Struthette

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tysk struthette, også kalt gugel
Moderne tegning av det svenske moseliket Bockstensmannen med struthette.[1]På grunnlag av hetta er liket blitt datert til tidsperioden fra 1250 til 1520, mens karbon14-målinger antyder 1300-tallet.
Struthette båret av en utkledt speaker under en historisk festival i Polen i 2006.
Pieter Brueghel den eldres maleri Misantropen fra ca. 1568 viser en gammel mann iført kappe og struthette.

Struthette,[2], også kalt chaperon, kaprun,[3][4][5][6] hetteslag og annet, er et historisk hodeplagg formet som en skulderkappe med hette. Hetta smalner i en karkateristisk lang «strut», det vil si en slags spiss, tott eller svans, som har gitt plagget navn. En antar at slike kragehetter har vært vanlige klesplagg for både kvinner og menn i middelalderen, også i Norden. Struthettene ble laget av vadmel[6] og båret sammen med andre enkle og praktiske plagg som side kjortler, kortere tunikaer, kapper og lange hoser.

Da en på 1300-tallet begynte å bære disse hetteslagene som en bylt oppå hodet, utviklet modellen seg i gotikken på 1400-tallet til turbanliknende hatter med draperier og nedhengende bånd. Både tidlige kragehetter og overdådige varianter seinere kan også betegnes som chaperoner og kapruner. På tysk blir struthetter kalt Gugel.

Blant annet i Sunnfjord har kvinner båret liknende hetteslag, kalt køysekyse»), fram til våre dager.[7]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere kjente hettekapper og spisse kragehetter også før middelalderen, blant annet romernes cucullus.

Norges eneste bevarte struthette er funnet under gulvet i Uvdal stavkirke og er fra slutten av 1200-tallet. Det er ellers funnet slike hetter etter den norrøne bosetningen på Herjolfsnes på Sørvest-Grønland og i et myrfunn i Bocksten i Sørvest-Sverige.[1] En kortere middelalderhette ble også funnet på et myrlik i SkjoldehamnAndøya i 1936.[8]

Struthetter ble vanligvis sydd sammen av to likeformede halvdeler laget av vadmel, som også kunne være i hver sin farge. Hettene var utstyrt med nedhengende krage eller skulderslag og trang hals og måttte vanligvis dras over hodet, men kunne også ha åpning med knapper foran. Struten var en båndformet kort eller lengre forlengelse av spissen på hetta. Kvinnehettene hadde en liten spiss bak, mens mennenes struthetter kunne være mye lengre. Da kunne den slynges eller surres rundt halsen slik at hodeplagget ble vindtett i kaldt vær. Mynter og personlige eiendeler kunne også oppbevares trygt i hettespissen. Det ble imidlertid flere steder, blant annet fra prester på Island, gitt pålegg om å begrense lengden og bredden på struten. I 1389 skal også den danske dronning Margrethe I ha latt Albrecht av Mecklenburg til spott og spe promenere med en strut som var «15 alen lang». Narreluene kan sees som en videreføring av middelalderens kragehetter med overdrevne struter.

Struten og hettene utviklet seg i nye hodeplagg da klesmoter i moderne forstand for alvor oppstod på 1300-tallet. Fra 1360 ble sendelbinde, et tysk ord som egentlig betyr «silkebånd», en betegnelse for dekorative stoffstrimler på mannens hodebekledning. På 1400-tallet kunne struthetten bæres som lue, med issen stukket inn i hettens opprinnelige ansiktsåpning, og struten viklet rundt hodet som på en turban. Disse kunne være utsyrt med fliker eller tunger og hang ned omkring ansiktet. Tilsvarende utvikling sees også i de fransk-burgundiske houppelandene, side, vide kjortler med slep og uttungede kanter som ble brukt av begge kjønn etter 1380.

Betegnelser og etymologi[rediger | rediger kilde]

Struthetter har eksistert i litt forskjellige varianter og under ulike navn. Ordet struthette, sjeldnere også skrevet strutthette, skrives på dansk strudhætte[9] og svensk struthätta. Ordet strut er i slekt med verbet strutte og stritte som betyr «være fullstappet» og «stå stivt ut». Andre betegnelser for struthetter er hetta, kragehette og på dansk også kolhætte,[10][6] hætteslag,[6] oghætslag.[11] Kaprun var den gamle, norske og danske betegnelsen både på en mannshette som var festet til en kappe eller kjortel, og på en kappe, et skulderslag eller en løs halskrave med hette.[12] Hetteslag blir kalt culllullus på latin.[6]

latin blir selve struten eller strutten, den lange halen, på slike hodeplagg kalt cauda ('hale')[6] og på engelsk liripipe (fra et middelalderlatinsk ord av ukjent opprinnelse), mens struten på tysk ofte kalles Sendelbinde og hele hetta Gugel. Hette- og hattevarianter med lang strut kalles chaperon på fransk og cappucio eller massocchio på italiensk. Både kaprun, chaperon og cappucio er i slekt med det latinske cappa som betyr «hette, kappe eller hodebekleedning». Kapusjong, av fransk capuchon, er et eldre navn på hetter og hetteliknende luer som er fastsydd til en kappe, kåpe eller jakke som på en moderne hettegenser. Kabuss (fra tysk Kapuze, «hette», og fransk capuce) var et hodeplagg for menn i form av en hetteliknende lue av skinn med øreklaffer.

Kapusinermunkene («hettemunker»), som tilhørte en streng tiggermunkorden som ble opprettet i 1525, bar en brun munkekutte med lang spiss hette, og fikk navn etter det middelalderlatinske caputium eller capuzzium, som nettopp betyr «hette», ord som på samme måte som kappe er i slekt med det latinske ordet caput, «hode» eller «topp».

Struthette har i norske oversettelser også blitt kalt snabelhette.

I dag[rediger | rediger kilde]

Nisse iført skulderkappe med hette på julekort fra ca. 1885. Trykkeri og opphavsland ukjent.

I moderne populærkultur har struthetter nærmest blitt et symbol på middelaldermoten, og de bæres ofte av dystre treller og mystiske munker i filmer og tegneserier. Også mange laiv- og levende historie-deltakere som forsøker å gjenskape drakter og utstyr fra denne tida, er ikledt struthetter. Fordi hettene er lune i dårlig vær, bruker noen dem dessuten sammen med vanlige klær utenom arrangementene.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Chaperon, opprinnelig brukt om spisse hetter, seinere om overdådige hatter med draperte og nedhengende bånd
  • Kabuss, historisk betegnelse for hette med skuldeslag
  • Kyse, hetteformet lue
  • Narrehatt
  • Hette
  • Hettegenser
  • Basjlik, kaukasisk hetteformet lue med lange sidelapper

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bilde av «Bockstenmannen» i Middelalderbyen ved Bjørvika : Oslo 1000-1536 side 318
  2. ^ Søkbar digitalkopi av Henny harald Hansen: Våre klær gjennom tidene (utgitt 1955), side 123
  3. ^ Søkbar digitalkopi av Poul Nørlunds Nordisk kultur : samlingsverk. 15:B : Dragt (utgitt 1941) side 44
  4. ^ Søkbar digitalkopi av R. Broby-Johansen: Kropp og klær (utgitt 1953), side 236
  5. ^ Oppslagsordet «kaprun» i Ordbog over det danske Sprog 1700–1950
  6. ^ a b c d e f Om middelalderens hetteslag i artikkelen «Dragt» i Salmonsens konversationsleksikon side 373
  7. ^ Søkbar digitalkopi av Aagot Noss' Eit mellomalderplagg i levande tradisjon (Folkemuseet, Oslo, 1977)
  8. ^ Myrfunnet i Skjoldehamn 1936
  9. ^ Oppslagsordet «strudhætte» i Ordbog over det danske Sprog (etymologi og bruk i dansk 1700-1950)
  10. ^ Oppslagsordet «kolhætte» i Ordbog over det danske Sprog
  11. ^ Oppslagsordet «hætteslag» i Ordbog over det danske Sprog
  12. ^ Oppslagsordet «kaprun» i Ordbog over det danske Sprog

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]