2 Pallas: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Addbot (diskusjon | bidrag)
282 273 redigeringer
m bot: Fjerner 58 interwikilenker som nå hentes fra d:q3002 på Wikidata
Cocu (diskusjon | bidrag)
Patruljører
92 322 redigeringer
utvider
Linje 1: Linje 1:
{{Under utvikling}}
{{Infoboks småplanet
{{Planetinfo}}
|navn = 2 Pallas
'''Pallas''', [[småplanetnavn]] '''2 Pallas''', er den andre [[asteroide]]n som ble oppdaget (etter [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], og en av de største i [[solsystemet]]. Estimater antyder at 2 Pallas utgjør 7 % av massen i [[asteroidebeltet]],{{Sfn|Pitjeva|2005|s=176}} og diameteren på 544 km (gjennomsnitt) er noe større enn diameteren til [[4 Vesta]]. Likevel er 2 Pallas 10–30 % mindre massiv enn Vesta,{{Sfn|Baer|Chesley|2008|s=27–42}} og den er derfor den tredje mest massive asteroiden. Muligens er asteroiden det største irregulært formede legemet i solsystemet, det vil si det største legemet som ikke har blitt rundt på grunn av sin egen [[tyngdekraft|gravitasjon]], og en rest etter en [[protoplanet]].
|symbol =

|bilde = PallasHST2007.jpg
Da Pallas ble oppdaget av [[astronomi|astronomen]] [[Heinrich Wilhelm Olbers]] 28. mars 1802, ble den regnet som en [[planet]] på samme måte som andre asteroider tidlig på 1800-tallet. Oppdagelsen av en rekke asteroider etter 1845 førte til at de ble nedklassifisert.
|bildebredde =

|bildetekst = Sort-hvitt-bilde av 2 Palas tatt av [[Hubble Space Telescope]] i 2007
Overflaten på Pallas synes å bestå av silikate materialer. Overflatespektrumet og den estimert tettheten ligner [[karbonholdig kondritt|karbonholdige]] meteoritter. Asteroidens bane (34,8°) er uvanlig høyt [[inklinasjon|inklinert]] mot asteroidebeltets plan, og [[baneeksentrisitet]]en er nesten like stor som [[Pluto]]s. Dette gjør Pallas relativ utilgjengelig for romfartøyer.{{Efn|name="romfartøyer"}}{{Sfn|Anonym|2008}}
|oppdaget av = [[Heinrich Wilhelm Olbers]]

|oppdaget dato = [[28. mars]] [[1802]]
==Navn==
|overgangsnavn =
2 Pallas er oppkalt etter [[Athene|Pallas Athene]], et alternativt navn for gudinnen Athena.{{Sfn|James|2006}} I noen mytologier drepte Athena [[Pallas (datter av Triton)|Pallas]], og på grunn av sorgen adopterte hun venninnens navn.{{Sfn|Dietrich|2005|s=178}} Det finnes flere mannlige skikkelser med samme navn i [[gresk mytologi]], men de første asteroidene ble alltid gitt kvinnelige navn.{{Efn|name="kvinnelig navn"}}
|kategori = [[Asteroidebeltet|Hovedbeltet]]

|bane_ref =
Palasittmeteorittene av jern og stein er ikke forbundet med Pallas-asteroiden, men er i stedet oppkalt etter den tyske naturalisten [[Peter Simon Pallas]]. Det kjemiske grunnstoffet [[palladium]], på den annen side, ble oppkalt etter asteroiden som ble oppdaget like før grunnstoffet.{{Sfn|Los Alamos National Laboratory}}
|epoke = [[14. juli]] [[2004]] ([[juliansk døgn|JD]] 2453200,5)

|avstandkm =
Som med andre asteroider, er det [[Astronomiske symboler|astronomiske symbolet]] for Pallas en skive med nummeret for oppdagelse, ②. Den har imidlertid også et eldre, og mer ikonisk symbol, {{Unicode|⚴}} ({{Astrosymb|2 Pallas|22px}} eller noen ganger [[Fil:2 Pallas.svg|10px|Variant av Pallas' symbol]]).{{Efn|name="unicode"}}
|avstandae =

|aphel = 510,077 mill. km (3,410 AE)
== Observasjonshistorie ==
|perihel = 319,358 mill. km (2,135 AE)
I 1801 oppdaget astronomen [[Giuseppe Piazzi]] et objekt som han opprinnelig trodde var en [[komet]]. Kort tid etter annonserte han observasjonen av dette objektet. Han bemerket at den sakte, uniforme bevegelsen var unormal for en komet, og han foreslo at dette var en annen type objekt. Asteroiden ble så ute av syne i flere måner, men senere samme år ble den gjenoppdaget av [[Franz Xaver von Zach|Baron von Zach]] og [[Heinrich Wilhelm Olbers|Heinrich W.M. Olbers]] etter at en foreløpig bane ble beregnet av [[Carl Friedrich Gauss|Friedrich Gauss]]. Dette objektet ble senere kalt [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], og var den første asteroiden som ble oppdaget.{{Sfn|Hoskin|1992}}{{Sfn|Forbes|1971|s=195–199}}
|store halvakse = 414,717 mill. [[kilometer|km]] (2,772 [[astronomisk enhet|AE]])

|eksentrisitet = 0,230
[[Fil:Pallas1811.gif|thumb|left|Diagram som viser [[Johann Hieronymus Schröter]]s unøyaktige estimat fra 1811 av Pallas' størrelse. Schröter antok feilaktig at Pallas var over {{formatnum:3000}} km i diameter, noe som ville ha gjort den større enn [[Pluto]] (som ikke hadde blitt oppdaget på tidspunktet for Schröters estimat).]]
|omløpstid = 1685,927 [[døgn|d]] (4,62 [[juliansk år|år]])

|synodisk =
Et par måneder senere forsøkte Olbers igjen å lokalisere Ceres, da han la merke til et annet objekt som beveget seg i nærheten. Dette var asteroiden Pallas, som tilfeldigvis passerte nær Ceres på det tidspunktet. Oppdagelsen av dette objektet ble fulgt med interesse av astronomiske fellesskap. Før dette punktet hadde det blitt spekulert blant astronomer i at det skulle finnes en planet i gapet mellom [[Mars (planet)|Mars]] og [[Jupiter]]. Nå, helt uventet, hadde ytterligere et slikt objekt blitt funnet.{{Sfn|NASA JPL|2007}} Da Pallas ble oppdaget, var noen av estimatene for størrelsen så høye som {{formatnum:3380}} km i diameter.{{Sfn|Hilton|2007}} Til og med så nylig som 1979 ble Pallas estimert å være 673 km i diameter (26 % høyere enn den nåværende aksepterte verdien).{{Sfn|Hilton}}
|drakonisk =

|tropisk =
[[Fil:Iau dozen.jpg|thumb|left|Sammenligning av størrelsen til flere objekter med potensial til status som [[dvergplanet]] i henhold til [[Den internasjonale astronomiske union|IAU]]s definisjon fra 2006.{{Sfn|Gingerich|2006}} Pallas er nummer to fra høyre i den nederste raden.]]
|anomalistisk = 346,022°

|siderisk =
[[Bane]]n til Pallas ble fastslått av Gauss, som fant at perioden på 4,6 år var lik perioden til Ceres. Pallas hadde imidlertid en relativt høy baneinklinasjon mot [[ekliptikken]]s plan.{{Sfn|NASA JPL|2007}}
|gjennomsnittsfart = 17,89 km/

|gjennomsnittlig anomali =
I 1917 begynte den japanske astronomen [[Kiyotsugu Hirayama]] å studere asteroidenes bevegelse. Ved å plotte den midlere banebevegelsen, inklinasjonen og eksentrisiteten for et utvalg asteroider, oppdaget han flere adskilte grupperinger. I senere notater rapporterte han om en gruppe på tre asteroider forbundet med Pallas, som senere ble kjent som [[Pallas-familien]] etter det største medlemmet i gruppen.{{Sfn|Yoshihide|1993}} Siden 1994 har mer enn ti medlemmer av denne familien blitt identifisert, og disse har [[store halvakse]]r mellom 2,50–2,82 [[Astronomisk enhet|AE]] og inklinasjoner på 33–38°.{{Sfn|Faure|2004}} Denne grupperingen ble senere bekreftet i 2002 etter en sammenligning av medlemmenes spektra.{{Sfn|Foglia|Masi|1999|s=100–102}}
|inklinasjon = 34,852

|oppstigende knute = 173,166
Flere ganger har Pallas blitt observert i [[okkultasjon]] rund en [[stjerne]], inkludert den beste observerte okkultasjonen av alle asteroideokkultasjoner som fant sted 29. mai 1983. 140 observatører hadde tatt i bruk nøyaktige okkultasjonsmålinger, og resultatet ble den første nøyaktige målingen av asteroidens diameter.{{Sfn|Drummond|Cocke|1989|s=323–329}}{{Sfn|Dunham|1990|s=1636–1662}} Under en okkultasjon 29. mai 1979 ble det rapportert om en mulig liten [[naturlig satellitt|satellitt]], med en diameter på ca. 1&nbsp;km. Dette kunne imidlertid ikke bekreftes.<!--
|perihelargument = 310,529
In 1980, [[speckle interferometry]] was reported as indicating a much larger satellite with a diameter of 175&nbsp;km, but the existence of the satellite was later refuted.<ref>{{Subst:Bruker:Cocu/Web | last = Johnston | first = William Robert | date = 5. mars 2007 | url = http://www.johnstonsarchive.net/astro/asteroidmoonsq.html | title = Other Reports of Asteroid/TNO Companions | publisher = Johnson's Archive | accessdate = 2007-03-14 | archiveurl= http://web.archive.org/web/20070210015649/http://www.johnstonsarchive.net/astro/asteroidmoonsq.html| archivedate= 10. februar 2007 | deadurl= no}}</ref>
|satellitter =

|dimensjoner = 570×525×482 km
Radio signals from spacecraft in orbit around [[Mars]] and/or on its surface have been used to estimate the mass of Pallas from the tiny perturbations induced by it onto the motion of [[Mars]].<ref name="Pitjeva2004">{{cite conference
|ekvatordiameter =
|first = E. V. |last = Pitjeva |authorlink = Elena V. Pitjeva
|poldiameter =
|title = Estimations of masses of the largest asteroids and the main asteroid belt from ranging to planets, Mars orbiters and landers
|overflateareal =
|booktitle = 35th COSPAR Scientific Assembly. Held 18–25. juli 2004, in [[Paris, France]]
|volum =
|pages= 2014 |year= 2004
|masse= 2,06E+20
|url= http://adsabs.harvard.edu/abs/2004cosp.meet.2014P}}
|tetthet= 4,2 g/
</ref>
|gravitasjon = 0,16

|unnslipningshastighet = 0,35
The [[Dawn Mission|''Dawn'' Mission]] team was granted viewing time on the [[Hubble Space Telescope]] in September 2007 for a once-in-twenty-year opportunity to view the asteroid at closest approach, to obtain comparative data for Ceres and Vesta.{{Sfn|Schmidt|Thomas|Bauer|Li|2008|s=2502}}<ref>{{Subst:Bruker:Cocu/Web
|rotasjon = 0,32555 d
| author=Staff | date=24. oktober 2007
|aksehelning =
| url=http://dawn.jpl.nasa.gov/science/index.asp
|overflaterefleksjon= 0,159
| title=Hubble Images of Asteroids Help Astronomers Prepare for Spacecraft Visit
|tempnavn1 =
| publisher=JPL/NASA | accessdate=2007-10-27 }}
|mintemp1 =
</ref>-->
|snitttemp1 =

|maxtemp1 =
== Egenskaper==
|tempnavn2 =
[[Fil:Moon and Asteroids 1 to 10.svg|thumb|Sammenligning av størrelsen til de ti første asteroidene opp mot jordens [[Månen|måne]]. Pallas er nr. to fra venstre.]]
|mintemp2 =
Både Vesta og Pallas har innehatt tittelen som den nest største asteroiden fra tid til annen,{{Sfn|The Planetary Society|2007}} men selv om Pallas er noe større enn [[4 Vesta]] i volum, er den betydelig mindre massiv. Massen til Pallas er bare 22 % av Ceres' masse{{Sfn|Pitjeva|2005|s=176}} og ca. 0,3 % av massen til [[månen]].
|snitttemp2 =

|maxtemp2 =
Pallas er mye lengre fra jorden og har en mye lavere [[albedo]] enn Vesta, og dermed fremstår den konsekvent svakere for en observatør på jorden. Til og med den mye mindre [[7 Iris]] overgår så vidt Pallas i gjennomsnittlig opposisjonsstørrelsesklasse.{{Sfn|Odeh}} Pallas gjennomsnittlige [[Tilsynelatende størrelsesklasse|opposisjonsstørrelsesklasse]] er +8,0, og er med det godt innenfor det en 10×50&nbsp;[[kikkert]] kan fange opp, men i motsetning til Ceres og Vesta vil det være nødvendig med kraftig optisk hjelpemiddel for å se den ved små [[elongasjon]]er når størrelsesklassen kan falle så lavt som +10,6. Under sjeldne perihel-opposisjoner kan Pallas nå en størrelsesklasse på +6,4 – like utenfor hva det blotte øye kan se.{{Sfn|Menzel|Pasachoff|1983|s=391}} Sent i februar 2014 vil Pallas skinne med en størrelsesklasse på +6,96.{{Efn|name="appmag"}}
|tempminst=

|tempgjennomsnitt = ~165 K
Pallas har uvanlige dynamiske parametre for et slikt stort legeme. [[Bane]]n er svært [[inklinasjon|inklinert]] og noe [[Baneeksentrisitet|eksentrisk]], til tross for at den befinner seg på samme avstand fra [[solen]] som den sentrale delen av [[asteroidebeltet]]. Videre er [[aksehelning]]en svært høy, enten 8±13° eller 65±12° (basert på tvetydige data for lyskurver peker polene enten mot de ekliptiske koordinatene (β,&nbsp;λ) = (&minus;12°,&nbsp;35°) eller (43°,&nbsp;193°) med 10° usikekrhet;{{Sfn|Torppa|2003|s=346–383}} data fra [[Hubble-teleskopet]] fra 2007, så vel som observasjoner fra [[Keck-observatoriet]] i 2003–05, støtter den første løsningen.{{Sfn|Schmidt|Thomas|Bauer|Li|2008|s=2502}}{{Sfn|Carry|2007}}) Det betyr at hvor hver sommer og vinter på Pallas, befinner store deler av overflaten seg i konstant sollys eller mørke i perioder som tilsvarer omtrent et år på [[jorden]].
|tempmaks=

|tilsynelatende størrelsesklasse =
Basert på spektroskopiske observasjoner består hoveddelen av Pallas' overflate av silikater med lavt jern- og vanninnhold. Mineraler av denne typen inkluderer [[olivin]] og [[pyroksen]], og finnes i [[kondrul]]er (CM).{{Sfn|Feierberg|Larson|Lebofsky|1982|s=719}} Overflatesammensetningen er svært lik den [[karbonholdig kondritt|karbonholdige]] Renazzo-meteoritten (CR), som til og med har lavere innhold av vannholdige mineraler enn CM-typen.{{Sfn|Sato|Miyamoto|Zolensky|1997|s=503–507}} Renazzo-meteoritten ble oppdaget i [[Italia]] i 1824, og er en av de mest primitive meteorittene man kjenner til.{{Sfn|Particle Physics and Astronomy Research Council|2005}}
|absolutt størrelsesklasse = 4,13

|spektralklasse = [[B-type-asteroide|B]]
[[Fil:PallasJupiter.GIF|thumb|Animasjonen illustrer Pallas' nære 18:7-resonansmønster med [[Jupiter]]. Bevegelsen til Pallas vises i et referansevindu som roterer rundt solen (det vil si senterprikken) med en periode som tilsvarer Jupiters omløpsperiode. Følgelig fremstår Jupiters bane nesten stasjonær som den rosa ellipsen oppe til venstre. Mars' bevegelse i oransje, og jorden-månen-systemet er blått og hvitt. Banen til Pallas er grønn når den er over [[ekliptikken]] og rød når den er under. Det nære 18:7-resonansmønsteret med Jupiter går kun med klokken – den stopper dermed aldri opp eller reverserer retning (det vil si ingen [[librasjon]]).]]
|vinkeldiameter =

|annet=
Svært lite er kjent om Pallas' overflateformasjoner. Hubble-bilder fra 2007 viser piksel-til-piksel-variasjoner (pikseloppløsning på ≈70&nbsp;km), med Pallas' albedo på 12 % gjør at slike formasjoner blir vanskelige å oppdage. Det er lite variasjon mellom lyskurvene innhentet fra [[lys|synlig lys]] og [[infrarød stråling|infrarøde filtre]], men vesentlige avvik i det [[ultrafiolett stråling|ultrafiolette]]. Disse antyder store overflate- eller kompositoriske trekk nær 285° (75° vestlig lengde). Rotasjonen synes å være [[Retrograd bevegelse|prograd]].{{Sfn|Schmidt|Thomas|Bauer|Li|2008|s=2502}}
|trykk=

|sammensetning=
Pallas antas å ha gjennomgått en form for termisk endring – i det minste i en viss grad – og delvis [[Differensiering (planetologi)|differensiering]],{{Sfn|Schmidt|Thomas|Bauer|Li|2008|s=2502}} og dette antyder at den var en [[protoplanet]]. Under prosessen med planetdannelser i [[solsystemet]], voks objekter i størrelse gjennom en [[akkresjon]]sprosess til omtrent denne størrelsen. Mange av disse objektene ble så innlemmet i større legemer, som så ble til [[planet]]er, mens andre ble ødelagt i kollisjoner med andre protoplaneter. Pallas og Vesta er sannsynligvis overlevende fra denne tidlige fasen av planetdannelser.{{Sfn|McCord|McFadden|Russel|Sotin|2006|s=105}}

Pallas var blant «planetkandidatene» i et tidlig utkast av [[Den internasjonale astronomiske union|IAUs]] [[planetdefinisjon]] fra 2006, men nådde ikke opp siden den ikke oppfylte kriteriet om å ha «ryddet sitt eget nabolag» rundt sin egen bane.{{Sfn|Den internasjonale astronomiske union}}{{Sfn|Rincon|2006}} I fremtiden er det mulig at Pallas kan bli klassifisert som en [[dvergplanet]], dersom det blir funnet at den har fått sin form på grunn av [[hydrostatisk likevekt]].

=== Nære resonanser ===
Pallas er i en nær 1:1-[[baneresonans]] med [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]].{{Sfn|Goffin|2001|s=627–630}} Den har også en nær 18:7-resonans ({{formatnum:6500}}&nbsp;års periode) og en omtrentlig 5:2-resonans (83&nbsp;års periode) med [[Jupiter]].{{Sfn|Taylor|1982|s=255–265}}

=== Planetpassasjer fra Pallas ===
Fra Pallas kan [[Merkur]], [[Venus]], [[Mars (planet)|Mars]] og [[jorden]] noen ganger synes å [[Astronomisk passasje|gå forbi]] eller passere foran solen. Jorden gjorde det sist i 1968 og 1998, og vil igjen gjøre det i 2224. Merkur gjorde det i oktober 2009. Den siste av Venus var i 1677 og den neste vil være i 2123, mens for Mars var den siste i 1597 og den neste vil være i 2759.{{Sfn|Solex}}

== Utforskning ==
Pallas har ikke blitt besøkt av noe romfartøy, men hvis ''[[Dawn (romsonde)|Dawn]]''-sonden lykkes i sine studier av [[4 Vesta]] og [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], og hvis den har tilstrekkelig med drivstoff, er det mulig (selv om det ikke er sannsynlig per i dag) at oppdraget utvides til å inkludere en forbiflyvning av Pallas når asteroiden krysser [[ekliptikken]] i desember 2018. På grunn av den høye inklinasjonen til Pallas' bane er det imidlertid ikke mulig for ''Dawn'' å oppnå lignende baner.{{Sfn|Perozzi|Rossi|Valsecchi|2001|s=3–22}} Et oppdrag til Pallas, annet enn forbiflyvninger, vil faktisk kreve et helt annerledes design av romfartøyer.{{Efn|name="oppdrag"}}

== Noter og referanser ==
;Noter
{{Referanser|group=lower-alpha|refs=
{{Efn
|name="appmag"
|Beregnet med {{Harvnb|JPL Horizons}} for 24. februar 2014
}}
}}
'''2 Pallas''' er det tredje største objektet i [[asteroidebeltet]], og det andre som ble oppdaget. Det ble oppdaget av [[Heinrich Wilhelm Olbers]] den [[28. mars]] [[1802]]. Man har regnet ut at asteroiden inneholder 7&nbsp;% av massen i asteroidebeltet.
I [[gresk mytologi]] var [[Pallas (mytologi)|Pallas]] datter av [[Triton (gresk mytologi)|Triton]] en venn av [[Athene]]. Pallas er også et tilnavn på [[Athene]] selv. Det er også flere mannlige skikkelser i gresk mytologi med dette navnet, men de tidligst oppdagede asteroidene fikk alle kvinnenavn.


{{Efn
Pallas er tilnærmet rund, og står derfor på listen over himmellegemer [[den internasjonale astronomiske union|IAU]] vil utrede om den skal gis status som [[dvergplanet]]. Asteroiden har gitt navn til grunnstoff nummer 46, [[palladium]].
|name="kvinnelig navn"
|Siden ''Pallas'' allerede er et gresk navn, har asteroiden det samme navnet på gresk, i motsetning til [[Ceres (dvergplanet)|1 Ceres]], [[3 Juno]] og [[4 Vesta]]. Alle andre språk, med et unntak, bruker ''Pallas'' eller nasjonale varianter av det navnet: italiensk ''Pallade'', russisk ''Pallada'', spansk ''Palas'', arabisk ''Bālās''. Det ene unntaket er kinesisk, hvor Pallas kalles 'visdomsgud(inne)stjerne' (智神星 ''zhìshénxīng''). Dette er i kontrast til gudinnen Pallas, hvor kinesisk bruker det greske navnet (帕拉斯 ''pàlāsī'').
}}

{{Efn
|name="oppdrag"
|Et medlem av ''Dawn''-teamet forklarte, «Den er umulig å nå med et oppdrag av samme type som ''Dawn'' fordi det kreves for mye skyvkraft å nå Pallas. Pallas er høyt inklinert mot det ekliptiske plan. Det trengs mye energi for å stige ut av det ekliptiske planet, spesielt så langt ut av planet som Pallas er. Jeg forsøkte å designe et oppdrag for å nå Pallas, og det var umulig med ''Dawn''-sonden selv om vi ikke dro noe annet sted enn Pallas.»{{Harv|Russell|McFadden|Wise|Rayman|2011}}
}}

{{Efn
|name="romfartøyer"
|Palasittmeteoritter er ikke oppkalt etter asteroiden, men etter en vitenskapsmann som beskrev dem, og de har ikke nødvendigvis samme opprinnelse som Pallas.{{Harv|Anonym|2007}}
}}

{{Efn
|name="unicode"
|Unicode-verdi: U+26B4
}}

}}

;Referanser
{{Referanser|colwidth=30em}}

== Litteratur ==
=== Trykt litteratur ===
*{{Kilde artikkel|forfatter=Baer, James; Chesley, Steven R.|tittel=Astrometric masses of 21 asteroids, and an integrated asteroid ephemeris|publikasjon=Celestial Mechanics and Dynamical Astronomy|format=PDF|url=http://www.springerlink.com/content/h747307j43863228/fulltext.pdf|bibcode=2008CeMDA.100...27B|bind=100|nummer=2008|utgivelsesår=2008|doi=10.1007/s10569-007-9103-8|språk=engelsk|ref={{SfnRef|BaerChesley2008}}}}

*{{Kilde bok|forfatter=Dietrich, Thomas|år=2005|tittel=The Origin of Culture and Civilization: The Cosmological Philosophy of the Ancient Worldview Regarding Myth, Astrology, Science, and Religion|forlag=Turnkey Press|isbn=0-9764981-6-2||språk=engelsk|ref={{SfnRef|Dietrich2005}}}}

*{{Kilde artikkel|forfatter=Drummond, J. D.; Cocke, W. J.|tittel=Triaxial ellipsoid dimensions and rotational pole of 2 Pallas from two stellar occultations|publikasjon=Icarus|bibcode=1989Icar...78..323D|bind=78|nummer=2|utgivelsesår=1989|doi=10.1016/0019-1035(89)90180-2|språk=engelsk|ref={{SfnRef|DrummondCocke1989}}}}

*{{Kilde artikkel|forfatter=Dunham, D.W.|tittel=The size and shape of (2) Pallas from the 1983 occultation of 1 Vulpeculae|publikasjon=Astronomical Journal|bibcode=1990AJ.....99.1636D|bind=99|utgivelsesår=1990|doi=10.1086/115446|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Dunham1990}}}}

*{{Kilde artikkel|forfatter=Feierberg, M.A.; Larson, H.P.; Lebofsky, L.A.|tittel=The 3 Micron Spectrum of Asteroid 2 Pallas|publikasjon=Bulletin of the American Astronomical Society|bibcode=1982BAAS...14..719F|bind=14|utgivelsesår=1982|språk=engelsk|ref={{SfnRef|FeierbergLarsonLebofsky1982}}}}

*{{Kilde artikkel|forfatter=Forbes, Eric G.|tittel=Gauss and the Discovery of Ceres|publikasjon=Journal for the History of Astronomy|bibcode=1971JHA.....2..195F|bind=2|utgivelsesår=1971|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Forbes1971}}}}

*{{Kilde artikkel|forfatter=Foglia, S.; Masi, G.|tittel=New clusters for highly inclined main-belt asteroids|publikasjon=The Minor Planet Bulletin|url=http://asteroidi.uai.it/family/|bibcode=2004MPBu...31..100F|bind=31|utgivelsesår=1999|språk=engelsk|ref={{SfnRef|FogliaMasi1999}}}}

*{{Kilde artikkel|forfatter=Goffin, E.|tittel=New determination of the mass of Pallas|publikasjon=Astronomy and Astrophysics|bibcode=2001A&A...365..627G|bind=365|nummer=3|utgivelsesår=2001|doi=10.1051/0004-6361:20000023|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Goffin2001}}}}

*{{Kilde artikkel|forfatter=McCord, T.B.; McFadden, L.A.; Russell, C.T.; Sotin, C.; Thomas, P.C.|tittel=Ceres, Vesta, and Pallas: Protoplanets, Not Asteroids|publikasjon=Transactions of the American Geophysical Union|bibcode=2006EOSTr..87..105M|bind=87|nummer=10|utgivelsesår=2006|doi=10.1029/2006EO100002|språk=engelsk|ref={{SfnRef|McCordMcFaddenRusselSotin2006}}}}

*{{Kilde bok|forfatter=Menzel, Donald H.; Pasachoff, Jay M.|år=1983|utgivelsessted=Boston, MA|tittel=A Field Guide to the Stars and Planets|forlag=Houghton Mifflin|isbn=0-395-34835-8|utgave=2nd||språk=engelsk|ref={{SfnRef|MenzelPasachoff1983}}}}

*{{Kilde artikkel|forfatter=Perozzi, Ettore; Rossi, Alessandro; Valsecchi, Giovanni B.|tittel=Basic targeting strategies for rendezvous and flyby missions to the near-Earth asteroids|publikasjon=Planetary and Space Science|bibcode=2001P&SS...49....3P|bind=49|nummer=1|utgivelsesår=2001|doi=10.1016/S0032-0633(00)00124-0|språk=engelsk|ref={{SfnRef|PerozziRossiValsecchi2001}}}}

*{{Kilde artikkel|forfatter=Pitjeva, E.V.|tittel=High-Precision Ephemerides of Planets—EPM and Determination of Some Astronomical Constants|publikasjon=Solar System Research|format=PDF|url=http://iau-comm4.jpl.nasa.gov/EPM2004.pdf|bibcode=2005SoSyR..39..176P|bind=39|nummer=3|utgivelsesår=2005|doi=10.1007/s11208-005-0033-2|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Pitjeva2005}}}}

*{{Kilde www|url=http://dawn.jpl.nasa.gov/mission/faqs.asp|tittel=Dawn mission FAQs|forfatter=Russell, Chris; McFadden, Lucy; Wise, Joe; Rayman, Marc|utgiver=JPL|år=2011|arkiv_url=http://wayback.archive.org/web/*/http://dawn.jpl.nasa.gov/mission/faqs.asp|arkivdato=2011-05-21|besøksdato=2012-09-15|språk=engelsk|ref={{SfnRef|RussellMcFaddenWiseRayman2011}}}}

*{{Kilde artikkel|forfatter=Sato, Kimiyasu; Miyamoto, Masamichi; Zolensky, Michael E.|tittel=Absorption bands near 3 m in diffuse reflectance spectra of carbonaceous chondrites: Comparison with asteroids|publikasjon=Meteoritics|bibcode=1997M&PS...32..503S|bind=32|nummer=4|utgivelsesår=1997|doi=10.1111/j.1945-5100.1997.tb01295.x|språk=engelsk|ref={{SfnRef|SatoMiyamotoZolensky1997}}}}

*{{Kilde artikkel|forfatter=Schmidt, B.E., ''o. fl.''|tittel=Hubble takes a look at Pallas: Shape, size, and surface|publikasjon=39th Lunar and Planetary Science Conference (Lunar and Planetary Science XXXIX). Held March 10–14, 2008, in League City, Texas.|format=PDF|url=http://www.lpi.usra.edu/meetings/lpsc2008/pdf/2502.pdf|bibcode=2008LPI....39.2502S|bind=1391|utgivelsesår=2008|språk=engelsk|ref={{SfnRef|SchmidtThomasBauerLi2008}}}}

*{{Kilde artikkel|forfatter=Taylor, D.B.|tittel=The secular motion of Pallas|publikasjon=Royal Astronomical Society|bibcode=1982MNRAS.199..255T|bind=199|utgivelsesår=1982|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Taylor1982}}}}

*{{Kilde artikkel|forfatter=Torppa, J.;|tittel=Shapes and rotational properties of thirty asteroids from photometric data|publikasjon=Icarus|bibcode=2003Icar..164..346T|bind=164|nummer=2|utgivelsesår=2003|doi=10.1016/S0019-1035(03)00146-5|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Torppa2003}}}}

*{{cite conference | first=Yoshihide | last=Kozai | title=Kiyotsugu Hirayama and His Families of Asteroids (invited) | booktitle=Proceedings of the International Conference | publisher=Astronomical Society of the Pacific | date=29. november–3. desember 1993 | location=Sagamihara, Japan | url=http://adsabs.harvard.edu/full/1994ASPC...63....1K | accessdate=2007-01-08|ref={{SfnRef|Yoshihide1993}} }}

=== Øvrig litteratur ===
*{{Kilde www|url=http://spacefiles.blogspot.com/2007/11/pre-dawn-french-soviet-vesta-mission.html|tittel=Pre-Dawn: The French-Soviet VESTA mission|forfatter=Anonym|utgivelsesdato=2007-11-05|utgiver=Space Files|arkiv_url=http://www.webcitation.org/6GOW2Z3Sl|arkivdato=2013-05-05|besøksdato=2013-05-05|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Anonym2007}}}}

*{{Kilde www|url=http://www.planetary.org/explore/topics/our_solar_system/asteroids_and_comets/asteroids.html|tittel=Space Topics: Asteroids and Comets, Notable Comets|forfatter=Anonym|utgiver=The Planetary Society|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20080516225654/http://www.planetary.org/explore/topics/our_solar_system/asteroids_and_comets/asteroids.html|arkivdato=16. mai 2008|besøksdato=2008-06-28|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Anonym2008}}}}

*{{Kilde www|url=http://www.eso.org/sci/activities/santiago/projects/PlanetaryGroup/journal_club/slides/ESO.JournalClub-2007.08.14-BenoitCARRY.pdf|tittel=Asteroid 2 Pallas Physical Properties from Near-Infrared High-Angular Resolution Imagery|forfatter=Carry, B.|år=2007|format=PDF|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20120225035411/http://www.eso.org/sci/activities/santiago/projects/PlanetaryGroup/journal_club/slides/ESO.JournalClub-2007.08.14-BenoitCARRY.pdf|arkivdato=2012-02-25|besøksdato=2013-05-06|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Carry2007}}}}

*{{Kilde www|url=http://www.iau.org/public_press/news/release/iau0603/|tittel=IAU 2006 General Assembly: Result of the IAU Resolution votes|utgiver=IAU|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20080913172129/http://www.iau.org/public_press/news/release/iau0603/|arkivdato=13. september 2008|besøksdato=2013-05-06|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Den internasjonale astronomiske union}}}}

*{{Kilde www|url=http://www.astrosurf.com/aude/map/us/AstFamilies2004-05-20.htm|tittel=Description of the System of Asteroids|etternavn=Faure|fornavn=Gérard|utgivelsesdato=20. mai 2004|utgiver=Astrosurf.com|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20070202171034/http://www.astrosurf.com/aude/map/us/AstFamilies2004-05-20.htm|arkivdato=2007-02-02|besøksdato=2013-05-06|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Faure2004}}}}

*{{Kilde www|url=http://astro.cas.cz/nuncius/nsiii_03.pdf|tittel=The Path to Defining Planets|forfatter=Gingerich, O.|år=2006|format=PDF|verk=Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics and IAU EC Planet Definition Committee chair|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20070306093519/http://astro.cas.cz/nuncius/nsiii_03.pdf|arkivdato=6. mars 2007|besøksdato=2007-03-13|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Gingerich2006}}}}

*{{Kilde www|url=http://www.psi.edu/pds/resource/lc.html|tittel=Asteroid Lightcurve Derived Data. EAR-A-5-DDR-Derived-Lightcurve-V8.0.|forfatter=Harris, A.W.; Warner, B. D.; Pravec, P.; Eds.|utgiver=NASA Planetary Data System|år=2006|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20070128183706/http://www.psi.edu/pds/resource/lc.html|arkivdato=2007-01-28|besøksdato=2013-05-04|språk=engelsk|ref={{SfnRef|HarrisWarnerPravec2006}}}}

*{{Kilde www|url=http://www.lpi.usra.edu/books/AsteroidsIII/pdf/3008.pdf|tittel=Asteroid Masses and Densities|forfatter=Hilton, James L.|format=PDF|verk=U.S. Naval Observatory|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20080819191809/http://www.lpi.usra.edu/books/AsteroidsIII/pdf/3008.pdf|arkivdato=19. august 2008|besøksdato=2008-09-07|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Hilton}}}}

*{{Kilde www|url=http://www.usno.navy.mil/USNO/astronomical-applications/astronomical-information-center/minor-planets|tittel=When did asteroids become minor planets?|forfatter=Hilton, James L|utgivelsesdato=2007-11-16|verk=U.S. Naval Observatory|arkiv_url=http://www.webcitation.org/5yfFjRbrz|arkivdato=2011-05-13|besøksdato=2013-05-05|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Hilton2007}}}}

*{{Kilde www|url=http://www.astropa.unipa.it/HISTORY/hoskin.html|tittel=Bode's Law and the Discovery of Ceres|etternavn=Hoskin|fornavn=Michael|utgivelsesdato=1992-06-26|utgiver=Observatorio Astronomico di Palermo "Giuseppe S. Vaiana"|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20071116022100/http://www.astropa.unipa.it/HISTORY/hoskin.html|arkivdato=2007-11-16|besøksdato=2013-05-05|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Hoskin1992}}}}

*{{Kilde www|url=http://www.southastrodel.com/PagePallas000.htm|tittel=Pallas|etternavn=James|fornavn=Andrew|utgivelsesdato=1. september 2006|verk=Southern Astronomical Delights|arkiv_url=http://www.webcitation.org/6GOWlxi3T|arkivdato=2013-05-05|besøksdato=2013-05-05|språk=engelsk|ref={{SfnRef|James2006}}}}

*{{Kilde www|url=http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=2|tittel=JPL Small-Body Database Browser: 2 Pallas|besøksdato=2013-05-04|språk=engelsk|ref={{SfnRef|JPLdata}}}}

*{{Kilde www|url=http://ssd.jpl.nasa.gov/horizons.cgi?find_body=1&body_group=sb&sstr=2|tittel=JPL Horizons|språk=engelsk|ref={{SfnRef|JPL Horizons}}}}

*{{Kilde www|url=http://periodic.lanl.gov/elements/46.html|tittel=Palladium|utgiver=[[Los Alamos National Laboratory]]|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20070405111306/http://periodic.lanl.gov/elements/46.html|arkivdato=5. april 2007|besøksdato=2007-03-28|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Los Alamos National Laboratory}}}}

*{{Kilde www|url=http://dawn.jpl.nasa.gov/DawnCommunity/flashbacks/fb_06.asp|tittel=Astronomical Serendipity|utgiver=NASA JPL|arkiv_url=http://www.webcitation.org/64v3lyqIZ|arkivdato=2012-01-23|besøksdato=2013-05-05|språk=engelsk|ref={{SfnRef|NASA JPL2007}}}}

*{{Kilde www|url=http://jas.org.jo/ast.html|tittel=The Brightest Asteroids|etternavn=Odeh|fornavn=Moh'd|utgiver=Jordanian Astronomical Society|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20070813224051/http://www.jas.org.jo/ast.html|arkivdato=13. august 2007|besøksdato=2013-05-06|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Odeh}}}}

*{{Kilde www|url=http://www.pparc.ac.uk/Nw/meteorite.asp|tittel=Earliest Meteorites Provide New Piece in Planetary Formation Puzzle.|utgivelsesdato=20. september 2005|utgiver=Particle Physics and Astronomy Research Council|arkiv_url=http://archive.is/bmE0l|arkivdato=2013-05-06|besøksdato=2013-05-06|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Particle Physics and Astronomy Research Council2005}}}}

*{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/4795755.stm|tittel=Planets plan boosts tally to 12|etternavn=Rincon|fornavn=Paul|utgivelsesdato=2006-08-16|utgiver=BBC News|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20070302051348/http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/4795755.stm|arkivdato=2. mars 2007|besøksdato=2007-03-17|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Rincon2006}}}}

{{Kilde www|url=http://chemistry.unina.it/~alvitagl/solex/|tittel=Solex by Aldo Vitagliano|arkiv_url=http://www.webcitation.org/query?id=1241027727416772|arkivdato=2009-04-29|besøksdato=2013-05-06|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Solex}}}}

*{{Kilde www|url=http://www.psi.edu/pds/resource/imps.html|tittel=IRAS Minor Planet Survey. IRAS-A-FPA-3-RDR-IMPS-V6.0.|etternavn=Tedesco, E.F.; Noah, P. V.; Noah, M.; Price, S. D.|utgiver=NASA Planetary Data System|år=2004|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20070311123634/http://www.psi.edu/pds/resource/imps.html|arkivdato=2007-03-11|besøksdato=2013-05-04|språk=engelsk|ref={{SfnRef|TedescoNoahNoahPrice2004}}}}

*{{Kilde www|url=ftp://ftp.lowell.edu/pub/elgb/astorb.html|tittel=The Asteroid Orbital Elements Database|besøksdato=2013-05-04|språk=engelsk|ref={{SfnRef|The Asteroid Orbital Elements Database}}}}

*{{Kilde www|url=http://home.surewest.net/kheider/astro/MeanPlane.gif|tittel=The MeanPlane (Invariable plane) of the Solar System passing through the barycenter|utgivelsesdato=2009-04-03|arkiv_url=http://www.webcitation.org/5glwILykY|arkivdato=2009-05-14|besøksdato=2013-05-04|språk=engelsk|ref={{SfnRef|The MeanPlane2009}}}}

*{{Kilde www|url=http://www.planetary.org/explore/topics/near_earth_objects/asteroids_and_comets/asteroids.html|tittel=Notable Asteroids|utgiver=The Planetary Society|år=2007|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20070416165423/http://www.planetary.org/explore/topics/near_earth_objects/asteroids_and_comets/asteroids.html|arkivdato=16. april 2007|besøksdato=2013-05-06|språk=engelsk|ref={{SfnRef|The Planetary Society2007}}}}

== Eksterne lenker ==
{{commons|(2) Pallas}}
*[http://www.newsroom.ucla.edu/portal/ucla/srp-view.aspx?id=83009 Computer-generated shape] of Pallas (Gable, 2009)
*{{Kilde www|url=http://www.newsroom.ucla.edu/portal/ucla/first-high-resolution-images-of-111163.aspx|tittel=Study of first high-resolution images of Pallas confirms asteroid is actually a protoplanet|forfatter=Mona Gable|utgiver=University of California, Los Angeles (UCLA)|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20091015055512/http://newsroom.ucla.edu/portal/ucla/first-high-resolution-images-of-111163.aspx|arkivdato=15. oktober 2009|besøksdato=20. oktober 2009|språk=engelsk}}
*{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/8301796.stm|tittel=Pallas is 'Peter Pan' space rock|forfatter=Jonathan Amos|utgivelsesdato=2009-10-11|utgiver=BBC|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20100719121845/http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/8301796.stm|arkivdato=19. juli 2010|besøksdato=19. august 2010|språk=engelsk}}
* {{Kilde www|url=http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=2|tittel=2 Pallas|verk=JPL Small-Body Database Browser|besøksdato=2007-03-29|språk=engelsk}}
* {{Kilde www|url=http://orbitsimulator.com/gravity/articles/ceres.html|tittel=Ceres, Pallas Vesta and Hygeia|etternavn=Dunn|fornavn=Tony|utgiver=GravitySimulator.com|år=2006|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20070313020213/http://orbitsimulator.com/gravity/articles/ceres.html|arkivdato=13. mars 2007|besøksdato=2007-03-15|språk=engelsk}}
* {{Kilde www|url=http://aa.usno.navy.mil/publications/reports/asteroid_ephemerides.html|tittel=U.S. Naval Observatory Ephemerides of the Largest Asteroids|etternavn=Hilton|fornavn=James L.|utgivelsesdato=1. april 1999|utgiver=U.S. Naval Observatory|besøksdato=2007-03-14|språk=engelsk}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Tedesco, Edward F.; Noah, Paul V.; Noah, Meg; Price, Stephan D.|tittel=The Supplemental IRAS Minor Planet Survey|publikasjon=The Astronomical Journal|bibcode=2002AJ....123.1056T|bind=123|nummer=2|utgivelsesår=2002|doi=10.1086/338320|språk=engelsk|ref={{SfnRef|2002}}}}
* {{Kilde www|url=http://ssd.jpl.nasa.gov/?horizons|tittel=Horizons system|etternavn=Yeomans|fornavn=Donald K.|utgiver=NASA JPL|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20070328180634/http://ssd.jpl.nasa.gov/?horizons|arkivdato=28. mars 2007|besøksdato=2007-03-20|språk=engelsk}}&mdash;Horizons can be used to obtain a current ephemeris.


{{småplanetnavigatør|1 Ceres|3 Juno}}
{{småplanetnavigatør}}
{{smålegemer i solsystemet}}
{{smålegemer i solsystemet}}
{{asteroidestubb}}
{{Portal|Astronomi}}
{{Portal|Astronomi}}
{{Link AA|en}}


{{Link AA|es}}
{{DEFAULTSORT:Pallas, 2}}
{{DEFAULTSORT:Pallas, 2}}
[[Kategori:Asteroider]]
[[Kategori:Asteroider]]
Linje 77: Linje 210:
[[Kategori:Vitenskap i 1802]]
[[Kategori:Vitenskap i 1802]]
[[Kategori:Asteroider gitt navn fra gresk mytologi]]
[[Kategori:Asteroider gitt navn fra gresk mytologi]]

{{Link AA|en}}
{{Link AA|es}}

Sideversjonen fra 7. mai 2013 kl. 20:36

Under utvikling: Det er fritt frem for bidrag og rettelser til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Denne siden har ikke blitt redigert på 90 dager, så denne malen kan nå fjernes. Klikk her, fjern malen og lagre. Redigeringsforklaringen er ferdig utfylt, så du må endre den hvis du gjør noe annet enn å fjerne malen.

2 Pallas
Oppdagelse
Oppdaget avHeinrich Wilhelm Olbers
Oppdaget28. mars 1802
Oppdaget fraBremen
OvergangsnavnA802 FA
Oppkalt etterAthene, Pallas[!]
Objekttypeasteroide
Gruppe
    Familie		asteroidebeltet
Pallas-familien
Baneegenskaper[1][2]
Epoke 2010-Jul-23 (JD 2455400.5)
Moderlegemesolen
Aphelium3,412 AE (510,4 Gm)
Perihelium2,132 AE (318,9 Gm)
Store halvakse2,772 AE (414,7 Gm)
Eksentrisitet0,2302291201866255±0,0000000059416
Omløpstid4,62 a (1685,87 d)
Gjennomsnittlig banefart17,65 km/s
Midlere anomali96,15°°
Inklinasjon34,841[a]°
Lengden til oppstigende knute173,12°
Perihelargument310,15°
Fysiske egenskaper
Dimensjoner582×556×500±18 km[3]
544 km (snitt)[2]
Masse(2,11±0,26)×1020[4]
Middeltetthet≈2,8[3] g/cm³
Gravitasjon ved ekvator≈0.18 m/s²
Unnslipningshastighet≈0.32 km/s
Rotasjonsperiode0,32555 d
(7,8132 t)[5]
Aksehelningsannsynligvis 78 ± 13[6]°
Overflaterefleksjon0,159 (geometrisk)[7]
Temperatur≈164 K
max: ≈265 K (-8 °C)
Tilsynelatende størrelsesklasse6.49-10.65[8]
Absolutt størrelsesklasse (MV)4,13[7]
Vinkeldiameter0,629–0,171[b]
Kilder
JPL-idlenke
← Forrige – Neste →
Ceres – 3 Juno
2 Pallas på Commons

Pallas, småplanetnavn 2 Pallas, er den andre asteroiden som ble oppdaget (etter Ceres, og en av de største i solsystemet. Estimater antyder at 2 Pallas utgjør 7 % av massen i asteroidebeltet,[9] og diameteren på 544 km (gjennomsnitt) er noe større enn diameteren til 4 Vesta. Likevel er 2 Pallas 10–30 % mindre massiv enn Vesta,[10] og den er derfor den tredje mest massive asteroiden. Muligens er asteroiden det største irregulært formede legemet i solsystemet, det vil si det største legemet som ikke har blitt rundt på grunn av sin egen gravitasjon, og en rest etter en protoplanet.

Da Pallas ble oppdaget av astronomen Heinrich Wilhelm Olbers 28. mars 1802, ble den regnet som en planet på samme måte som andre asteroider tidlig på 1800-tallet. Oppdagelsen av en rekke asteroider etter 1845 førte til at de ble nedklassifisert.

Overflaten på Pallas synes å bestå av silikate materialer. Overflatespektrumet og den estimert tettheten ligner karbonholdige meteoritter. Asteroidens bane (34,8°) er uvanlig høyt inklinert mot asteroidebeltets plan, og baneeksentrisiteten er nesten like stor som Plutos. Dette gjør Pallas relativ utilgjengelig for romfartøyer.[c][11]

Navn

2 Pallas er oppkalt etter Pallas Athene, et alternativt navn for gudinnen Athena.[12] I noen mytologier drepte Athena Pallas, og på grunn av sorgen adopterte hun venninnens navn.[13] Det finnes flere mannlige skikkelser med samme navn i gresk mytologi, men de første asteroidene ble alltid gitt kvinnelige navn.[d]

Palasittmeteorittene av jern og stein er ikke forbundet med Pallas-asteroiden, men er i stedet oppkalt etter den tyske naturalisten Peter Simon Pallas. Det kjemiske grunnstoffet palladium, på den annen side, ble oppkalt etter asteroiden som ble oppdaget like før grunnstoffet.[14]

Som med andre asteroider, er det astronomiske symbolet for Pallas en skive med nummeret for oppdagelse, ②. Den har imidlertid også et eldre, og mer ikonisk symbol, ⚴ (⚴ eller noen ganger Variant av Pallas' symbol).[e]

Observasjonshistorie

I 1801 oppdaget astronomen Giuseppe Piazzi et objekt som han opprinnelig trodde var en komet. Kort tid etter annonserte han observasjonen av dette objektet. Han bemerket at den sakte, uniforme bevegelsen var unormal for en komet, og han foreslo at dette var en annen type objekt. Asteroiden ble så ute av syne i flere måner, men senere samme år ble den gjenoppdaget av Baron von Zach og Heinrich W.M. Olbers etter at en foreløpig bane ble beregnet av Friedrich Gauss. Dette objektet ble senere kalt Ceres, og var den første asteroiden som ble oppdaget.[15][16]

Diagram som viser Johann Hieronymus Schröters unøyaktige estimat fra 1811 av Pallas' størrelse. Schröter antok feilaktig at Pallas var over 3 000 km i diameter, noe som ville ha gjort den større enn Pluto (som ikke hadde blitt oppdaget på tidspunktet for Schröters estimat).

Et par måneder senere forsøkte Olbers igjen å lokalisere Ceres, da han la merke til et annet objekt som beveget seg i nærheten. Dette var asteroiden Pallas, som tilfeldigvis passerte nær Ceres på det tidspunktet. Oppdagelsen av dette objektet ble fulgt med interesse av astronomiske fellesskap. Før dette punktet hadde det blitt spekulert blant astronomer i at det skulle finnes en planet i gapet mellom Mars og Jupiter. Nå, helt uventet, hadde ytterligere et slikt objekt blitt funnet.[17] Da Pallas ble oppdaget, var noen av estimatene for størrelsen så høye som 3 380 km i diameter.[18] Til og med så nylig som 1979 ble Pallas estimert å være 673 km i diameter (26 % høyere enn den nåværende aksepterte verdien).[19]

Sammenligning av størrelsen til flere objekter med potensial til status som dvergplanet i henhold til IAUs definisjon fra 2006.[20] Pallas er nummer to fra høyre i den nederste raden.

Banen til Pallas ble fastslått av Gauss, som fant at perioden på 4,6 år var lik perioden til Ceres. Pallas hadde imidlertid en relativt høy baneinklinasjon mot ekliptikkens plan.[17]

I 1917 begynte den japanske astronomen Kiyotsugu Hirayama å studere asteroidenes bevegelse. Ved å plotte den midlere banebevegelsen, inklinasjonen og eksentrisiteten for et utvalg asteroider, oppdaget han flere adskilte grupperinger. I senere notater rapporterte han om en gruppe på tre asteroider forbundet med Pallas, som senere ble kjent som Pallas-familien etter det største medlemmet i gruppen.[21] Siden 1994 har mer enn ti medlemmer av denne familien blitt identifisert, og disse har store halvakser mellom 2,50–2,82 AE og inklinasjoner på 33–38°.[22] Denne grupperingen ble senere bekreftet i 2002 etter en sammenligning av medlemmenes spektra.[23]

Flere ganger har Pallas blitt observert i okkultasjon rund en stjerne, inkludert den beste observerte okkultasjonen av alle asteroideokkultasjoner som fant sted 29. mai 1983. 140 observatører hadde tatt i bruk nøyaktige okkultasjonsmålinger, og resultatet ble den første nøyaktige målingen av asteroidens diameter.[24][25] Under en okkultasjon 29. mai 1979 ble det rapportert om en mulig liten satellitt, med en diameter på ca. 1 km. Dette kunne imidlertid ikke bekreftes.

Egenskaper

Sammenligning av størrelsen til de ti første asteroidene opp mot jordens måne. Pallas er nr. to fra venstre.

Både Vesta og Pallas har innehatt tittelen som den nest største asteroiden fra tid til annen,[26] men selv om Pallas er noe større enn 4 Vesta i volum, er den betydelig mindre massiv. Massen til Pallas er bare 22 % av Ceres' masse[9] og ca. 0,3 % av massen til månen.

Pallas er mye lengre fra jorden og har en mye lavere albedo enn Vesta, og dermed fremstår den konsekvent svakere for en observatør på jorden. Til og med den mye mindre 7 Iris overgår så vidt Pallas i gjennomsnittlig opposisjonsstørrelsesklasse.[27] Pallas gjennomsnittlige opposisjonsstørrelsesklasse er +8,0, og er med det godt innenfor det en 10×50 kikkert kan fange opp, men i motsetning til Ceres og Vesta vil det være nødvendig med kraftig optisk hjelpemiddel for å se den ved små elongasjoner når størrelsesklassen kan falle så lavt som +10,6. Under sjeldne perihel-opposisjoner kan Pallas nå en størrelsesklasse på +6,4 – like utenfor hva det blotte øye kan se.[28] Sent i februar 2014 vil Pallas skinne med en størrelsesklasse på +6,96.[f]

Pallas har uvanlige dynamiske parametre for et slikt stort legeme. Banen er svært inklinert og noe eksentrisk, til tross for at den befinner seg på samme avstand fra solen som den sentrale delen av asteroidebeltet. Videre er aksehelningen svært høy, enten 8±13° eller 65±12° (basert på tvetydige data for lyskurver peker polene enten mot de ekliptiske koordinatene (β, λ) = (−12°, 35°) eller (43°, 193°) med 10° usikekrhet;[29] data fra Hubble-teleskopet fra 2007, så vel som observasjoner fra Keck-observatoriet i 2003–05, støtter den første løsningen.[30][31]) Det betyr at hvor hver sommer og vinter på Pallas, befinner store deler av overflaten seg i konstant sollys eller mørke i perioder som tilsvarer omtrent et år på jorden.

Basert på spektroskopiske observasjoner består hoveddelen av Pallas' overflate av silikater med lavt jern- og vanninnhold. Mineraler av denne typen inkluderer olivin og pyroksen, og finnes i kondruler (CM).[32] Overflatesammensetningen er svært lik den karbonholdige Renazzo-meteoritten (CR), som til og med har lavere innhold av vannholdige mineraler enn CM-typen.[33] Renazzo-meteoritten ble oppdaget i Italia i 1824, og er en av de mest primitive meteorittene man kjenner til.[34]

Animasjonen illustrer Pallas' nære 18:7-resonansmønster med Jupiter. Bevegelsen til Pallas vises i et referansevindu som roterer rundt solen (det vil si senterprikken) med en periode som tilsvarer Jupiters omløpsperiode. Følgelig fremstår Jupiters bane nesten stasjonær som den rosa ellipsen oppe til venstre. Mars' bevegelse i oransje, og jorden-månen-systemet er blått og hvitt. Banen til Pallas er grønn når den er over ekliptikken og rød når den er under. Det nære 18:7-resonansmønsteret med Jupiter går kun med klokken – den stopper dermed aldri opp eller reverserer retning (det vil si ingen librasjon).

Svært lite er kjent om Pallas' overflateformasjoner. Hubble-bilder fra 2007 viser piksel-til-piksel-variasjoner (pikseloppløsning på ≈70 km), med Pallas' albedo på 12 % gjør at slike formasjoner blir vanskelige å oppdage. Det er lite variasjon mellom lyskurvene innhentet fra synlig lys og infrarøde filtre, men vesentlige avvik i det ultrafiolette. Disse antyder store overflate- eller kompositoriske trekk nær 285° (75° vestlig lengde). Rotasjonen synes å være prograd.[30]

Pallas antas å ha gjennomgått en form for termisk endring – i det minste i en viss grad – og delvis differensiering,[30] og dette antyder at den var en protoplanet. Under prosessen med planetdannelser i solsystemet, voks objekter i størrelse gjennom en akkresjonsprosess til omtrent denne størrelsen. Mange av disse objektene ble så innlemmet i større legemer, som så ble til planeter, mens andre ble ødelagt i kollisjoner med andre protoplaneter. Pallas og Vesta er sannsynligvis overlevende fra denne tidlige fasen av planetdannelser.[35]

Pallas var blant «planetkandidatene» i et tidlig utkast av IAUs planetdefinisjon fra 2006, men nådde ikke opp siden den ikke oppfylte kriteriet om å ha «ryddet sitt eget nabolag» rundt sin egen bane.[36][37] I fremtiden er det mulig at Pallas kan bli klassifisert som en dvergplanet, dersom det blir funnet at den har fått sin form på grunn av hydrostatisk likevekt.

Nære resonanser

Pallas er i en nær 1:1-baneresonans med Ceres.[38] Den har også en nær 18:7-resonans (6 500 års periode) og en omtrentlig 5:2-resonans (83 års periode) med Jupiter.[39]

Planetpassasjer fra Pallas

Fra Pallas kan Merkur, Venus, Mars og jorden noen ganger synes å gå forbi eller passere foran solen. Jorden gjorde det sist i 1968 og 1998, og vil igjen gjøre det i 2224. Merkur gjorde det i oktober 2009. Den siste av Venus var i 1677 og den neste vil være i 2123, mens for Mars var den siste i 1597 og den neste vil være i 2759.[40]

Utforskning

Pallas har ikke blitt besøkt av noe romfartøy, men hvis Dawn-sonden lykkes i sine studier av 4 Vesta og Ceres, og hvis den har tilstrekkelig med drivstoff, er det mulig (selv om det ikke er sannsynlig per i dag) at oppdraget utvides til å inkludere en forbiflyvning av Pallas når asteroiden krysser ekliptikken i desember 2018. På grunn av den høye inklinasjonen til Pallas' bane er det imidlertid ikke mulig for Dawn å oppnå lignende baner.[41] Et oppdrag til Pallas, annet enn forbiflyvninger, vil faktisk kreve et helt annerledes design av romfartøyer.[g]

Noter og referanser

Noter
  1. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn inklinasjon
  2. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn vinkeldiameter
  3. ^ Palasittmeteoritter er ikke oppkalt etter asteroiden, men etter en vitenskapsmann som beskrev dem, og de har ikke nødvendigvis samme opprinnelse som Pallas.Anonym 2007
  4. ^ Siden Pallas allerede er et gresk navn, har asteroiden det samme navnet på gresk, i motsetning til 1 Ceres, 3 Juno og 4 Vesta. Alle andre språk, med et unntak, bruker Pallas eller nasjonale varianter av det navnet: italiensk Pallade, russisk Pallada, spansk Palas, arabisk Bālās. Det ene unntaket er kinesisk, hvor Pallas kalles 'visdomsgud(inne)stjerne' (智神星 zhìshénxīng). Dette er i kontrast til gudinnen Pallas, hvor kinesisk bruker det greske navnet (帕拉斯 pàlāsī).
  5. ^ Unicode-verdi: U+26B4
  6. ^ Beregnet med JPL Horizons for 24. februar 2014
  7. ^ Et medlem av Dawn-teamet forklarte, «Den er umulig å nå med et oppdrag av samme type som Dawn fordi det kreves for mye skyvkraft å nå Pallas. Pallas er høyt inklinert mot det ekliptiske plan. Det trengs mye energi for å stige ut av det ekliptiske planet, spesielt så langt ut av planet som Pallas er. Jeg forsøkte å designe et oppdrag for å nå Pallas, og det var umulig med Dawn-sonden selv om vi ikke dro noe annet sted enn Pallas.»Russell et al. 2011
Referanser
  1. ^ The Asteroid Orbital Elements Database
  2. ^ a b Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn JPLdata
  3. ^ a b Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Schmidt_mfl2008
  4. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn BaerChesley2008
  5. ^ Harris, Warner & Pravec 2006
  6. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Torppa2003
  7. ^ a b Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Tedesco_mfl2004
  8. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn MenzelPasachoff1983
  9. ^ a b Pitjeva 2005, s. 176.
  10. ^ Baer & Chesley 2008, s. 27–42.
  11. ^ Anonym 2008.
  12. ^ James 2006.
  13. ^ Dietrich 2005, s. 178.
  14. ^ Los Alamos National Laboratory.
  15. ^ Hoskin 1992.
  16. ^ Forbes 1971, s. 195–199.
  17. ^ a b NASA JPL 2007.
  18. ^ Hilton 2007.
  19. ^ Hilton.
  20. ^ Gingerich 2006.
  21. ^ Yoshihide 1993.
  22. ^ Faure 2004.
  23. ^ Foglia & Masi 1999, s. 100–102.
  24. ^ Drummond & Cocke 1989, s. 323–329.
  25. ^ Dunham 1990, s. 1636–1662.
  26. ^ The Planetary Society 2007.
  27. ^ Odeh.
  28. ^ Menzel & Pasachoff 1983, s. 391.
  29. ^ Torppa 2003, s. 346–383.
  30. ^ a b c Schmidt et al. 2008, s. 2502.
  31. ^ Carry 2007.
  32. ^ Feierberg, Larson & Lebofsky 1982, s. 719.
  33. ^ Sato, Miyamoto & Zolensky 1997, s. 503–507.
  34. ^ Particle Physics and Astronomy Research Council 2005.
  35. ^ McCord et al. 2006, s. 105.
  36. ^ Den internasjonale astronomiske union.
  37. ^ Rincon 2006.
  38. ^ Goffin 2001, s. 627–630.
  39. ^ Taylor 1982, s. 255–265.
  40. ^ Solex.
  41. ^ Perozzi, Rossi & Valsecchi 2001, s. 3–22.

Litteratur

Trykt litteratur

  • Dietrich, Thomas (2005). The Origin of Culture and Civilization: The Cosmological Philosophy of the Ancient Worldview Regarding Myth, Astrology, Science, and Religion (engelsk). Turnkey Press. ISBN 0-9764981-6-2. 
  • Feierberg, M.A.; Larson, H.P.; Lebofsky, L.A. (1982). «The 3 Micron Spectrum of Asteroid 2 Pallas». Bulletin of the American Astronomical Society (engelsk). 14. Bibcode:1982BAAS...14..719F. 
  • Forbes, Eric G. (1971). «Gauss and the Discovery of Ceres». Journal for the History of Astronomy (engelsk). 2. Bibcode:1971JHA.....2..195F. 
  • McCord, T.B.; McFadden, L.A.; Russell, C.T.; Sotin, C.; Thomas, P.C. (2006). «Ceres, Vesta, and Pallas: Protoplanets, Not Asteroids». Transactions of the American Geophysical Union (engelsk). 87 (10). Bibcode:2006EOSTr..87..105M. doi:10.1029/2006EO100002. 
  • Menzel, Donald H.; Pasachoff, Jay M. (1983). A Field Guide to the Stars and Planets (engelsk) (2nd utg.). Boston, MA: Houghton Mifflin. ISBN 0-395-34835-8. 
  • Perozzi, Ettore; Rossi, Alessandro; Valsecchi, Giovanni B. (2001). «Basic targeting strategies for rendezvous and flyby missions to the near-Earth asteroids». Planetary and Space Science (engelsk). 49 (1). Bibcode:2001P&SS...49....3P. doi:10.1016/S0032-0633(00)00124-0. 
  • Russell, Chris; McFadden, Lucy; Wise, Joe; Rayman, Marc (2011). «Dawn mission FAQs» (engelsk). JPL. Arkivert fra originalen 21. mai 2011. Besøkt 15. september 2012. 

Øvrig litteratur

  • Gingerich, O. (2006). «The Path to Defining Planets» (PDF). Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics and IAU EC Planet Definition Committee chair (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 6. mars 2007. Besøkt 13. mars 2007. 
  • James, Andrew (1. september 2006). «Pallas». Southern Astronomical Delights (engelsk). Arkivert fra originalen 5. mai 2013. Besøkt 5. mai 2013. 

«Solex by Aldo Vitagliano» (engelsk). Arkivert fra originalen 29. april 2009. Besøkt 6. mai 2013. 

Eksterne lenker

(en) (2) Pallas – galleri av bilder, video eller lyd på Commons


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=2_Pallas&oldid=12364234»