Topplue

Gutter i Oslo «kaster på stikka» rundt 1950. Alle har tidsriktige toppluer med liten dusk.

Foto: Aage Storløkken, Byhistorisk samling, Oslo Museum

En topplue er en enkel lue som ender i en spiss. Toppluer brukes først og fremst for å beskytte mot kulde, vær og vind. De er ofte strikket av ullgarn, som holder på varmen også når det blir vått. Toppluer kan være ensfargede eller ha mønster. Mange har dusk i toppen.

Enkle, praktiske toppluer er av gammel opprinnelse og har blitt forbundet med ulike yrkesgrupper og regioner opp gjennom historien. I Europa ble toppluer særlig brukt av fattige bønder, fiskere og arbeidere. I Norge er luetypen kjent siden middelalderen, og den har vært del av folkedraktene, og siden de formaliserte bundene, mange steder i Norden. Røde toppluer har også blitt uløselig knyttet til folkelige forestillinger om nissen. Under andre verdenskrig i Norge ble røde «nisseluer» tatt i bruk som norsk nasjonalsymbol for å markere politisk motstand mot den tyske okkupasjonsmakten.

Strikkelue kan kalles tuque på engelsk, og bobble hat eller bobble cap hvis den har dusk.

Toppluer i drakthistorien

Nisselue er en typisk topplue, enten det er en «amerikansk» variant i rødt og hvitt båret av julenissen eller strikkeluer båret av fjøsnisser.

Under andre verdenskrig i Norge ble røde toppluer et patriotisk symbol for motstanden mot de nazistiske okkupasjonsmyndighetene. Trondheim politikammer forbød derfor slike luer fra 26. februar 1942.

Foto: fra utstilling i Norges Hjemmefrontmuseum

Karnevalsklovner i dekorerte narrekostymer med topplueformede narreluer, ansiktsmasker og pipekrager i Wolfach i Tyskland 2006

Enkle, strikkede toppluer har vært brukt mange steder. Bildet viser en gruppe aboriginer fra Tasmania iført klær som var typiske for deler av den europeiske fiskerbefolkninga på 1800-tallet.

De østtyske skihopperne Harry Glass, Werner Lesser og Helmut Recknagel med moteriktige toppluer av «nordisk» modell 1958

Toppluer finnes i mange varianter, flere med egne navn, for eksempel enkle, duskløse typer som spisse «djevelluer» fra 1960-tallet, strikkede «rulleluer» fra 1980-tallet og seinere tiders «skaterluer». Andre varianter er blant annet:

• Nisselue, rød topplue med dusk knyttet til nisser
• Frygisk lue (frihetslue, jakobinerlue), rød topplue med hengende topp, opprinnelig fra den greske antikken, men seinere tolket som frihetssymbol
• Nattlue, ulike typer varmende hodeplagg brukt som nattøy
• Finlandshette, ansiktsmaske, skimaske, balaklava ("ranerlue"), en hette med øye og munn-åpninger som kan trekkes ned over ansiktet
• Pileus, (pilos, piloi), konisk topplue i den greske antikken
• Barretina («liten lue»), en type topplue som var vanlig blant bønder i Catalonia i Spania i gamle dager
• grenader- eller fusilierlue, mitraformede soldatluer med dusk og metallskilt

• 
  Greker med konisk pilos ca. 350 f. Kr.
• 
  Maleriet «Der Gemeindeschreiber» av Albert Anker fra 1874 viser en tysk menighetssekretær med grønn inne- eller hjemmelue med dusk.
• 
  Sanskulotter fra den franske revolusjon iført langbukser og frygiske luer med kokarder, også kalt jacobinerluer, røde toppluer med hengende pull, som siden har blitt et frihetssymbol
• 
  Votivgave i kapell i Antibes i Frankrike som viser en fransk sjømann i topplue og gapestokk som straffange 1812.
• 
  «Mand og kone fra fogderiet Noermør (Nordmøre)» av tegneren Johan Fredrik Leonard Dreier (1775–1834) viser en fisker med rød topplue.
• 
  Den satiriske vittighetstegningen «Michel og lua hans i 1848» viser gjennomsnittstyskerens sinntilstand i revolusjonsåret gjennom bruken av opprørsk «frihetslue» om vinteren, tradisjonell bondelue om sommeren og nattlue seinere på året.
• 
  Caganer («driter»), en tradisjonell figur i julekrybber i Catalonia i Spania, iført rød barretina («liten lue»), en type topplue som var vanlig i gamle dager, særlig blant bønder.
• 
  Gutt i hundeslede iført varm topplue med strikkemønster.

Spisse hatter

I tillegg er det flere slags spisse hatter der toppen er mer eller mindre konisk, enten den står opp eller henger ned, for eksempel middelalderens capiroter (spansk «Ku Klux Klan-hette»), henniner, bispeluer, visse typer narreluer, avvikende jødehatter og struthetter med snabelliknende spiss. Det samme gjelder skolens spisse dumrianhatter, populærkulturens trollmann- og heksehatter og ikke minst ulike varianter av den meget utbredte østasiatiske rishatten.

Se også

• Nisselue
• Spisse hatter

Kilder

• Aschehougs Konversasjonsleksikon 1974
• Ordboka

Eksterne lenker

• Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
• Søkbar digitalkopi av Topplua av Gro Sandvik og Frits Solvang, 1998
• Søkbar digitalkopi av Norske luer av Lillill Thuve, utgitt av Orion, 1998