Ornithoptera croesus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ornithoptera croesus
Ornithoptera croesus  Foto: Robert Nash
Ornithoptera croesus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ornithoptera croesus
Wallace, 1859
Norsk(e) navn: Ornithoptera croesus
Hører til: Ornithoptera,
Papilioninae,
svalestjerter,
dagsommerfugler
Habitat:  ?
Utbredelse: sør-øst i Asia
Underarter:
  • O. c. lydius
  • O. c. toeantei
  • O. c. sananaensis
Underarten Ornithoptera croesus lydius.

Ornithoptera croesus er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den hører til blant de sommerfuglene som kalles fuglevinger. En gruppe av svalestjerter som har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, noe som gjør at de ligner fugler når de flyr.

Ornithoptera croesus lever helt sør-øst i Asia.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte.

Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning.

Ornithoptera croesus tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

  • sommerfugler (Lepidoptera)
    • gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
      • familie svalestjerter (Papilionidae)
        • delgruppe Papilioninae
          • slekt Ornithoptera
            • Ornithoptera croesus Wallace, 1859
            • synonym:
              Troides croesus
            • underarter:
              O. c. lydius Felder & Felder, 1865
              O. c. toeantei Parrot & Schmid, 1894
              O. c. sananaensis Tsukada & Nishiyama, 1980

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]