Hopp til innhold

Fuglevinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Fuglevinger» har flere betydninger.
Troides miranda
Foto: Robert Nash
Ornithoptera priamus miokensis
Foto: Robert Nash
Trogonoptera brookiana
Foto: Erin Silversmith

Fuglevinger er en gruppe av svalestjertene, fra de tre slektene Trogonoptera, Troides og Ornithoptera. Fuglevingene har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr.

Flere steder i Sørøstasia er sommerfuglsafari en turistattraksjon og synet av fuglevinger regnes som et høydepunkt på turen.

Fuglevinger har økonomisk betydning. Særlig på Ny-Guinea og Papua Ny-Guinea finnes sommerfugl-farmer som driver oppdrett av fuglevinger. Disse selges levende som pupper, eller som døde, fullt utviklede sommerfugler, montert (oppspent) for salg som souvenirer eller til samlere.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Framvingene er trekantet, litt spisse og større enn bakvingene. Vingene hos mange arter har en eller flere flekker på vingene. Fargene er ofte mørke, men noen har sterke lyse farger. Bakvingene hos noen har den ene åren i bakvingen forlenget, slik at den danner en stjert.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Fuglevingene, en gruppe sommerfugler hvor framvingene er store og trekantet. Flukten ligner fugler og herav kommer navnet.

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning.

Fuglevinger tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Truet

[rediger | rediger kilde]

Fuglevinger er utbredt sørøst i Asia. Flere av artene er truet og er oppført på IUCN rødliste. Grunnen er at de er store og vakre sommerfugler som er populære å samle og har økonomisk betydning som en vare som selges. Alle arter av fuglevinger, også de som er ganske vanlige, er oppført på CITES'liste (Appendix II) over arter der internasjonal handel skal være under spesiell kontroll.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Slektskapsforholdene mellom fuglevingenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje.

De fleste arter av fuglevinger har et stort antall underarter eller varianter og vanligvis finnes flere synonymer.

Treliste

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fuglevinger&oldid=23305374»