Amnion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Idealisert amniot foster.
a - Foster
b -Plommesekk
c - Allantois
d - Amnion
e - Chorion

Amnion er en fosterhinne som finnes hos krypdyr, pattedyr og fugler, men ikke hos fisk og amfibier. På grunn av denne hinnen kalles denne gruppen gjerne amnioter, mens fisk og amfibier gjerne omtales som anamnioter (gr. «uten amnion»).

Funksjon[rediger | rediger kilde]

Hester blir født omgitt av en kraftig amnion, som beskytter både mor og barn under fødselen

Amnion har som sin hovedoppgave å holde vann inne i egget samtidig som den transporterer karbondioksid ut av egget og oksygen inn. Dette er en forutsetting for å kunne legge egg på tørt land. Det amniote egget ble utviklet i midtre Karbon med de første krypdyrene som helt løsrev seg fra en amfibisk livssyklus med egg og rumpetroll i vann, og i stedet hadde en fullstendig utvikling til et ferdig landdyr.[1] Sammen med en velutviklet allantois-hinne som samlet opp fosterets avfallsprodukter tillot dette krypdyrene å kunne legge store egg og derved kunne vokse opp til å bli den dominerende faunaen i etterfølgende perioder.[2]

Det finnes amfibier som legger egg på land (noen trangmunnfrosker og hele familien Brachycephalidae), men fordi de mangler amnion må eggene legges fuktig.[3] De har heller ingen aktiv transport av oksygen og karbondioksid inn og ut av egget, og er avhengige av passiv diffusjon gjennom overflaten. Følgelig er eggene disse artene svært små, og de blir heller ikke store som voksne. De første amniotene var også små dyr.[2]

Dannelse[rediger | rediger kilde]

Amion oppstår på et tidlig fosterstadium som en smultringformet blære rundt basis av plommesekken. Smultringen vokser så rundt fosteret slik at den ytre delen berører chorion (eggehinnen), og den indre delen omslutter fosteret. Senere i fosterutviklingen vil den ytre delen av amnion delvis vokse sammen med chorion, slik at plommesekk og allantois blir leiret inn mellom dem. Den indre delen vil omslutte fosteret.[4]

Hos morkakedyrene som mangler eggeskall vil amnion utgjøre en seig og hos noen arter nesten læraktig hinne som omslutter den nyfødte dyret når det blir født. Amnion er fylt med fostervann, som beskytter fosteret mot slag og støt både under fostertiden og ved fødselen.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Smithson, T.R. & Rolfe, W.D.I. (1990): Westlothiana gen. nov. :naming the earliest known reptile. Scottish Journal of Geology no 26, side 137–138.
  2. ^ a b Laurin, M. (2004): The Evolution of Body Size, Cope's Rule and the Origin of Amniotes. Systematic Biology no 53 (4): side 594-622. doi:10.1080/10635150490445706 article
  3. ^ Elinson, Richard P.; del Pino, Eugenia M. (mai 2012). «Developmental diversity of amphibians». Wiley Interdisciplinary Reviews: Developmental Biology. 1 (3): 345–369. doi:10.1002/wdev.23. 
  4. ^ Yeo, G.F. (1889). A Manual Of Physiology (2. utg). P. Blakiston, Son & Co. s. 660-664. Besøkt 21. juli 2015. 
  5. ^ Owen, R. (1857). «Description of the foetal membranes and placenta of the elephant (Elephas Indicus, Cuv.), with remarks on the value of placentary characters in the classification of the mammalia». Philosophical Transactions of the Royal Society of London. 147: 347–353. JSTOR 108622. doi:10.1098/rstl.1857.0017.