Reichsministerium für Volksaufklärung und Propaganda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Joseph Goebbels var propagandaminister (Reichsminister für Volksaufklärung und Propaganda) i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Her gjør han hitlerhilsen sammen med blant annet to av døtrene under feiringen av «tysk folkejul» 23. desember 1937.
Sommer-OL 1936 i Berlin ble utnyttet til nasjonalsosialistisk propaganda. Bildet er fra medaljeoverrekkelsen i femkamp der også flere av de utenlandske deltakerne gjør hitlerhilsen.
Propagandaminister Goebbels på omvisning i den populære utstillinga av Entartete Kunst, «utartet» eller «degenerert kunst», i Haus der Kunst februar 1938.

Reichsministerium für Volksaufklärung und Propaganda (tysk for «Riksministeriet for folkeopplysning og propaganda»), forkortet RMVP eller Propagandaministerium («Propagandaministeriet»), var et ministerium (departement) i Tyskland fra 1933 til 1945. Joseph Goebbels var sjef for ministeriet med tittel «propagandaminister». Ministeriet fikk ansvaret for å fremme den nasjonalsosialistiske ideologien, formidle budskapet til det statsbærende partiet NSDAP og styre folkemeningen gjennom kontroll av pressen og kulturen i det tredje rike. Praktisk talt all kultur i landet, deriblant kunst og idrett, ble regulert og utnyttet i partiets tjeneste. Ministeriet tok særlig i bruk moderne medier som film, radio og aviser.

Propagandaministeriet ble etablert av Adolf Hitlers nye nasjonalsosialistiske regjering 13. mars 1933. Det holdt til i Ordenspalais i Berlin-MitteWilhelmplatz overfor Rikskanselliet.

Dagens Bundesministerium für Arbeit und Soziales holder til i samme bygninger som det tyske propagandaministeriet på Mauerstraße i Berlin-Mitte. Bygningskomplekset ble tegnet av Karl Reichle i nasjonalsosialistisk stil og bygget 1936-1940. Utseendet har endret seg lite, bortsett fra en nasjonalsosialistisk ørneskulptur som stod på sidesøylen til venstre.
Reichskulturkammer (RKK) («rikskulturkammeret») var en institusjon underlagt ministeriet. Det ble opprettet høsten 1933 for å ensrette alle områder av det tyske kulturlivet og regulere alle økonomiske og sosiale forhold for kulturarbeidere i Tyskland under det nasjonalsosialistiske styret, blant annet gjennom tvangsmedlemskap. Rikskulturkammeret var delt i sju underavdelinger: Reichsschrifttumskammer, Reichsfilmkammer, Reichsmusikkammer, Reichstheaterkammer, Reichspressekammer, Reichsrundfunkkammer og Reichskammer der bildenden Künste.

Propagandaministeriets oppgaver ble stadig viktigere i det nye riket, og under andre verdenskrig ble det systematisk tatt i bruk moderne psykologisk krigføring. Under krigen ble det derfor opprettet propagandakontorer i områder som var okkupert av Tyskland.

I Norge ble det opprettet en avdeling i kontoret til Reichskommissar für die besetzten norwegischen Gebiete.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Christian Härtel: Stromlinien – Wilfrid Bade, eine Karriere im Dritten Reich. be.bra-Wissenschaftsverlag, Berlin 2004, ISBN 3-937233-10-5.
  • Jürgen Hagemann: Die Presselenkung im Dritten Reich. Bouvier, Bonn 1970, ISBN 3-416-00665-8 (Også dissertasjon ved universitetet i Bonn).
  • Lutz Hachmeister, Michael Kloft (utg.): Das Goebbels-Experiment. Propaganda und Politik. DVA, München 2005, ISBN 3-421-05879-2.
  • Hilmar Hoffmann: „Und die Fahne führt uns in die Ewigkeit“. Propaganda im NS-Film I. Fischer, Frankfurt am Main 1991, ISBN 3-596-24404-8.
  • Stefan Hartwig: Konflikt und Kommunikation. Medienarbeit, Kriegsberichterstattung und Propaganda. Lit, Münster u. a. 1999, ISBN 3-8258-4513-3.
  • Erwin Leiser: Deutschland erwache. Propaganda im Film des Dritten Reiches. Rowohlt, Reinbek bei Hamburg 1989, ISBN 3-499-12598-6.
  • Peter Longerich: Goebbels. Biographie. Siedler, München 2010, ISBN 978-3-88680-887-8.
  • Hans Bohrmann, Gabriele Toepser-Ziegert (Hrsg.): NS-Presseanweisungen der Vorkriegszeit. Edition und Dokumentation. Band 1–7 (1933–1939), Saur, München 1984–2001, ISBN 3-598-10551-7.
  • Nils Oschinski: Inhalt und Umsetzung früher nationalsozialistischer Presseanweisungen: Drei Göttinger Zeitungen im Vergleich (1933–1935). Grin, München 2007, ISBN 978-3-638-74303-7.
  • Jürgen Wilke: Presseanweisungen im zwanzigsten Jahrhundert. Erster Weltkrieg – Drittes Reich – DDR. Böhlau, Köln 2007, ISBN 978-3-412-10506-8.
  • Andreas Nachama (utg.): Die Wilhelmstraße 1933–1945 – Aufstieg und Untergang des NS-Regierungsviertels. Stiftung Topographie des Terrors, 2012, ISBN 978-3-941772-10-6, S. 112 ff.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]