Hopp til innhold

Lorentz Vogt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lorentz Vogt
Født10. juli 1883[1][2]Rediger på Wikidata
Oslo[1]
Død14. jan. 1958[2]Rediger på Wikidata (74 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, redaktør, direktør Rediger på Wikidata
FarHersleb Vogt
BarnHersleb Vogt
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[3]
UtmerkelserRidder av Dannebrogordenen
Ridder av Nordstjerneordenen
Kommandør av Ungarns fortjenstorden
Kommandør av Den sivile fortjenstorden
Ærestegnet for fortjenester

Nils Lorentz Vogt (1883–1958) var en norsk industrileder, pressemann og politiker (H). Han var den første formannen i Unge Høyre, deretter administrerende direktør i Norges Industriforbund.

Han vokste opp i Kristiania, nå Oslo. Han kom fra en embedsmannsslekt; han var sønn av høyesterettsadvokat og lagmann Hersleb Vogt og Abigael Olivia Vogt.[4] Foreldrene var tremenninger (se slekten Vogt).

Faren var en av Høyres ledende politikere og folketalere i 1880-årene, og han møtte senere i to perioder som stortingsmann. Morfaren, amtmann Niels Vogt, var statsråd og stortingspresident.[5]

Lorentz Vogt giftet seg i 1911 med Ida Marie Fabricius.[4] Ambassadør Hersleb Vogt var deres sønn.

Han var utdannet offiser og jurist, men gikk etter sin embedseksamen inn i høyrepressen. Han var journalist og redaksjonssekretær i Morgenbladet, senere ansvarlig redaktør og disponent i Fremskridt i Skien fra 1913 til 1917 og i Bergens Aftenblad fra 1917 til 1919. Vogt var formann i Den Konservative Studenterforening i både vår- og høstsemesteret 1909 og viseformann i Den Konservative Presses Forening fra 1912 til 1918.[4]

I 1919 flyttet han tilbake til Kristiania, der han ble sjef for Norsk Arbeidsgiverforenings nye pressekontor og redaktør for bladet Arbeidsgiveren.[4]

Han bidrog til å organisere Høyres ungdomsforeninger. Han var den første formannen i Oslo Unge Høyre fra 1919 til 1923 og den første formannen i Unge Høyres Landsforbund fra 1922 til 1924.[4]

I 1924 ble han administrerende direktør i Norges Industriforbund og redaktør for bladet Norges Industri. Han satt i en rekke statlige råd og kommisjoner, var styreformann i Rikstrygdeverket, og hadde styreverv i Norges Varemesse og Norges Standardiseringsforbund.[4]

Under okkupasjonen ble Vogt og Hans Horn i Norges Industriforbund ansett som tyskvennlige, men fiendtlige overfor Vidkun Quisling og NS. De unngikk politisk konfrontasjon og innordnet forbundet etter det nye systemet.[6][7] Det dårlige forholdet til Quisling medvirket, sammen med sykdom, til at Vogt gikk av som direktør i 1942.[8][9]

Vogt var kritisk til deler av landssvikoppgjøret. Han skrev at de mange dommene gjorde Norge til «den ubetinget ledende forræderinasjon i Vest-Europa», fordi Norge fikk, relativt sett, ti ganger så mange landssvikere som Danmark, Frankrike, Nederland og Belgia.[10]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Vogt var ridder av den danske Dannebrogordenen og den svenske Nordstjerneordenen, kommandør av 2. klasse av Det ungarske fortjenstkors og kommandør av 2. klasse av Den spanske, sivile fortjenstorden. Han ble tildelt det østerrikske Ærestegnet for fortjenester.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Digitalarkivet, «SAO/A-10882/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1881–1891», side(r) 117, oppført som Nils Lorentz, besøkt 6. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Nils Lorentz Vogt»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gravferdsetaten i Oslo kommune, «Gravnr: 01.043.10.003», besøkt 6. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g Steenstrup, Bjørn (1948). «Vogt, Nils Lorentz». Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 571. 
  5. ^ Finne-Grønn, S.H. (1940). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905. III. Oslo: Den norske sakførerforening. s. 233–235. 
  6. ^ Hanssen, Kjell (8. april 1987). «Industriforbundet i krigsårene: Fredet, men utstøtt». Aftenposten. 
  7. ^ Hanssen, Kjell (7. april 1990). «For fiendens sak». Dagens Næringsliv. 
  8. ^ «Dødsfall». Verdens Gang. 16. januar 1958. 
  9. ^ Ramm, Harald (31. mars 1965). «Generasjonsskifte i industrien i formiddag: Vår industris 'tjenende ånd' trer tilbake». VG. 
  10. ^ Hagen, Ingerid (23. oktober 2009). «Dokumenterer tortur og mishandling». Dag og Tid. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Lorentz Vogt – sitater