellom noen av øyene. Man mener at dette kan være en av kildene til legender om sunkne landområder i Storbritannia, som historien om Lyonesse.

De fem bebodde øyene (folketelling 2001) er:

• St. Marys (1 666)
• Tresco (180)
• St. Martins (142)
• St. Agnes
• Bryher (St Agnes og Bryher tilsammen 165)

Klimaet er svært mildt, hvilket betyr at det er mulig å dyrke blomster som spirer betraktelig tidlligere enn på fastlandet. Dette har ført til at øyenes viktigste jordbruksprodukt er avskårne blomster, spesielt påskeliljer. Samtidig ligger øyene utsatt for vinterstormer fra Atlanterhavet. Dette fører til at det kan være store forskjeller i vegetasjon på en og samme øy. Mest tydelig er dette på Tresco, der Abbey Gardens med sitt sub-tropiske klima er en frodig oase på den beskyttede sørsiden av øya, mens det på nordsiden bare vokser lyng.

[rediger] Historie

Øyene har vært bebodd siden steinalderen. Innbyggerne har alltid levd av det de kunne dyrke og fiske. Selv om jordbruk og fiske fortsatt er viktig i dag, er turisme nå den største inntektskilden.

I 1651, under den engelske borgerkrigen, ble øyene tatt av parlamentarianerne under admiral Robert Blake.

I det 19. århundre hadde øyene sin maritime storhetstid. Strendene som i dag besøkes av turister ble da brukt til skipsbygging, og havnene var fulle av fiskebåter og handelsskip.

En gammel tradisjon som holdes i hevd er kapproing mellom de fem øyene med raske båter – «gigs», med 6 eller 7 mann ombord. Det fortelles at tradisjonen stammer fra kappløpene om å komme først fram til skipsvrak for å redde lasten.

[rediger] Eksterne lenker

• Isles of Scilly Tourist Information Centre Website
• Isles of Scilly Area of Outstanding Natural Beauty Website