Cøliaki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cøliaki
ICD-10-kode K90.0
ICD-9-kode 579.0
ICPC-2 D99
DiseasesDB 2922
MedlinePlus T897

Cøliaki (også kjent som idiopatisk steatoré) er en kronisk betennelsessykdom som skyldes en uhensiktsmessig immunreaksjon mot tarmens egne celler. Dette fremprovoseres av proteinet gluten. Det skjer en atrofi av tarmtottene og tarmens overflate reduseres. Denne totteatrofien skjer hovedsakelig i duodenum (tolvfingertarmen) og proksimale jejunum (første del av tynntarmen). Dette fører til at viktige stoffer som jern, folat og Vitamin B12 ikke absorberes normalt, og man kan få anemi. Det er også andre komplikasjoner ved cøliaki, som hypokalsemi og tetani.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Symptomene på cøliaki kan være svært forskjellige. Eksempler kan være diaré med høyt fettinnhold. Pasienter som har utviklet anemi blir slappe og trette. Andre symptomer er:

  • Vektreduksjon
  • Hard avføring
  • Beinskjørhet
  • Kronisk mangel på jern, A- og D-vitaminer og folat
  • Mage- og tarminfeksjon
  • Dårlig vekst hos barn

Mange lever med udiagnosiert cøliaki med mindre eller større plager uten å vite om det. Dette er fordi mange leger ekskluderer at cøliaki kan være årsaken til plagene, når plagene ikke er de klassiske, som anemi.

Noen cøliakere kan få andre problemer i tillegg til cøliaki. Bl.a. kan man få en hudsykdom kalt dermatitis herpetiformis. Det oppstår små blemmer som fører til kløe og irritert hud. Laktoseintoleranse kan følge med hos barn med cøliaki.

Diagnose[rediger | rediger kilde]

Endelig diagnose kan kun stilles etter en tynntarmsbiopsi etter en provokasjonsperiode. Cøliaki er en kronisk sykdom, og det er ikke mulig å vokse den av seg. Cøliaki er arvelig disponert og forekommer kun i bestemte vevstyper. Ved cøliaki er det en høy forekost av IgA og IgG antistoffer. Disse autoantistoffene har en høy sykdomsspesifisitet og er grunnlaget for blodprøver som tas med mistanke om cøliaki. Det er likevel bare en tynntarmsbiopsi som kan stille den endelige diagnosen, og det er kun en biopsi som kvalifiserer for grunnstønad fra NAV.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Dersom man har fått diagnosen cøliaki er det viktig å holde en glutenfri diett. Den glutenfrie kosten inneholder verken hvete, rug, bygg, havre eller spelt. Det finnes spesialhavre cøliakere kan spise, men ikke alle tåler vanlig havre. Derimot kan andre melsorter, korntyper, gryn, og frø spises. Kosten bør inneholde lite fett og mye proteiner. Dessuten kan det være nødvendig å få tilskudd av jern, kalsium og diverse vitaminer (oftest folat og vitamin B12) i en periode.

Det finnes ingen medikamenter cøliakere kan ta for å bli kvitt sykdommen, men med et kosthold uten gluten, vil symptomene vanligvis forsvinne. Ved overgang til glutenfri diett vil IgG og IgA antistoffene forsvinne etter en tid, og komme tilbake ved en glutenprovokasjon.

Å holde en glutenfri diett er derfor en god behandlingsmåte, ettersom den er godt utprøvd og uten bivirkninger. Men for mange kan det være en vanskelig diett å overholde. Det er også et problem at det mange steder er vanskelig å få tak i glutenfrie varer, og at slike varer er forholdsvis kostbare i innkjøp. Har man fått diagnosen cøliaki, har man derfor krav på et månedlig tilskudd fra NAV nettopp med tanke på de økte kostholdsutgiftene. Det er nå metoder under utprøving som kan gi muligheten for en ny behandling. En metode kan være å tilføre et enzym som gir en fullstendig nedbryting av glutenproteinet i tarmen. Dermed vil ikke immunsystemet blir aktivert, og nedbrytingen av tarmveggens celler vil ikke skje. Men mye arbeid gjenstår før man vet om dette vil være en effektiv og ufarlig behandling av cøliakipasienter.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Man antar at det kan være opp til 40.000 cøliakere i Norge, men det er ikke bare her den finnes. En utbredt misforståelse er at sykdommen kun finnes blant hvite mennesker. Et konkret eksemepel på det er Saharawi-folket fra Vest-Sahara, der det er påvist 5,6% utbredelse av cøliaki. Før var sykdommen kjent for å være hyppig i Australia, Storbritannia og Irland, men sjelden i USA. Forskere anslår at 1-2% av befolkningen i Norden har sykdommen, men det er knyttet usikkerhetsfaktorer til dette. På den ene siden er det personer som har cøliaki uten å vite det selv, og på den andre siden er det mange som reagerer på gluten av andre årsaker enn cøliaki. I tillegg har nyere kostholdstrender medført at mange mener å ha cøliaki uten at dette kan påvises.[1]

Det er påvist at sykdommen kan komme i alle aldre, uavhengig av kjønn. Allikevel vil sannsynligheten for å få cøliaki være større hvis en av foreldrene har det. Hvis mor eller far har cøliaki, ligger risikoen for at barnet deres vil få det på 10-15%. Det er også større fare for å få cøliaki hvis man har f.eks diabetes, leddplager, tarmsykdommer, leversykdommer eller Downs syndrom. Ofte er det barn under ett år som får cøliaki, men mange ganger også blant større barn og til og med voksne personer. Nydiagnosisterte som har cøliaki tåler ofte ikke melkesukkeret som er i kumelk. Da har de i tillegg til cøliaki fått laktoseintoleranse. Men i motsetning til cøliakien er laktoseintoleransen ofte forbigående.

I Norge er det Norsk cøliakiforening og Norsk cøliakiforenings ungdom som arbeider for interessene til de som har fått diagnosen cøliaki. Man arbeider også for de med diagnosen dermatitis herpetiformis, som er en hudsykdom som også forårsakes av gluten. Organisasjonen ble stiftet i 1974 og har kontor i Oslo sentrum. Organisasjonen har fylkes- og lokallag over hele landet. Foreningen gir ut tidsskriftet GlutenFRI (tidligere Cøliaki-Nytt), som kommer fire ganger i året.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forskning[rediger | rediger kilde]

Her følger noen eksterne lenker til forskning omkring cøliaki: