Pipekrage

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Opprørspresten» Børre Knudsen i det uavhengige Strandebarm Prosti 2005, iført egen biskopsdrakt med pipekrage, en rund halskrage der tøyet er lagt i rørformede folder. Pipekrage som tilbehør til samarie (svart prestekjole) for norske prester gikk ut av bruk i 1980.[1][2] Draktelementet stammer fra 1500-tallet.

Pipekrage eller pipekrave,[3] også kalt prestekrage, møllesteinskrage, halsekrus og frese,[4] er en type historisk, kransformet halskrage. Kragen ble vanligvis sydd av lerret laget av lin. Stoffet ble lagt i tette folder og stivet slik at foldene til sammen dannet en sirkelrund, flat ring av små rør eller piper som stod ut fra halsen. Buklene ble formet og glattet med et spesielt pipejern. Pipekrager i forskjellige størrelser, og med en eller flere piperekker, var vanlig moteplagg for kvinner og menn i europeisk overklasse, først særlig i Spania, fra omkring 1550 til 1650 da nedbrettede kniplingskrager gradvis overtok.[5] Pipekrage som tilbehør til samarie (svart prestekjole)[6] gikk ut av bruk i Norge i 1980,[1][2] men bæres fortsatt av prester i Danmark og Island.

Historikk og bruk[rediger | rediger kilde]

Bianca degli Utili Maselli med hund og seks barn
Frans Hals' gruppeportrett av kavalérene i bygarden (schutterij) i Haarlem i Nederland ca. 1633 viser menn med store pipekrager som faller mykt ned. Disse utviklet seg gradvis til enklere bladkrager og seinere kalvekryss og kravatter, ulike typer halstørkler.
Klovner og narrer med pipekrageliknende halskrager under et karnevalsopptog i Wolfach i Tyskland

Pipekragene oppstod på 1500-tallet som en gradvis videreutvikling av den sammensnørte kragekanten på skjorter og kjoler som kunne ende i en snipp med en tynn pipet eller rysjet halsstrimmel under haken og med tilsvarende mansjetter.[7] Pipekragene ble etter hvert svært omfangsrike og høye og de største ble spøkefullt kalt møllesteinskrager. De begynte som en slags halssmekker blant den spanske adelen, men ble så omfangsrike at en måtte ty til ekstra langt bestikk.[8]

Overgangen fra krager med rørformede piper til kniplinger skjedde i barokken på 1600-tallet, men i ulike faser og på forskjellig måte for kvinne- og mannsdraktene.[5] I «reformasjonsårhundret» var tunge kapper og pipekrage vanlig for fornemme herrer. For mannsdrakten forsvant moten litt tidligere enn for kvinnedrakten. Først ble stivelsen fjernet slik at kragene hang som en flæse. Den ble så erstattet av en bred, nedfallende krage. Til sist gikk man over til glatt, firkantet krage med kniplinger i kanten for både menn og kvinner. I Spania ble imidlertid kniplinger forbudt i 1623, og der ble den glatte, runde underkragen, som hadde holdt pipekragene oppe, båret alene under navnet golilla. De kjempestore, hvite kragene utviklet seg andre steder de store, men enkle bladkrager som igjen gradvis ble avløst av kalvekryss og kravatter på 1700-tallet. Ellers ser man av blant annet samtidige malerier at de eldste i samfunnet, en gruppe som tidligere hadde vært kritiske til den overdrevne pipekragen, er de som fortsetter å bære pipekrager etter at de har gått av moten for de unge.

Selv lenge etter at pipekrager gikk av moten, ble de beholdt i embetsdrakten for protestantiske prester i Danmark og Norge. Da Den norske kirke innførte nye regler for sin prestedrakt i 1980,[1] ble den tradisjonelle hvite prestekragen avskaffet. Kragetypen blir imidlertid fortsatt brukt av danske prester. Prester i Den norske kirke som er ordinert før 1980 har mulighet til å bruke pipekrage til sort prestekjole (samarie) dersom de er ordinert til prest før innføringen av nye liturgiske klær i 1981.

Pipekrager ble også lenge beholdt som del av embetsdrakten for tyske dommere.En løsere variant av pipekragene er en del av det tradisjonelle harlekinkostymet. Slike krager kan også brukes i visse klovnedrakter.

Referaser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Liturgiske klær (2018) side 10
  2. ^ a b «Pipekrage» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. oktober 2020 fra https://snl.no/pipekrage
  3. ^ «Pipekrave» iDet Norske Akademis ordbok
  4. ^ «Frese» iDet Norske Akademis ordbok
  5. ^ a b Gram, Irma (1921). De gamle kniplingers historie. Kristiania: Aschehoug. 
  6. ^ Kirke og kultur. Oslo: Universitetsforlaget. 1959. s. 491–497. 
  7. ^ Hansen, Henny Harald (1955). Våre klær gjennom tidene. Oslo: Cappelen. s. 129 og 133. 
  8. ^ https://historienet.no/kultur/mote-i-middelalderen-snabelsko-og-skamkapsler

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]