Capirote

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«Nazarenos-prester» uniformert i botsdrakt med spisse capiroter og bærende på enorme stearinlys i et katolsk opptog under den stille uke i Granada i Spania 2004.
Francisco Goyas Por haber nacido en otra parte («Fordi hun er født et annet sted»)(1814-1823) viser inkvisisjonens ydmykende straff med konisk «dumrianhatt» (kalt coroza eller Flammenhut) og kappe (sanbenito) der dommen er skrevet. Slik måtte den dømte gå i prosesjon (autodafé). Tittelen viser kunstnerens syn på kjetterdomstolens ofte absurde rasisme. Andreaskorset ble ofte brukt som symbol for kjetteri.

Capirote er en spiss, kjegleformet hatt av papp som bæres som katolsk ordenshette i spektakulære opptog under tradisjonelle påskemarkeringer, særlig i Spania. Hodeplagget ble opprinnelig brukt som skamstraff og tegn på bot (religiøs soning).

Historikk og bruk[rediger | rediger kilde]

Capiroter skal først ha blitt tatt i bruk av flagellanter i Spania. Flagellantene var en kristen bevegelse som oppstod på 1200- og 1300-tallet og bestod av folk som pisket seg selv, gjerne offentlig i opptog, som en botsgjerning, altså for å sone synd og dele Jesu lidelser og offer.

Hodeplagget ble også brukt ved utførelsen av dødsstraff i Spania. Det var dessuten påbudt «dumrianhatt» for dem som kjetterdomstolen i den spanske inkvisisjonen dømte til offentlig ydmykelse og stigmatiserende skamstraff.

Hatten brukes fortsatt av lavkirkelige brorskap, deriblant nazarenos og phariseos, flere steder i Spania, blant annet i byene Sevilla og Granada sør i landet. Medlemmene ifører seg hatten som del av en ordensdrakt og bærer den i tradisjonelle prosesjoner av sørgende skarer med religiøse symboler under den hellige uka før påske. Den høye kremmerhushatten har da ofte et kappeformet trekk som dekker hele hodet og halsen bortsett fra to utklipte hull til øynene som på et spøkelse med laken i populærkulturen. Mennene kler seg også i botskapper. Farger og snitt varierer mellom brorskapene. Mange går barbeint, har hansker, bærer lange stearinlys eller kors. Noen har også andre typer hetter enn spisse capiroter, for eksempel varianter som er lavere eller har en spiss som henger ned.

Ku Klux Klan-hetter[rediger | rediger kilde]

Ku Klux Klan-parade i Washington D.C. i 1928. Ku Klux Klan-hettene minner om capiroter fra spansk middelalder, men er trolig utviklet uavhengig av disse. Hettene på bildet har ikke ansiktsmasker.

Også medlemmer i den amerikanske rasistbevegelsen Ku Klux Klan kan kle seg i hvite kapper og spisse, koniske hatter med eller uten ansiktsmasker som skjuler identiteten til bærerne. Opprinnelsen til Ku Klux Klan-draktene er uklar, men likheten med de spanske brorskapenes ordensdrakter skyldes kanskje en tilfeldighet. Ironisk nok er capiroten et katolsk hodeplagg, mens Ku Klux Klan er en antikatolsk, hvit, nasjonalistisk og protestantisk organisasjon.[1]

Capiroter med anonymiserende maske kan for øvrig også likne på finlandsluer og bøddelhetter.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Dumrianhatt, offentlig «mobbelue» brukt som skamstraff i skoler i flere land
  • Sanbenito (sambenito), scapularium (skulderkappe) brukt som stigmatiserende skamplagg
  • Liturgiske klær, plagg som bæres i liturgiske seremonier i ulike kirkesamfunn
  • Ordensdrakt
  • Hennin, spiss damehatt i middelalderen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Daniel Dykes. «The Magazine for Catholic Living | Holy Week in Seville» (engelsk). Catholic Digest. Arkivert fra originalen 2011-09-06. Besøkt 6. september 2011.