Ajjalon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Daeln Ayalon, sett fra Gezer.

Aijalon (også stavet Ajalon, «gasellenes sted») [1] var et sted i lavlandet i Sjefela Oldtidens Israel. Det er i dag identifisert med Yalo ved foten av Beth-Horon-passet, en palestinsk-arabisk landsby som ligger 13 km sørøst for RamlaVestbredden.

Stedet kan i oldtiden ha vært lokaliseringen for flere slag mellom angripere og de innfødte. I Amarnabrevene i Egypt, skrevet i løpet av de siste tolv årene til farao Akhnaton og det første året av kongetiden til farao Tutankhamon (1300-tallet f.Kr.), snakker Abdi-Heba, en lokal høvding av Jerusalem, om ødeleggelsen av «byen Aijalon» av angripere, og beskriver seg selv som «ulykkelig, meget ulykkelig» av de ulykkene som hadde kommet til landet, og ba innstendig den egyptiske konge om skynde seg å komme med hjelp.

Denne hendelsen har blitt knyttet til et angrep fra amorittene, før ankomsten til israelittene under deres leder Josva. Men ettersom dalen strekker seg så langt vest som til et punkt som ligger halvveis mellom Sha'alvim og Latrun, kan den byen som omtales i disse brevene være en hvilken som helst bosetning i dalen.

Josvas slag[rediger | rediger kilde]

Dalen i Aijalon ble først nevnt i Josvas bok i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) som det sted hvor Josva beseiret fem amorittiske konger. Etter hans midnattsmarsj for å berge byen Gibeon fra den amorittiske sammenslutningen ledet av «Piram, kongen i Jarmut» (= Jerusalem), beseiret dem i et slag og deretter forfulgte Josva den flyktende fienden østover, oppover mot Bet-Horon, og sørover mot dalen i Aijalon. For å få israelittene til å fullføre marsjen før mørkets frambrudd, ba Josva Herren om gjøre dagen lengre ved følgende ordre: «Sol, stå stille i Gibeon, måne, i Ajjalons dal!» Videre forteller Bibelen at «Solen stanset midt på himmelen, og den skyndte seg ikke med å gå ned før en hel dag var til ende. Aldri har det, verken før eller siden, vært en dag som denne... » [2]

Det har blitt spekulert om dette kan ha vært to formørkelser ved begynnelsen av Josvas styre. Den første var en måneformørkelse rett over Ajjalons dal og den ulendte vestlige horisonten før soloppgang den 22. desember 1471 f.Kr. med størrelse på 1.28 eller 128%.

Angående ordene om at solen og månen «stoppet» på himmelen, var det en utstrakt forklaring, selv under middelalderen, eksempelvis i år 1595 e.Kr. I henhold til denne, var lyset gitt av himmellegemer som fungerte som en drivkraft for deres tilsynelatende bevegelser på himmelen, akkurat som kometer. Den andre formørkelsen, som fortsatte under det lange slaget til Josva, må ha vært en solformørkelse midt på dagen og midt på himmelen. Det skjedde den 6. januar 1470 f.Kr. Denne datoen tilsvarer meget godt med den bibelske og jødiske kronologi (Seder Olam, Josefus, Gregor Bar Hebraeus), men har aldri blitt akseptert av sekulære autoriteter.

Etter den israelittiske erobringen[rediger | rediger kilde]

Etter erobringen av Kanaan ble byen Aijalon gitt til Dans stamme, [3] og ble utstedt som en av levittbyene gitt til Kehats etterkommere. [4] Til tross for Josvas innledende seier i Ajjalons dal, fortsatte amorittene å leve i Aijalon. Jevnlig press fra filisterne for å kontrollere dalene ved Sjefela, tvang Dans stamme til trekke seg vestover og oppgi deler av sitt område. Til sist hadde de gitt opp hele sin opprinnelige arv i området Aijalon og bevegd seg de mest fjerne nordlige delene av Israel hvor de bosatte seg i byen Lajisj som de døpte om til Dan. [5]

Aijalon var også lokalisering for et stor slag over filisterne ved kong Saul og hans sønn Jonatan. Etter et dristig angrep av Jonatan på den filistiske garnison ved Mikmas, forfulgte han filisterne fra «Mikmas til Ajjalon», [6] en distanse på rundt 24 km. I senere år ble Aijalon bosatt av israelitter fra Efraims og Benjamins stamme. [7]

Etter at kongedømmet Israel ble delt i nordlige Israel og sørlige Judea, ble Aijalon grensen mellom de to kongedømmene. Den første kongen av Judea, Rehabeam, befestet Aijalon og sørget for soldater, våpen og matlagre. [8]

Yalo[rediger | rediger kilde]

Identifiseringen av Aijalon med dagens sted Yalo ble gjort av Edward Robinson i løpet av hans reiser i Palestina i 1938. Ved å benytte seg av verkene til Hieronymus og Eusebius av Cæsarea, som beskrev Aijalon som 2 romerske mil fra Nicopolis, og samtidig som han fulgte opp beskrivelser gitt i det gamle testamente, merket han filologiske likheter mellom dagens arabiske navn og dets hebraiske rotord. Således konkluderte Robinson at Yalo faktisk var Aijalon. [9] Yalo er i dag avbefolket siden 1967. [10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ajalon», Topicalbible.org
  2. ^ Nettbibelen: Josvas bok 10:11-14
  3. ^ Nettbibelen: Josvas bok 19:42
  4. ^ Nettbibelen: Josvas bok 21:24; Første Krønikebok 6:69
  5. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 18:27-29
  6. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 14:31
  7. ^ Nettbibelen: Første Krønikebok 6:69 og 8:13
  8. ^ Nettbibelen: Andre Krønikebok 11:5-12
  9. ^ Robinson, Edward & Smith, Eli (1860): Biblical Researches in Palestine and Adjacent Regions: A Journal of Travels in the Year 1838. Crocker and Brewster. s. 253-254.
  10. ^ «Welcome to Yalu». Palestine Remembered

Koordinater: 31°50′25,71″N 35°01′21,21″Ø