Diabetisk retinopati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Normalt syn. Takk til National Institutes of Health
Det samme sett med diabetisk retinopati.

Diabetisk retinopati er en synsskade som følge av diabetes.

Diabetes er en sykdom som ofte medfører komplikasjoner i øynene. Sykdommen er den hyppigste årsaken til blindhet blant mennesker i arbeidsfør alder i den industrialiserte del av verden. Skadene på synet skyldes hovedsakelig at det skjer endringer på øyets netthinne.

Årsak[rediger | rediger kilde]

Ved diabetes kan det utvikles fortetninger i de tynne hårrørsårene (kapillarene)i kroppen, slik at blodstrømmen stopper opp. For å gi fortsatt næring til cellene danner kroppen nye blodårer. De nydannede årene er skjøre og det oppstår lett blødninger. Danning av nye blodårer på netthinnen, blødninger og påfølgende dannelse av arrvev vil gi nedsatt syn og kan i ytterste konsekvens resultere i total blindhet. Hvordan og i hvilken grad synet påvirkes er helt avhengig av hvor omfattende endringene er, hvor de befinner seg på netthinnen og hvor store blødninger de forårsaker. En liten blødning sentralt på netthinnen kan for eksempel medføre betydelig redusert visus, mens en stor blødning perifert på netthinnen ikke påvirker synet nevneverdig. Ved omfattende netthinneforandringer vil imidlertid både skarpsynet og synsfeltet være berørt.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

På samme måte som forandringene på netthinnen kan variere, vil også symptomene på diabetisk retinopati variere. Nedsatt syn er som regel ikke de første symptomene på diabetes. Med den kunnskap man i dag har om mulige øyekomplikasjoner, er det vanlig at diabetikere gjennomfører regelmessige rutinekontroller for at eventuelle endringer i øynene skal oppdages så tidlig som mulig.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Det vesentlige for å forebygge øyekomplikasjoner ved diabetes, er at sykdommen kontrolleres skikkelig med diett eller insulin. Dersom det likevel skjer endringer på netthinnen behandles dette hovedsakelig ved hjelp av øyelaser. Laserbehandlingen stopper blødninger og forhindrer at det gjøres ytterligere skade. En bivirkning av denne behandlingen er imidlertid at de behandlede områdene blir satt ut av funksjon for godt. Behandlingens lokalisering på netthinnen er derfor svært avgjørende for hvordan synet påvirkes. I noen tilfeller kan det i tillegg til laserbehandling også være aktuelt med kirurgiske inngrep i øyet for å fjerne blod, nydannede blodårer og arrvev.

Aktuelle tiltak[rediger | rediger kilde]

En rekke hjelpemidler og tiltak kan være aktuelle, blant annet forstørrende hjelpemidler som luper, lupebriller, kikkerter og forstørrende-TV. Videre kan det være aktuelt med filterbriller, ekstra belysning og ADL-hjelpemidler, eller hjelpemidler for blinde dersom synet er gått helt tapt. På grunn av store variasjoner i hvordan synsnedsettelsen arter seg, er det vanskelig å forutsi hvilke hjelpemidler som er mest aktuelle.