Insulinpumpe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Insulinpumpe

Insulinpumpe er en liten infusjonspumpe på størrelse med en mobiltelefon, som brukes av diabetikere for å mer nøyaktig kunne styre tilgangen på insulin. En insulinpumpe brukes istedenfor å injisere insulin med sprøyte eller insulinpenn, og den infuserer insulin som regel gjennom et subkutant kateter i magen. Brukeren kan selv bestemme hvor mange enheter pumpen skal levere.

Dosering av insulin[rediger | rediger kilde]

Insulinpumpen leverer hurtigvirkende insulin gjennom to forskjellige profiler:

Basaldoser[rediger | rediger kilde]

Basaldoser pumpes kontinuerlig for å levere den insulinen som trenger å ligge til grunne mellom måltidene og om natten (dette erstatter langtidsinsulin som blir satt med sprøyter/insulinpenner). Basaldosene kan endres gjennom døgnet, og lagres i profiler til forskjellige bruk på forskjellige dager. Den kan programmeres til å gi f.eks. 1,5 IE per time på morgenen, 3 på dagen og 2 om natten. Den kan også endres midlertidig over en kortere periode.

Bolusdoser[rediger | rediger kilde]

Bolusdoser settes ved behov for å dekke matinntak eller for å rette et forhøyet blodsukkernivå. Bolusdosene kan settes til å påvirke insulindosen i forskjellige mønstre og over forskjellige tidsperioder avhengig av behov, f.eks når man spiser mat som er tungt fordøyelig og som brytes ned over lengre tid. Insulinpumper kan også ha et innebygd system for å regne ut insulinbehov basert på inntak av karbohydrater. Brukeren må først ha regnet ut sitt insulin-til-karbohydrat-forhold, noe som også kan variere etter tid på døgnet. Selv om dette verktøyet gjør det enklere å beregne insulindoser, må diabetikeren alltid tenke på egne behov, dagsform og andre faktorer som kan endre insulinbehovet.

Bruk av insulinpumpe med CGM[rediger | rediger kilde]

Insulinpumpen kan også kobles til en Kontinuerlig Glukosemåler (CGM) som kan vise sanntidsinformasjon og blodsukkertrender i insulinpumpens display. Insulinpumpen kan dermed varsle når blodsukkeret går for høyt eller for lavt i forhold til brukerdefinerte verdier. Dette gir et helhetlig behandlingsbilde og lar brukeren se trender og ta avgjørelser raskere for bedre regulering av blodsukkeret. Man kan laste ned informasjon fra insulinpumpen til en PC og dermed få oversikt overblodsukkertrender og insulinbruk over en gitt periode.

Fordeler med insulinpumpe[rediger | rediger kilde]

  • Mulighet for variasjon i insulinprofilene kan gi en insulinleveranse tilnærmet den fysiologiske.[1]
  • De fleste opplever forbedret HbA1c[2], noe som kan gi bedre livskvalitet og reduserer faren for senkomplikasjoner[2].
  • Man kan bli mindre avhengig av faste tidspunkter for måltider og mosjon[1].
  • Kan redusere nattlige følinger og effekten av dawn-fenomenet[1].
  • Kan oppfattes som enklere og mer diskré å gi insulindoser i offentlighet.

Ulemper med insulinpumpe[rediger | rediger kilde]

  • Ved tomt insulinlager eller tekniske problemer med insulintilførsel, vil kroppen raskere gå tom for insulin fordi man kun benytter hurtigvirkende insulin. Dette kan føre til svært høye blodsukkerverdier og ketoacidose /syreforgiftning.[1]
  • Det kan være mye å sette seg inn i med det første dersom man vil nyttiggjøre seg av alle funksjonene.
  • Økt mengde informasjon (spesielt ved bruk av CGM) kan oppfattes som mye å forholde seg til og krevende å ta aktivt i bruk.
  • Pumpen må bæres på kroppen stort sett hele døgnet og kan være oppfattes å være 'i veien' under f.eks sportslige aktiviteter.

Rammer[rediger | rediger kilde]

I Norge er det egne regler for hvem som kan få insulinpumpe, og det foreligger nasjonale avtaler[3] om hvilke leverandører som leverer insulinpumper og forbruksmateriell til det norske helsevesenet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteraturliste[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Diabetesforbundet: Insulinpumpe
Medtronic: Hva er en insulinpumpe?, og Hva er en kontinuerlig glukosemåler?