Akhnaton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Akhenaton

Akhnaton (alternativt Ekhnaton eller Akenaton), i betydningen «Den som er fortreffelig for Aton» eller «Atons virksomme ånd», først kjent som Amonhotep IV, i betydning «Amon er tilfreds» før sitt første år (døde 1336 f.Kr. eller 1334 f.Kr.) var farao i Det nye riket (1551-1070 f.Kr.) og i 18. dynasti i Egypt.

Han er spesielt kjent for sitt forsøk på å endre troen på å tilbe mange guder (polyteisme) til kun én gud (monoteisme). Amonhotep IV innførte Aton som eneste gud tidligst i sitt sjette medregent år. Til da hadde religionen vært konsentrert om flere guder med skaperguden Amon i spissen, noe som førte til et omfattende presteskap konsentrert rundt denne guden. Hans endringer kan bli sett på som et oppgjør med det omfattende presteskapet. På grunn av Aton endret Amonhotep IV sitt navn til Akhnaton og han var Atons talerør. Egypts folk tilsynelatende tilbe Aton gjennom Akhnaton som repton og hans førstehustru Nefertiti var de eneste som kunne tilbe Aton direkte. Det var en triade mellom Aton, Akhnaton og Nefertiti som minner om den tradisjonelle triaden av skapergud og et første gudepar, som for ekempel Aton, Shu og Tefnut.

Amonhotep IV ble født som sønn av Amenhotep III og hans førstedronning Teje, og var deres tredje sønn. Han var ikke opprinnelig ment å være etterfølger til tronen inntil det ubeleilige dødsfallet til sin eldre bror Thutmose. Enkelte bestrider imidlertid denne oppfatningen, og mener at kildene ikke kan belegge at Amonhotep IV hadde eldre brødre. Amenhotop IV etterfulgte sin far ved dennes død på slutten av hans 38-årige regime, muligens etter en kort tid på enten 1 eller 2 som medregent. Antatte datoer for hans regjeringstid (egyptisk kronologi er åpen for debatt) strekker seg fra 1353 – 1336 f.Kr. eller 1351 – 1334 f.Kr. Hans førstehustru var Nefertiti og ble i moderne tid verdensberømt da hennes utsøkte støpte og malte byste ble gjenoppdaget, i dag utstilt i Altes Museum i Berlin, og blant de mest gjenkjennbare kunstverker som har blitt bevart fra oldtidens verden.

Innføringen av Aton[rediger | rediger kilde]

Akhnaton, Nefertiti og deres barn, og mellom farao og dronningen er Atons strålevifte.

Akhnaton besteg tronen etter faren Amenhotep IIIs død ved slutten av hans 38-årige regjeringstid. I en periode på ett eller to år var han kanskje medregent med Amenhotep III, og det er denne ordningen med medregenter som gjør det vanskelig å fastslå Akhnatons regjeringstid nøyaktig.

I de første årene av hans regime levde Amenhotep IV ved Theben hvor han levde med Nefertiti og sine døtre. I begynnelsen tillot han Egypts tradisjonelle guddommer å fortsette, men i nærheten av Karnaktempelet (Amon-Ras store kultsenter) reiste han flere store bygninger, blant annet templer for Aton. Disse bygningene ved Theben ble senere revet ned av hans etterfølgere og benyttet som byggesteiner for nye konstruksjoner i Karnaktempelet: da disse senere ble tatt fra hverandre og gransket av arkeologer ble rundt 36 000 dekorerte steinblokker fra det opprinnelige Aton-bygningen avslørt. Disse hadde bevart mange elementer fra de opprinnelige relieffene og inskripsjonene.[1]

Kongens religiøse reformasjon kan ha begynt med hans beslutning om å feire en festival for Sed (Heb Sed). Dette var en meget uvanlig avgjørelse da en Sed-festival var en form for kongelig jubileum med den hensikt å forsterke faraos hellige kongedømme, og ble tradisjonelt holdt hvert 30. år av en faraos regime.

Forholdet mellom Amenhotep IV og Amon-Ras prester ble gradvis dårligere. I det femte året av hans regime tok Amenhotep IV de avgjørende skritt for å etablere Aton som den eksklusive, monoteistiske guden i Egypt: farao «oppløste presteskapet for alle andre guder... og delte deres inntekter fra disse [andre] kulter for å støtte Aton. For å framheve hans fullstendige lydighet til Aton endret kongen offisielt sitt navn fra Amenhotep IV og til Akhnaton eller ‘Atons tjener’».[2]

Akhnatons femte år markerte også begynnelsen på byggingen av hans nye hovedstad, Akhetaten eller «Atons horisont», på et sted som i dag er kjent som El-Amarna. Ganske snart etter sentraliserte han Egypts religiøse utøvelser til Akhetaten, skjønt byggingen av byen synes å ha fortsatt i flere år. Til ære for Aton ble det i Akhetaten også reist noen av de største tempelkomplekser i oldtidens Egypt. I disse nye templene ble Aton dyrket utendørs i solskinnet isteden for innendørs et mørkt tempel som hadde vært den tradisjonelle vanen. Det er antatt at Akhnaton selv diktet salmen eller det religiøse diktet Atons store hymne.

En delvis ødelagt steinbyste av Akhnaton.

Innledningsvis presenterte Akhnaton Aton som en variant av den kjente og høyeste guden Amon-Ra (som i seg selv var et resultat av Amon-kultens stigning til makt, noe som førte til at Amon ble slått sammen med solguden Ra) i et forsøk på å presentere sine ideer i en kjent egyptisk, religiøs sammenheng. Imidlertid erklærte Akhnaton i sitt niende år at Aton ikke var kun den øverste guden, men den eneste guden, og at han, Akhnaton, var det eneste mellomledd og formidler mellom Aton og hans folk. Han ga ordre om at Amons templer skulle over hele Egypt bli renset og et antall av inskripsjoner av andre guder ble ødelagt og fjernet.

Atons navn er skrevet forskjellig etter år ni for å fremheve det radikale nye regimet, som omfattet et forbud mot bilder med unntak av solstråledisken, hvor solstrålene ble avbildet som hender, synes å representere Atons usette ånd. Ved den tid var Aton øyensynlig ikke kun en solgud, men heller en universell guddom. Det er viktig å merke seg at representasjonene av Aton ble alltid fulgt av en form for «fotnote» som slo fast at representasjoner av solen som Den Altomsluttende Skaper måtte kun bli forstått som nettopp kun en representasjon av noe som ved sitt vesen besto av et overskridende vesen som ikke kan bli fullstendig eller adekvat representert av noen del av denne skapelsen.

Akhnatons politiske kurs[rediger | rediger kilde]

Akhnaton har i ettertid blitt lovprist for å ha stilt glede, kjærlighet og solen i sentrum av den religiøse dyrkelsen, men ble også kritisert for å ha vært en religiøs fundamentalist og for ha misskjøttet store deler av politikken.

Akhnaton ble etterfulgt av Smenkhkare, som hersket som regent i omkring ett år. Han ble i sin tur etterfulgt av Akhnatons sønn Tutankhamon, som ganske hurtig (sannsynligvis under innflytelse av rådgivere) avskaffet monoteismen og gjeninnsatte de gamle gudene. Hovedstaden ble deretter flyttet tilbake til Theben.

Egennavn og titler[rediger | rediger kilde]

Han besteg tronen med to ulike egennavn:

i mn
n
R4
t p

Amonhotep, «Amon er tilfreds»

M17 Y5
N35
R4
X1 Q3
R8 S38 R19

Amonhotep Netjer-heqa-waset, «Amon er tilfreds. Gud og Hersker over Theben»

Da han besteg tronen ble han også tildelt fire forskjellige titler.

N5 L1
F35
Z2 N5 T21
N35

Trontittelen var Nefer-kheperu-Re, Wa-en-Re, «fullkommen av former, Ras eneste»

E1
D44
X7 A28 S9

Horus-tittelen var Ka-nekhet-qasut, «den sterke okse med høye par av fjær»

G36
r
M23 t
n
i i m i p
t
Q1 t
Z2

Nebti-tittelen var Wr-nesit-em-ipet-sut, «Stor i kongedømmet Karnak»

U39 M40 N28
Z2
m O28 W24
O49
M27

Gull-Horus-tittelen var Utes-khâou-em-iunu-sema, «Den som hever kronen i det sørlige Heliopolis»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ David, Rosalie (1998): Handbook to Life in Ancient Egypt, Facts on File Inc., side 125
  2. ^ David, Rosalie (1998)


Forgjenger:
 Amenhotep III 
Farao i Egypt
18. dynasti

Etterfølger:
 Smenkhkare 


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Akhnaton – bilder, video eller lyd