Topplue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gutter i Oslo «kaster på stikka» rundt 1950. Alle har tidsriktige toppluer med liten dusk.

En topplue er en enkel lue som ender i en spiss. Toppluer brukes først og fremst for å beskytte mot kulde, vær og vind. De er ofte strikket av ullgarn, som holder på varmen også når det blir vått. Toppluer kan være ensfargede eller ha mønster. Mange har dusk i toppen.

Enkle, praktiske toppluer er av gammel opprinnelse og har blitt forbundet med ulike yrkesgrupper og regioner opp gjennom historien. I Europa ble toppluer særlig brukt av fattige bønder, fiskere og arbeidere. I Norge er luetypen kjent siden middelalderen, og den har vært del av folkedraktene, og siden de formaliserte bundene, mange steder i Norden. Røde toppluer har også blitt uløselig knyttet til folkelige forestillinger om nissen. Under andre verdenskrig i Norge ble røde «nisseluer» tatt i bruk som norsk nasjonalsymbol for å markere politisk motstand mot den tyske okkupasjonsmakten.

Strikkelue kan kalles tuqueengelsk, og bobble hat eller bobble cap hvis den har dusk.

Toppluer i drakthistorien[rediger | rediger kilde]

Nisselue er en typisk topplue, enten det er en «amerikansk» variant i rødt og hvitt båret av julenissen eller strikkeluer båret av fjøsnisser.
Under andre verdenskrig i Norge ble røde toppluer et patriotisk symbol for motstanden mot de nazistiske okkupasjonsmyndighetene. Trondheim politikammer forbød derfor slike luer fra 26. februar 1942.
Karnevalsklovner i dekorerte narrekostymer med topplueformede narreluer, ansiktsmasker og pipekrager i Wolfach i Tyskland 2006
Enkle, strikkede toppluer har vært brukt mange steder. Bildet viser en gruppe aboriginer fra Tasmania iført klær som var typiske for deler av den europeiske fiskerbefolkninga på 1800-tallet.
De østtyske skihopperne Harry Glass, Werner Lesser og Helmut Recknagel med moteriktige toppluer av «nordisk» modell 1958

Toppluer finnes i mange varianter, flere med egne navn, for eksempel enkle, duskløse typer som spisse «djevelluer» fra 1960-tallet, strikkede «rulleluer» fra 1980-tallet og seinere tiders «skaterluer». Andre varianter er blant annet:

  • Nisselue, rød topplue med dusk knyttet til nisser
  • Frygisk lue (frihetslue, jakobinerlue), rød topplue med hengende topp, opprinnelig fra den greske antikken, men seinere tolket som frihetssymbol
  • Nattlue, ulike typer varmende hodeplagg brukt som nattøy
  • Finlandshette , ansiktsmaske, skimaske, balaklava ("ranerlue"), en hette med øye og munn-åpninger som kan trekkes ned over ansiktet
  • Pileus, (pilos, piloi), konisk topplue i den greske antikken
  • Barretina («liten lue»), en type topplue som var vanlig blant bønder i Catalonia i Spania i gamle dager
  • grenader- eller fusilierlue, mitraformede soldatluer med dusk og metallskilt

Spisse hatter[rediger | rediger kilde]

I tillegg er det flere slags spisse hatter der toppen er mer eller mindre konisk, enten den står opp eller henger ned, for eksempel middelalderens capiroter (spansk «Ku Klux Klan-hette»), henniner, bispeluer, visse typer narreluer, avvikende jødehatter og struthetter med snabelliknende spiss. Det samme gjelder skolens spisse dumrianhatter, populærkulturens trollmann- og heksehatter og ikke minst ulike varianter av den meget utbredte østasiatiske rishatten.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Aschehougs Konversasjonsleksikon 1974
  • Ordboka

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]