Atacama (region)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Atacama
III Región de Atacama

Flagg

Våpen

Kart over Atacama

27°22′S 70°20′VKoordinater: 27°22′S 70°20′V
Land Chile Chile
Status Region (región)
Hovedstad Copiapó
Areal 75 176,2 km²
Befolkning 254 336 (2002)
Bef.tetthet 3,38 innb./km²

Atacama er en region i Chile. Den regnes som region nummer III, fra nord til sør. Den grenser til regionen Antofagasta i nord, til Coquimbo i sør, til provinsene Catamarca, La Rioja og San Juan i Argentina, og til Stillehavet i vest. Regionhovedstaden er Copiapó.

Provinser[rediger | rediger kilde]

Provins Hovedstaden Kommune Atacama Comunas.png
Chañaral Chañaral 1 Chañaral
2 Diego de Almagro
Copiapó Copiapó 3 Caldera
4 Copiapó
5 Tierra Amarilla
Huasco Vallenar 6 Alto del Carmen
7 Freirina
8 Huasco
9 Vallenar

Demografi[rediger | rediger kilde]

Atacama er med 254 336 innbyggere (2002) den tredje minst befolkete av Chiles regioner, etter Aisén og Magallanes y de la Antártica Chilena. Mer enn halvparten bor i de to byene Copiapó (125 983 innbyggere) og Vallenar (43 750). Andre større byer er Caldera (12 776), Chañaral (12 086), El Salvador (8 697), Tierra Amarilla (8 578) og Diego de Almagro (7 951).

Man finner en større gruppe av urfolk, [mestis|mestiser] og gruvebyer med forbindelse til Bolivia i regionen. I likhet med regionene Antofagasta og Tarapacá stammer en stor del av befolkningen fra utflyttingsprogrammer på slutten av 1800-tallet fra den sentrale delen i Chile.

Historie[rediger | rediger kilde]

Amerikanske urinnvånere i området, atacameños, aymara, chinchorros og diaguitas, verdsatte mineralrikdommen i området. Etterpå ble regionen en del av Inkariket. I 1536 nådde conquistadoren Diego de Almagro først området nær Copiapó og regionen kom under spansk styre.

Siden 1800-tallet har utvinning av jern, kobber, sølv og gull brakt velstand til området. Regionen opplevde en boom da sølvforekomster ble oppdaget i Chañarcillo (50 km sør for Copiapó) i 1832. I mange år var dette den tredje største sølvgruven i verden. I 1916 begynte utnyttelsen av kobber i Potrerillos.

Naturen[rediger | rediger kilde]

Laguna Verde, en sjø i Atacama

En stor del av regionen består av ørken og inneholder store mineralrikdommer. Der finnes en rekke dyre- og plantearter i Atacama. En underart av lille nandu, punananduen (rhea pennata tarapeacensis) er en karakteristisk fugl i området og regnes som en truet art. Den fallende bestanden av arten skyldes delvis jakt, både i forhistorisk og nyere tid, men i ennå høyere grad kultiveringen av landområdene til landbruk.

Regionen har flere nasjonalparker og naturreservater:

De høyeste fjellene i Chile, Ojos del Salado (6 893 m), Cerro Tres Cruces (6 753 m) og Incahuasi (6 621 m) ligger i regionen, og det høyeste punktet i Chile er den utdødde vulkanen Ojos del Salado, som ligger i nasjonalparken Nevado Tres Cruces.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Gruvedrift utgjør omkring 45% av regionens BNI og 90% av dens eksport. Geologiske undersøkelser har funnet ytterligere forekomster. Jerngruvedriften er den mest dynamiske, og det er flere mindre jerngruver som selger sine forekomster til det nasjonale gruveselskapet. Regionens hovedforekomst av kobber finnes i Candelaria og produserer rundt 200 000 tonn per år. Den nest største finnes ved El Salvador og produserer ca. 81 000 tonn årlig. Begge disse gruvene skiper ut sin produksjon fra havna i Chañaral.

I de senere år har fersk frukt begynt å få betydning som regional eksportvare. Det er Copiapó- og Huascodalene som på denne måten har blitt en del av Chiles frukteventyr. Druer er det viktigste jordbruksproduktet, og i noe mindre grad også oliven, tomater, pepper, løk, bønner, sitrusfrukter, nektariner, aprikos, oregano og blomster.

Regionens rene vann og mange avskjermede bukter har også gitt god utvikling i akvakultur. Kamskjell, østers, abaloner, piggvar, alger og forskjellige muslinger gir sammen med bearbeidede fiskeprodukter gode inntekter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]