Arica y Parinacota

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arica y Parinacota
XV Región de Arica y Parinacota

Flagg

Våpen

Kart over Arica y Parinacota

18°29′S 70°19′VKoordinater: 18°29′S 70°19′V
Land Chile Chile
Status Region (región)
Hovedstad Arica
Areal 16 898,6 km²
Befolkning 189 692 (2006)
Bef.tetthet 11,23 innb./km²

Arica y Parinacota er en region i Chile. Den er den nordligste regionen i landet og grenser til Peru i nord, til Bolivia i øst, til regionen Tarapacá i sør, og til Stillehavet i vest. Regionhovedstaden er Arica.

Provinser[rediger | rediger kilde]

Provins Hovedstaden Kommune
Arica Arica 1 Arica
2 Camarones
Parinacota Putre 3 General Lagos
4 Putre

Historie[rediger | rediger kilde]

Som det nordligste området av Chile har Arica og Parinacota-regionen vært sentrum i en langvarig strid mellom Chile og Peru. Opprinnelig var området, sammen med Tarapacá-regionen, en region i Peru, mens Antofagasta-regionen hørte til Bolivia. Under salpeterkrigen (1879–83) erobret Chile disse to områdene, og med Ancóntraktaten, som ble inngått mellom Peru og Chile i 1883 ble det formelt besluttet at Tarapacá-regionen skulle tilhøre Chile. I tillegg forble Tacna og Arica okkupert av Chile i en tiårsperiode, hvoretter de to områdenes tilhørighet skulle bestemmes gjennom en folkeavstemming.

Det skulle imidlertid ta flere tiår før grensen ble endelig fastsatt. Først i 1929, med USA som megler, ble det besluttet at Tacna-regionen skulle tilhøre Peru og Arica tilhøre Chile.

Da grunnlaget for den nåværende regioninndelingen ble lagt i 1974, ble dette området en del av Tarapacá-regionen. I 2006 ble det gjort en revidering av regioninndelingen, som førte til opprettelsen av to nye regioner. Arica y Parinacota var den ene, og består av Arica og Parinacota, de to nordligste provinsene i Tarapacá-regionen fra 1974.

Etter innføringen av den nye regionen protesterte Peru mot loven, fordi dens regjering mente at den nye regionen også inkluderte et stykke av Tacna-regionen, som er peruansk. Chiles Høyesterett underkjente deretter loven, som ble endret på en slik måte at en egentlig grensestrid ble unngått. Det ble spesielt understreket at loven ikke endret på grensen mellom de to landene, heller ikke i havet utenfor kysten. Selv om loven senere ble akseptert av det internasjonale samfunnet generelt, så var Peru ikke fornøyd og brakte tvisten over grenselinjen inn for Den internasjonale domstolen i Haag, hvor den ennå ikke er endelig avgjort per juni 2011.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Maritime Dispute (Peru vs. Chile). Den internationale domstol. Besøkt 17. juni 2011.