Parareptilia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Parareptilia
Rødøret terrapin
Rødøret terrapin
Vitenskapelig(e)
navn
:
Parareptilia
Norsk(e) navn: Parareptiler
Hører til: krypdyr,
amnioter,
landlevende virveldyr
Antall arter: Usikkert, ca. 300 nålevende
Habitat: flere forskjellige
Utbredelse: Temperert til tropisk
Delgrupper:
  • se tekst

Parareptilia er en systematisk gruppe som er foreslått for å dekke den eldste sidegreina på amniotenes stamtre. Denne gruppen inneholder deler av urreptilene, og muligens også skilpaddene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Parareptilia ble første gang foreslått i 1947 av paleontologen Editing Everett C. Olson. Han delte krypdyrene i Parareptilia og Eureptilia. I Pararreptilia plasserte han urreptilene utenom skilpadder og Captorhinider, alle andre reptiler og fugler havnet i Eureptilia (tilsvarende det moderne Sauropsida).

Begrepet Parareptilia ble mottatt med skepsis og gikk fort ut av bruk, men med den moderne fylogenetikken dukket det opp igjen på 1990-tallet. I dag er alle systematikere enige om at skilpaddene utgjør søstergruppa til de øvrige reptilene, og Parareptilia brukes for å samle dem og deres antatte forfedre i en samlet gruppe. Den nøyaktige sammensetningen av Parareptilia varierer fra forsker til forsker, først og fremst fordi det ikke er funnet noen gruppe som med sikkerhet er skilpaddenes forfedre, og delvis fordi den eldste kjente skilpaddefossilet Odontochelys semitestacea ikke har trekk som med sikkerhet kan plassere den i noen av krypdyrgruppene.[1]

Parareptilia som egen klasse[rediger | rediger kilde]

Et annet stort usikkerhetsmoment som har gjort bruken av Parareptilia vanskelig er de pattedyrliknende krypdyrene, pattedyrenes forfedre. Også disse stammer fra en primitiv gruppe urreptiler tilbake i karbon. Spørsmålet er om det var skilpaddenes forfedre eller pattedyrenes forfedre som splittet av først. I dag er det vanlig å anta at de pattedyrliknende krypdyrene er den eldste sidegreina (slik at gruppa skilpadder og resten av krypdyrene (inkludert fugler) utgjør en naturlig enhet (en monofyletisk gruppe), kalt Sauropsida. Om skilpaddene skulle vise seg å være den eldste sidegreina, må de og deres forfedre regnes som en gruppe på linje med pattedyrene. Resultatet blir å heve Parareptilia til en klasse slik som pattedyr om man velger en streng fylogenetisk tilnerming.

Usikkerhet[rediger | rediger kilde]

Mye av debatten rundt parareptilene skyldes at det er stor usikkerhet rundt hvordan rota amniotenes stamtre egentlig ser ut. Paleontologi og genetikk gir tildels sprikende svar. Selve oppsplittingen av de forskjellige urreptilene i parareptiler, pattedyrliknende krypdyr og diapsider ligger helt tilbake i karbon. Trolig levde gruppen som gav opphav til synapsider og diapsider i tørrere og høyereliknende miljøer, der fossiler sjelden blir avsatt, og opprinnelsen til de to kan ha skjedd så nær hverandre i tid at det ikke har gitt spor som er enkle å finne i genetikken til nålevende dyr, 300 millioner år senere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Li & al (2008): An ancestral turtle from the Late Triassic of southwestern China. Nature no 456, side 497-501