Papilioninae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Papilioninae
Papilio peranthus Bakvingene har en tydelig stjert og antennene virker korte i forhold til de store vingene. Foto: C. Felder
Papilio peranthus
Bakvingene har en tydelig stjert og antennene virker korte i forhold til de store vingene.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Papilioninae
Latreille, 1802
Norsk(e) navn: Papilioninae
Hører til: svalestjerter,
dagsommerfugler,
sommerfugler
Antall arter: 485 i verden
5 i Europa
1 i Norge
Habitat: i åpen skog og mark
Utbredelse: særlig i tropiske områder
Delgrupper:

Papilioninae er sommerfugler som utgjør en delgruppe av svalestjerter. Papilioninae er vanligvis store og gjerne fargerike sommerfugler. De aller fleste lever i tropiske strøk. Men det er fem arter i Europa, hvorav bare en finnes i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Papilioninae er en gruppe med store sommerfugler med store og ganske skjøre vinger. Framvingene er trekantet, spisse og større enn bakvingene. Vingene hos de fleste arter er mørke, ofte med en eller flere flekker på bakvingene. Bakvingene hos flere av artene har en stjert, som er en forlengelse av en av vingens ribber. Antennene er virker korte i forhold til de store vingene.

Fuglevingene utgjør noen av slektene og er store flotte sommerfugler som lever i tropiske strøk. Navnet har de fått fordi framvingene er større enn bakvingene og at flukten derfor kan minne fugler.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Når sommerfuglen besøker blomster sitter den med vibrerende vinger. Flukten er rettlinjet og rask.

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten.

Larven lever som plantespiser. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Eldre larvene har kamuflasjefarger og kan skyte ut et gaffelformet organ (osmaterium) like bak hodet. Dette organet utsondrer en skarp lukt og larven bruker det som et forsvarsmiddel for ikke å bli spist av andre dyr.

Papilioninae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Puppene er festet i analenden (bakenden) og står oppreist, festet til underlager med et magebelte. De har to spisser i hodeenden. Puppen kan ha ulik farge, den etterligner fargen på underlaget. Alle de nordiske artene overvintrer i puppestadiet.

Systematisk inndeling med europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Troides helena er en typisk representant for gruppen fuglevinger

Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje.

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]