Pyroksen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pyroksen
|
|
| Egenskaper: | |
|---|---|
| Mineralgruppe: | Kjedesilikat |
| Kjemisk formel: | Diopsid: [Ca(Mg,Fe)Si2O6] Enstatitt [(Mg,Fe)2Si2O6 |
| Farge: | Grønn til svart |
| Glans | Glassglans |
| Hardhet: | 5-6,5 (Mohs skala) |
| Massetetthet: | 3,2-4,0 g/cm³ |
| Krystallstruktur: | Monoklin eller ortorombisk |
Pyroksen er et kjemisk uensartet mineral. De to vanligste pyroksenene kalles Diopsid og Enstatitt. Pyroksen kan skilles fra lignende mineraler med den særegne måten mineralet spaltes på. Mineralet har kjemisk svakere bindinger i to retninger. Mineralene vil derfor alltid ha spalteplan som står ca 90 grader (vinkelrett) på hverandre.
Pyroksen er stabilt i en rekke geologiske miljøer (stabilt med variert trykk og temperatur). Den finnes vanligvis i magmatiske og metamorfe bergarter dannet under høy temperatur. Havbunnsbergartene gabbro (dypbergart) og basalt (dagbergart) inneholder typisk en del pyroksen. Pyroksen er etter feltspat trolig det vanligste mineralet i jordskorpen.
Pyroksen har hittil ikke vært brukt særlig til noen praktiske formål, men kan være en mulig slaggdanner i jernindustrien på grunn av evnen til å takle høye temperaturer. Olivin og dolomitt blir vanligvis brukt til dette formålet.
Denne geologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
