Diabetes type 1

Diabetes type 1
Diabetessymbolet
Også kalt		Diabetes mellitus type 1, type 1-diabetes, insulinavhengig diabetes mellitus (IDDM), juvenil diabetes, barnediabetes
Område(r)		Diabetologi
Symptom(er)		Hyppig vannlating, økt tørste, økt sult, vekttap, tåkesyn, tretthet og nedsatt allmenntilstand, sengevæting hos barn som tidligere ikke har tisset i sengen om natten, tilbakevendende hudinfeksjoner
Komplikasjon(er)		Diabetisk ketoacidose, Hyperosmolar hyperglykemi, Hjerte- og karsykdommer, Diabetisk retinopati
Årsak(er)		Delvis eller absolutt insulinmangel
Diagnostisering		Blodsukker, Hemoglobin A1c
Forebygging		Ingen kjent måte å forebygge
Behandling		Insulinbehandling resten av livet
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		E10
ICD-9-kode		250.01
ICPC-2		T89
OMIM		222100
DiseasesDB		3649
MedlinePlus		000305
eMedicine		med/546
MeSH		D003922

Denne artikkelen omhandler diabetes type 1. For andre typer diabetes, se diabetes.

Diabetes type 1, også kjent som insulinavhengig diabetes eller barnediabetes, er en autoimmun kronisk sykdom som skyldes absolutt eller relativ insulinmangel. Insulinmangelen skyldes at bukspyttkjertelen har for lav, eller helt manglende produksjon av insulin.

Sykdommen oppstår ofte akutt, med tydelige symptom som tørste, hyppig vannlating, vekttap, tåkesyn og lite energi. Grunnen til at diabetes type 1 oppstår hos noen, er per 2022 ikke kjent, men forskere tror at en blanding av arv og miljøpåvirkning (for eksempel eksponering for ulike virussykdommer) spiller en rolle. Sykdommen oppstår når kroppens immunapparat angriper insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen. Det finnes i 2022 ingen kjent måte å forebygge diabetes type 1.

Diabetes type 1 kan helbredes ved transplantasjon av bukspyttkjertelen, men siden dette er en vanskelig operasjon, er det svært uvanlig å gjennomføre. Korrekt behandling av diabetes type 1 kan likevel minimere symptomene og eventuelle skadevirkninger betydelig. Diabetes type 1 behandles oftest med syntetisk insulin, som injiseres under huden. Tidligere brukte man gjerne svineinsulin, men i 2020-årene oppnås bedre resultater med den syntetiske formen. Det finnes to hovedtyper syntetisk insulin, hurtigvirkende og langtidsvirkende.

Rundt 5–10 % av alle diabetestilfeller skyldes diabetes type 1. Det er ukjent hvor mange som har diabetes globalt, men det anslås at rundt 80 000 barn utvikler sykdommen hvert år. WHO oppgir at rundt 9 millioner hadde diabetes type 1 i 2017. I Norge har rundt 23 000 diabetes type 1 i 2022. Det er ofte flere tilfeller av diabetes type 1 i land lenger borte fra ekvator, sammenlignet med land nær ekvator. Diabetes 1 oppstår vanligvis hos barn og unge voksne.

Symptomer

Symptomer på diabetes type 1 oppstår ofte akutt, vanligvis i barndommen eller ungdomsårene. Sykdommen oppdages ofte fort, fordi symptomene er tydelige. Ved diabetes type 2 kan pasienten gå lenge med sykdommen før den oppdages, fordi symptomene er vage og utvikler seg over lang tid. Hovedtegnet på type 1-diabetes er svært høyt blodsukker. Typiske symptom som pasienten oppdager selv er nedsatt allmenntilstand, tørste, økt vannlating og vekttap. Barn kan også oppleve økt appetitt, tåkesyn, sengevæting, tilbakevendende hudinfeksjoner og irritabilitet. Voksne med diabetes type 1 har en ofte mer varierte symptomer som gradvis kommer over lengre tid.

Symptomer på høyt blodsukker over lengre tid er tap av bevissthet, magesmerter og kvalme, hyperventilering eller acetonlukt av pusten. Høyt blodsukker over lengre tid kan føre til diabetisk ketoacidose.

Årsak

Enterovirus.

Diabetes type 1 skyldes ødeleggelse av betaceller som finnes i de langerhanske øyer i bukspyttkjertelen. Dette er cellene i kroppen som produserer insulin. Uten insulin er ikke kroppen i stand til å reagere effektivt på økninger i blodsukkeret, og diabetikere kan oppleve vedvarende hyperglykemi. I 70–90 % av tilfellene blir β-celler ødelagt av kroppens eget immunforsvar. T-celler i kroppen angriper feilaktig betacellene i bukspyttkjertelen. For at T-celler ikke skal angripe friske celler i kroppen, er de regulert av T-regulatorceller. Disse cellene har vært mindre aktive hos noen personer med type 1-diabetes.

Det er per 2022 ikke kjent hvorfor immunforsvaret angriper friske celler i kroppen, men det forskes på flere teorier.

Forskere i DiVid-studien, med leger fra Norge, Sverige, Finland, Storbritannia og USA involvert, gjorde funn av enterovirus i de langerhanske øyer i bukspyttkjertelen hos pasienter med nyoppdaget diabetes 1. Viruset finnes normalt i tarm- eller luftveiene. Studien undersøker om diabetes type 1 skyldes enterovirus som setter i gang en autoimmun reaksjon mot betacellene i bukspyttkjertelen. Seks personer fra 24 til 35 år med nyoppdaget diabetes type 1, tre menn og tre kvinner, ble undersøkt i studien, i tillegg til en kontrollgruppe på ni personer (organgivere) uten diabetes. Samtlige av personene med nyoppdaget diabetes hadde enterovirus i betacellene. I kontrollgruppen ble det funnet hos to av personene.

Det finnes per 2022 ingen måte å forebygge eller unngå diabetes type 1.

Utredning

Diabetes type 1 diagnostiseres ofte gjennom blodprøve med (ikke-fastende) plasmaglukose ≥ 11 mmol/l, siden de fleste er relativt akutt dårlig når de får diagnosen, og har høyt blodsukker. Diabetes type 1 kan diagnostiseres ved;

• HbA1c ≥48 mmol/mol (≥6,5 %), eller
• fastende glukose i plasma ≥7,0 mmol/L, og/eller
• glukose ≥11,1 mmol/L to timer etter en glukosebelastningstest.

Helsedirektoratet anbefaler at HbA1c benyttes for å diagnostisere diabetes.

Behandling

Syntetisk insulin injiseres subkutant med insulinpenn, ofte før hvert måltid.

Sykdommen behandles oftest med syntetisk insulin, som injiseres subkutant (under huden). Syntetisk insulin finnes i to hovedtyper; hurtigvirkende (bolus) og langtidsvirkende (basal). Langtidsvirkende insulin dekker kroppens basalbehov gjennom døgnet, mens hurtigvirkende insulin dekker insulinbehovet før måltidene, eller for å korrigere høyt blodsukker. Valg av insulintyper, dosering og doseringstidspunkter bør gjøres av profesjonelle diabetesspesialister, oftest indremedisinere (endokrinologer).

Blodsukkeradministrering

Det sentrale problemet for pasienter med diabetes 1, som må ha tilført insulin kunstig, er å velge rett dose til rett tid.

Fysiologisk regulering av blodsukkeret, som hos ikke-diabetikere, ville være det beste. Økt blodsukker etter måltider stimulerer hurtig frigjøring av insulin fra bukspyttkjertelen. Det forhøyede insulinnivået medfører opptak og lagring av glukose, nedsatt konvertering fra glykogen til glukose, reduksjon i blodsukkeret, og i sin tur redusert insulinfrigjøring. Resultatet er at blodsukkeret stiger noe etter at man har spist, men går tilbake til normalt nivå innen en time eller så. Selv den beste diabetesbehandling med humant insulin, uansett administrasjonsmåte, kommer til kort i forhold til den normale blodsukkerkontrollen hos ikke-diabetikere.

Regulering av blodsukker til måltider er komplisert fordi sammensetningen av maten (se glykemisk indeks) påvirker hvor raskt den absorberes i tarmene. Karbohydrater (glukose, stivelse m.m.) fra noen mattyper absorberes raskere eller saktere enn samme mengde karbohydrater fra andre mattyper. Dessuten vil både fett og proteiner forsinke absorpsjonen av karbohydrater som spises samtidig. I tillegg reduseres insulinbehovet ved fysisk aktivitet selv om alle andre faktorer er like.

I prinsippet er det umulig å vite sikkert hvor mye og hvilken type insulin som trengs til et bestemt måltid for å oppnå rimelig god blodsukkerkontroll i løpet av en time eller to etter måltidet. Beta-cellene hos ikke-diabetikere styrer dette automatisk ved kontinuerlig blodsukkermonitorering og justering av insulinfrisettingen. Alle slike avgjørelser tatt av diabetikere må baseres på veiledning fra leger og sykepleiere samt ens egen erfaring og øvelse.

Noen diabetikere trenger for eksempel mer insulin etter å ha drukket skummet melk enn de trenger etter å ha inntatt en tilsvarende mengde fett, protein, karbohydrater og væske i annen form. Deres reaksjon på skummet melk er gjerne annerledes enn på helmelk, som inneholder betydelig mer fett og noe mindre karbohydrater enn skummet melk. Disse reaksjonene varierer også mellom ulike diabetikere.

Å la blodsukkeret stige, dog ikke til nivåer som forårsaker akutte hyperglykemiske symptomer, er ikke fornuftig selv for å unngå hypoglykemi (føling). Omfattende langtidsstudier har utvetydig fastslått at diabeteskomplikasjoner reduseres merkbart, lineært og konsekvent når blodsukkeret ligger nær det normale over lengre perioder. Kort sagt, hvis en diabetiker regulerer blodsukkeret sitt nøye daglig og unngår høye topper etter måltider, reduseres faren for diabeteskomplikasjoner. Slike komplikasjoner omfatter hjerneslag, hjerteinfarkt, blindhet (diabetisk retinopati), skader på mikrosirkulasjonen, nerveskader (diabetisk neuropati) og nyresvikt (diabetisk nefropati). Svært høyt blodsukker over lengre tid vil føre til diabetisk ketoacidose (syreforgiftning). Lite insulin for å ta karbohydrater inn i cellene, gjør at kroppen forbrenner fett i stedet for sukker. Fettforbrenning fører til dannelse av ketoner, og dette gjør at blodet blir surt. Syreforgiftning kan føre til diabetisk koma, senere død.

Et godt mål på diabeteskontroll over lang tid – omtrent 6–8 uker hos de fleste – er nivået av glykosylert hemoglobin (HbA1c) i blodserum. (Halveringstiden for de røde blodlegemene som inneholder hemoglobin er omtrent 6–8 uker.) En mer kortsiktig måling som gjelder omtrent 2 uker er det såkalte fruktosaminnivået, som er et mål på tilsvarende glykosylerte proteiner, hovedsakelig albumin, som har kortere halveringstid i blod. Et apparat for egenkontroll av dette nivået finnes i salg.

Kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM)

En kontinuerlig vevsglukosemåler festes på huden og måler glukoseverdien i vevet under huden.

Foto: Geo Swan

En kontinuerlig vevsglukosemåler (engelsk: continuous glucose monitoring), forkortet CGM, er en liten sensor som måler glukoseverdien i vevet under huden hvert femte minutt, og sender verdien over til en mottaker. Måleren festes ofte subkutant på armen eller magen. Sensoren reduserer antallet ganger personer med diabetes type 1 må stikke seg i fingeren for å måle blodsukkeret. En CGM kan ha noe forsinkelse, opptil ti minutter. Dette betyr at resultatet som vises etter en måling er slik blodsukkeret hos brukeren var for rundt 10 minutter siden.

I Norge vurderes de fleste med diabetes type 1 for å få kontinuerlig vevsglukosemåler. Helsedirektoratet trekker frem at bruk av CGM i betydelig grad reduserer risikoen for alvorlige hypoglykemier, har god nøyaktighet og er lette å bruke for de fleste. Direktoratet trekkes også frem at en kontinuerlig vevsglukosemåler gir et mer komplett bilde av glukosen i blodet over tid enn måling gjennom fingerstikk, som igjen gjør det lettere å ta fornuftige behandlingsvalg.

Insulinpumpe

En insulinpumpe. Kateteret er festet subkutant i magen.

Foto: Mbbradford

En insulinpumpe er en liten infusjonspumpe på størrelse med en mobiltelefon, som brukes av diabetikere for å regulere insulin i kroppen. En insulinpumpe brukes istedenfor å injisere insulin med sprøyte eller insulinpenn, og den infuserer insulin gjennom et subkutant kateter i magen. Det finnes forskjellige pumper med ulike funksjoner. Noen pumper krever stor regulering av brukeren, mens andre pumper jobber i større grad automatisk, og trenger mindre tilsyn av brukeren. Brukeren kan selv regulere hvor mange enheter pumpen skal levere.

Det er imidlertid noen ulemper med pumpe, blant annet kostnader, faren for hypoglykemiske episoder (ofte kalt føling), kateterproblemer og teknisk svikt. Hvis det gis for mye insulin, pasienten spiser mindre enn vanlig, er syk eller mer aktiv, så kan hypoglykemi oppstå. På den annen side, hvis pumpen gir for lite insulin oppstår hyperglykemi. Begge tilfeller kan medføre livstruende situasjoner. I tillegg innebærer faste (periodevis utskiftbare) kateter en betydelig risiko for infeksjon og sårdannelse. Per 2022 krever insulinpumper vedlikehold og innsats for å fungere korrekt. Noen klarer imidlertid ikke å holde blodsukkeret under rimelig kontroll uten hjelp av insulinpumpe.

Når bruk av insulinpumpe kombineres med sensor (CGM), kalles dette for kunstig bukspyttkjertel. En kunstig bukspyttkjertel, (engelsk: artificial pancreas) er per 2022 et halvautomatisk system som kombinerer insulinpumpe med kontinuerlig glukosemonitorering (CGM). Når systemet er i automodus, sprøyter det automatisk ut miniboluser, (doser) eller ingen boluser med hurtigvirkende insulin hvert 5. minutt basert på en algoritme som er avhengig av CGM-verdien og mengden aktivt insulin i kroppen. Høsten 2016 ble den første kunstige bukspyttkjertel godkjent av Food and Drug Administration i USA, og i 2017 i Europa. Neste steg i diabetesbehandlingen med insulinpumpe og CGM, er å utvikle en helautomatisk «kunstig bukspyttkjertel», som krever mindre tilsyn av brukeren. Det forsøkes å utvikle en pumpe som kan balansere insulintilførselen med glukagon.

Problemer ved behandling

Det finnes flere problemer med bruk av insulin i klinisk behandling av diabetes:

• administrasjonsmåte
• valg av riktig dose og doseringstidspunkt
• valg av passende insulinpreparat basert på vurderinger av tid for innsettende effekt, maksimal effekt og varighet av effekt
• justering av doser og tidspunkt tilpasset matmengde og mattype
• justering av doser og tidspunkt tilpasset fysisk aktivitet
• justering av preparat, doser og tidspunkt tilpasset andre forhold som f.eks. stress eller sykdom
• doseringen er ikke-fysiologisk, idet en bolusdose gis under huden i stedet for at bukspyttkjertelen frigjør insulin (og C-peptid) gradvis direkte til portåren
• det er plagsomt for pasientene å sette sprøyte på seg selv en eller flere ganger daglig
• det innebærer risiko for feiltakelser, for eksempel at man tar for mye insulin

Det har blitt forsøkt å forbedre administrasjonsmåten fordi mange synes sprøytestikk er ubeleilig eller smertefullt. Ett alternativ er jet-injeksjon uten kanyle, som også brukes ved noen typer av vaksinasjoner. Maksimaleffekt og varighet er annerledes enn ved konvensjonell injeksjon av samme mengde og type insulin. Noen diabetikere klarer å kontrollere sykdommen ved hjelp av jet-injektorer, men ikke med sprøyter og kanyler.

Fremtidig behandling

Et fremskritt i behandling av diabetes type 1 ville være å unngå periodisk insulinadministrasjon ved å installere en selvregulerende insulinkilde, for eksempel ved bukspyttkjertel- eller beta-celle-transplantasjon. Transplantasjon av en hel bukspyttkjertel som et enkelt organ er teknisk vanskelig og ikke vanlig. Vanligvis transplanteres bukspyttkjertel sammen med lever eller nyrer. Transplantasjon av kun beta-celler er en annen mulighet. I flere år har de fleste forsøk på dette vært mislykkede, men forskere i Alberta har utviklet teknikker som gir mye høyere sjanse for suksess; omkring 90 % i en forsøksgruppe. Beta-celletransplantasjoner kan i nær fremtid bli mer praktisk og vanlig i bruk. Flere andre metoder enn transplantasjon for automatisk insulintilførsel er på utviklingsstadiet i forskningslaboratorier, men ingen av disse er i 2022 i nærheten av klinisk godkjenning.

Det forskes aktivt på inhalasjon av insulin og andre mulige behandlinger for diabetes type 1.

Komplikasjoner

I tillegg til de akutte komplikasjonene ved diabetes type 1, resulterer langvarig høyt blodsukker (hyperglykemi) i skade på de små blodårene i kroppen. Skaden merkes i øynene, nervene og nyrene og forårsaker henholdsvis diabetisk retinopati, diabetisk nevropati og diabetisk nefropati. Langvarig høyt blodsukker fører til at blodårene i netthinnen blir skjøre.

Personer med diabetes type 1 har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Det anslås at hjerte- og karsykdommer kan forkorte levetiden til en gjennomsnittlig type 1 diabetiker med 8–13 år. Kvinner med diabetes type 1 har 40 % høyere risiko for død på grunn av komplikasjoner ved diabetes 1, og dobbelt så høy risiko for ikke-dødelige hendelser knytt til hjerte- og kar sammenlignet med menn som har diabetes 1. I Norge hadde personer som fikk type 1-diabetes før 15 års alder en totaldødelighetsrate i de neste 15—20 årene som var 3,6 ganger høyere enn i den generelle befolkningen.

Rundt 12 % av personer med diabetes type 1 utvikler klinisk depresjon. Omtrent 6 % av personer med diabetes type 1 har også cøliaki, men i de fleste tilfeller finnes det ingen fordøyelsessymptomer, eller symptomene blir feilaktig antatt å skyldes dårlig blodsukkerregulering, gastroparese, eller diabetisk nevropati. I de fleste tilfeller diagnostiseres cøliaki etter diabetes type 1 er oppdaget hos pasienten. Sammenhengen mellom cøliaki og diabetes type 1 øker risikoen for komplikasjoner, som retinopati (sykelige forandringer i netthinnen) og dødelighet.

Historie

Diabetes be først beskrevet for over 3500 år siden i Egypt. Grekerne var de første til å kalle det diabetes – som betyr sug, altså at kroppen har et sug for å kvitte seg med vann, som igjen betyr at urinmengden blir stor, med en voldsom tørste som fører til at kroppen forfaller.

For rundt 1500 år siden oppdaget indiske leger at urinen hos personer med diabetes smakte søtt. De observerte også at maur samlet seg rundt den søte urinen.

På starten av 1800-tallet mente engelske leger at sukker fantes i blodet og ble utskilt i urinen. Legene gav sykdommen navnet diabetes mellitus, som kan oversettes som «stor søt vannmengde». Claude Bernard, en fransk fysiolog beviste i 1844 at mennesker har sukker i blodet selv når de ikke spiser, og han viste at leveren hadde et sukkerlager bestående av glykogen.

I 1911 utviklet Ivar Christian Bang en måte å måle blodsukker hos mennesker. Distriktslege Hans Christian Hagedorn og apoteker Normann Jensen videreutviklet målemetoden, som ble en suksess.

Leonard Thomson, første menneske med diabetes type 1 til å motta insulinbehandling.

Insulin ble oppdaget i 1921 i Toronto. Første behandling av diabetes med insulin skjedde på et sykehus i Toronto den 11. januar 1922, på 14 år gamle Leonard Thompson. Guttens blodsukker forbedret seg raskt etter første injeksjon, og etter modifiseringer i insulinen, fikk pasienten en ny dose den 23. januar. Etter den andre injeksjonen normaliserte blodsukkeret seg ytterligere. For første gang i historien hadde ikke syreforgiftning grunnet diabetes type 1 ført til død. Den 14 år gamle gutten ble skrevet ut av sykehuset, men ble senere innlagt igjen. Gutten hadde fått ny syreforgiftning, siden han ikke ble behandlet med insulin etter utskrivelsen av sykehuset. Etter behandling, fikk gutten foreskrevet fast insulin, men slet med å regulere sykdommen. Han døde 27 år gammel.

Kort tid etter oppdagelsen av insulin, reiste August S. Krogh, som hadde en kone med diabetes, hjem til Danmark. Fra Toronto hadde han med seg rettigheter til å produsere insulin for de nordiske landene. Han kontaktet Hans Christian Hagedorn, som gikk i gang med å rense en oksebukspyttkjertel for å utvinne insulin. Få måneder etter oppdagelsen av insulin kunne man starte insulinbehandling mot diabetes i Skandinavia. Senere, grunnla Hagedorn Nordisk Insulinlaboratorium (senere Novo Nordisk), i tillegg til Steno Diabetes Senter, som ble et av de fremste diabetessykehusene i Europa. Krogh og Hagedorn sørget for hurtig levering av insulin til Norge. Haukeland Sykehus behandlet for første gang pasienter med syreforgiftning i juni 1923, med gode resultater.

Hans Christian Hagedorn lanserte det første langtidsvirkende insulinet i 1936. Det var rundt denne tiden det ble klart at det finnes to store grupper diabetes – diabetes type 1 og diabetes type 2.

I 1954 ble det oppdaget at skader på de små blodårene i øyne, nyrer og nerver, hadde sammenheng med diabetes.

Diabetesbehandling i Norge

I Norge ble blodprøver for å måle HbA1c tilgjengelig rundt 1980-årene. Frem til 2005 var målverdien for langtidsblodsukkeret (HbA1c) satt til å være lavere enn 7,5 %, med unntak av hos eldre personer, der målverdien var noe høyere. I 2009 senket helsedirektoratet målverdien til lavere enn 7 %, for å ytterligere redusere risikoen for diabeteskomplikasjoner (senskader). Endringer gjort i 2016 definerer målverdien for HbA1c til rundt 7 %. Langtidsblodsukker på 7 % tilsvarer 53 mmol/mol. Diabetes type 1 diagnostiseres vanligvis ved HbA1c høyere enn 6,5 % (48 mmol/mol).

Haukeland Sykehus behandlet diabetes-pasienter med diabetisk ketoacidose (syreforgiftning) vellykket for første gang i 1923.

I 1960-årene var den vanligste behandlingsformen med insulin hos barn og unge én dose langtidsvirkende insulin om morgenen. Noen ganger også en dose hurtigvirkende insulin. Rundt 10 % fikk hurtigvirkende insulin. I løpet av 1970-årene økte antall daglige injeksjoner med langtidsvirkende insulin fra én til to doser, samtidig som opp til 20 % av pasientene fikk hurtigvirkende insulin. Ti år senere, ble leger klar over at diabetessenskader som nyresvikt og blindhet kunne unngås – eller forsinkes – ved bedre blodsukkerregulering. For å få til dette, måtte det settes insulin oftere. I 1984 kom insulinpennen på markedet, og pasientene slapp å bruke glassprøyter som måtte kokes mellom hver bruk. De første insulinpumpene kom også rundt denne tiden.

I 2001 ble insulinpumper brukt av rundt 9 % av barn og unge med diabetes i Norge. I 2017 hadde bruken økt til 73 %.

Epidemiologi

Det er ukjent hvor mange som har diabetes globalt, men det anslås at rundt 80 000 barn utvikler sykdommen hvert år. WHO oppgir at rundt 9 millioner hadde diabetes type 1 i 2017. I USA er antallet berørte personer estimert mellom én og tre millioner. Det er omtrent ett nytt tilfelle per 100 000 innbygger hvert år i Øst-Asia og Latin-Amerika. I Skandinavia og Kuwait er tallet rundt 30 nye tilfeller per 100 000 innbygger hvert år. Det er ofte flere tilfeller av diabetes type 1 i land lenger borte fra ekvator, sammenlignet med land nær ekvator.

I Norge var det rundt 23 000 med diagnostisert diabetes type 1 i 2020, tilsvarende 0,4 % av befolkningen. Rundt 400 barn- og ungdom under 18 år utvikler sykdommen hvert år. Siden 1970-årene har antallet tilfeller av diabetes type 1 hos barn og ungdom doblet seg.

Antall tilfeller av diabetes type 1 per 100 000 innbygger varierer fra land til land. En studie publisert av BMC Public Health i 2015 undersøkte epidemiologien av diabetes type 1 hos unge voksne og voksne globalt. I gruppen av unge voksne (i alderen 15–19), var den laveste forekomsten av diabetes type 1 i Mauritius, med 1,1 tilfeller per 100 000 innbygger i året. Den høyeste forekomsten var i Estland, med 39,9 tilfeller per 100 000 innbygger i året. I aldersgruppen 70–79 år ble den laveste forekomsten rapportert i Navarra, med 0,8 tilfeller per 100 000 innbygger i året. Kronoberg hadde den høyeste forekomsten, med 55 tilfeller per 100 000 innbygger i året.

Etymologi

Diabetes kommer av det greske ordet diabainein, som betyr å renne igjennom, og mellitus fra latin, som betyr (honning) søt. Navnet diabetes mellitus viser til at sykdommen vil føre til stor mengde søtlig urin på grunn av sukker i urinen (glukosuri), dersom den ikke blir behandlet. Sukker i urinen var det viktigste kjennetegnet ved sykdommen i lang tid, før det ble mulig å måle blodsukkeret. Sykdommen ble tidligere kalt sukkersyke, men dette defineres i 2022 som et foreldet begrep. Enkeltpersoner og organisasjoner, blant annet Diabetesforbundet, har uttalt at begrepet sukkersyke bør kuttes helt ut, da de mener utrykket kan tolkes misvisende, eller synes forvirrende.

Sukkersyke-begrepet stammer fra en tid der kunnskapen var langt mer begrenset enn i dag, og der oppfatningen av sykdommen gjerne også hadde et moralistisk preg: «Du har diabetes fordi du har spist for mye sukker.» Nå vet vi mye bedre: Det grunnleggende problemet – med diabetes type 1, diabetes type 2 og den mer ukjente varianten LADA – er ikke for mye sukker, men for lite og/eller for lite virksomt insulin. Diabetes er ikke en sukkersykdom, men en kompleks hormonell mangelsykdom.

Nina Rye, veileder på Diabeteslinjen

Se også

• Diabetes
• Glykemisk indeks
• Diabeteshund

Litteratur

• Historien om diabetes 1948-2018. Diabetesforbundet. 2018. ISBN 9788290472202. 

Eksterne lenker

• (en) Diabetes mellitus type 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Diabetesforbundet (Norge)
• (no) Diabetes type 1 - Diabetesforbundet
• (no) Diabetes type 1 - Norsk Helseinformatikk (NHI)
• (no) Diabetes type 1 - Helsenorge
• (no) Diabetes type 1 - Store medisinske leksikon (SML)
• (no) Diabetes type 1 - Felleskatalogen
• (no) Diabetes type 1 - Helsebiblioteket
• (no) Diabetes type 1 og 2 - Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA)
• (no) Hva er diabetes type 1? - Videosnutt av Diabetesforbundet
• (no) Lær deg symptomene på diabetes type 1 og syreforgiftning - Videosnutt av Diabetesforbundet
• (no) Diabetes og karbohydrater - Videosnutt av Helsefonna
• (no) Diabetes og karbohydrater - Videosnutt av Norsk Diabetessenter
• (no) Hva er føling? Hvordan takler du det? - Videosnutt av Diabetesforbundet