Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-18

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Bruk av kilder

Hvor går vår grense for hvilke kilder som aksepteres som gode nok. På en:Wikipedia sier man følgende: «Articles should rely on reliable, third-party published sources with a reputation for fact-checking and accuracy.»en:Wikipedia:Verifiability#Reliable_sources. Konkret tenker jeg på Finansavisen og Kapital som begge utgis av Hegnar Media. Meg bekjent følger ingen av disse PFU, og har derfor av og til antagelig ubliseringer som går ut over det som står i disse retningslinjene. Det har vært tendenser hos oss til at publiseringer fra nevnte kilder har vært slettet. Er f.eks. Trygve Hegnars ledere kjent for å ikke være godt underbygget slik at vi ikke kan bruke dette? På samme måte har vi flere siteringer til Se og Hør. Er disse gode nok som kildegrunnlag hos oss? Sistnevnte vil jo veldig ofte grave i private forhold som kan være betente. nsaa 18. apr 2008 kl. 12:04 (CEST)

De har vel hatt endel episoder, helt fra opprinnelsen av avisene med PFU. Men de gjør det vel ikke konsekvent? (Finansavisen og Kapital) — Flums { d | b | @ } 18. apr 2008 kl. 12:22 (CEST)

Finansavisen og Kapital må ansees som gode kilder, mens Se og Hør er mer tvilsom, uten at bladet kan avvises helt. Se og Hør har f.eks lagt ned et stort arbeid med mennesker som har blitt utsatt for justismord, som Liland-saken osv. Ulf Larsen 18. apr 2008 kl. 12:31 (CEST)

Enhver kilde må vurderes i hver enkelt sammenheng. Jeg aner ikke helt hvor det kommer fra at Kapital og Finansavisen ikke følger PFU. Begge publikasjonene har vært dømt der, og begge publikasjoner har vunnet pressepriser for sitt arbeid. Finansavisen vant nylig SKUP-prisen for eksempel. En skal være forsiktig med å gradere ulike publikasjoner som bedre enn andre, men hele tiden være kildekritisk, samt tenke gjennom settingen en sak er skrevet i. Er saker utelukkende basert på anonyme kilder, eller en stor del av en artikkel eller et TV/radioprogram er basert på lukkede kilder, bør man tenke seg nøye om før det benyttes som kilde her. PFU-statistikk er heller ikke verdens beste målestokk. NRK var for eksempel en av PFU-verstingene i 2006, noe som selvsagt har sammenheng at de har klart flest publikasjonsplattformer. VG har de siste årene derimot aldri blitt dømt. Det betyr neppe at VG er mer troverdig enn NRK. På den annen side skal man være forsiktig med å bruke publiseringer som er dømt i PFU som sannhetsvitne. I artikkelen om LO dukker det opp en slik problemstilling. En seksjon i artikkelen heter "korrupsjonsanklager". Den tar utgangspunkt i en NRK-dokumentar, som senere er dømt i PFU uten at det poenget er nevnt i artikkelen. Floyd 18. apr 2008 kl. 13:33 (CEST)

En hjelp til å vurdere kilder er kildekritikk. Jeg skrev dette i sin tid i artikkelen om kilder, men det ble flyttet ut av artikkelen, så det får leses et annet sted: kildekritikk --Nina 18. apr 2008 kl. 14:36 (CEST)

Skal en vurdere etterrettelighet i kilder så er det neppe tilstrekkelig å gjøre en vurdering utelukkende på grunnlag av PFU, av den simple grunn at PFU ikke dekker alle publikasjoner. Det er derimot slik at en del publikasjoner er kjent for å tøye eksisterende lover og regler maksimalt, ute å tråkke over, men det er også slik at vi ikke er forpliktet til å operere på på samme lavmål som disse publikasjonene. Jeg spurte noen for en tid tilbake om hvordan vi burde forholde oss til ledere, og jeg fikk to tankevekkere tilbake; «ledere kan sammenlignes med en offisiell blogg» og «en leder kan brukes som en referanse i en politisk kommentar, ikke som en faktaopplysning». I og med at vi ikke skriver politiske kommentarer så faller bruken av ledere som referanse bort i det siste sitatet. I det første sitatet henvises det til at dette er en form for blogg og dermed har vi allerede regler som dekker dette. — Jeblad 19. apr 2008 kl. 00:07 (CEST)

En skulle vel forvente at formannen i redaktørforeningen hold et høyt nivå på sine ledere i egen avis. Dette er dessverre ikke tilfelle. Agderpostens ledere har nivå som en helt vanlig meningsytring. I en omstridt pågående sak i Arendal har redaktøren, som også er formann i redaktørforeningen, tatt klart og tydelig parti, og han vrir og vrenger på sannheten for å oppnå en politisk effekt. Dette går på noe så enkelt som å telle leserinnlegg for og imot. En redaktør må få lov å ha meninger, men hans saksfremstilling må være i samsvar med sannheten. Jeg skal ikke utdype dette nærmere, men avisenes ledere er ikke akseptable som kilder for W. En leder er redaktørens meningsytring. krg 19. apr 2008 kl. 00:46 (CEST) (jeg fjernet et ikke som ikke skulle være der)krg 19. apr 2008 kl. 01:09 (CEST)

Veldig mange gode poeng i hele tråden. Hva med en redaksjonell omtale som gjentar kontroversielle fakta fra en leder fra samme avis? nsaa 19. apr 2008 kl. 01:02 (CEST)

Når andre kilder mangler duger kanskje en avisartikkel som det tydeligvis ligger omtanke og nøkerhet bak. Men - ut fra hva jeg (som ivrig avisleser) har faktakunnskaper om (i lokalsamfunnet) og kan bedømme hva som er sant eller usant av det som står i avisene - vil jeg si at en nyhetsartikkel i en avis er en tvilsom kilde. Det er nok NOE bak et oppslag, men om saken er vinklet, fordreid eller om vesentlige fakta er utelatt av journalisten, det vet vi ikke. Og i noen tilfelle, (jfr mitt forrige innlegg), styres utvalget av intervjuobjekter etc. av en redaktør som har tatt side i en politisk sak. Men om man leser alt avisen har satt på trykk blir bildet mer dekkende. Her er nettopp debattinnlegg fra leserne viktige. Tilsammen gir - heldigvis - leserinnlegg og redaksjonelle artikler et tilnærmet korrekt bilde; mens lederne er av underordnet betydning, og framstår først og fremst som redaktørens mening, med et svært snevert utvalg av fakta, i dette tilfelle faktisk så galt at en skulle tro han ikke leste sin egen avis. Men avisens rolle i samfunnsdebatten har vært viktig. (Barbu er nøkkelord for de som måtte være nyskjerrige.) krg 19. apr 2008 kl. 01:43 (CEST)

TIMEkspressen og dets linjer

På artikkelen om dette busselskapet står alle linjene dems listet. Ser at noen har laget feks TIMEkspressen linje 15 (og den er greit laget), men er det notabelt? — Flums { d | b | @ } 19. apr 2008 kl. 04:54 (CEST)

Kollektivtrafikk er et aktuelt tema i dag. Artikler om store byer har alltid et avsnitt om transport. Videre er rutene varige siden rutetilbudet utvides med årene, så jeg savnet slik informasjon da jeg la inn en del artikler om disse temaene. --SOA 19. apr 2008 kl. 09:09 (CEST)

Hvis noen publiserer materiale på regulær basis så er det all grunn til å stille spørsmål ved om det bør brukes her. Dette er stoff som krever konstant vedlikehold, og om vi bruker for mye slikt så vil vi rett og slett bruke opp tilgjengelig arbeidskraft på vedlikehold av trivielt stoff som heller kunne vært gjort tilgjengelig med en lenke. — Jeblad 19. apr 2008 kl. 09:46 (CEST)

Rutetabellen er trivielt stoff, mens lokalisering av rutebilstasjon, jernbane, trikk og hvilke rute de trafikkerer, er aktuelt og leksikalt stoff i dagens samfunn. --SOA 19. apr 2008 kl. 10:07 (CEST)

{{trenger referanse}}. Jeblad har et meget godt poeng. En tilfeldig bussrute er antagelig ikke av leksikalsk verdi. Det bør i såfall vises til en del medieomtale fra region-/landsdekkende medier el.l. Jeg venter bare på at det opprettes artikler om 20- og 31-linjene (Oslos mest trafikkerte ...). Jeg har nominert en tilfeldig linje for sletting for å høre om hva folk synes er et minimum Wikipedia:Sletting#TIMEkspressen_linje_4 nsaa 19. apr 2008 kl. 11:05 (CEST)

{{Underartikkel}}

Har nå laget en ny mal, {{Underartikkel}}, som kan brukes på artikler som er underartikler av andre. Det er en del slike underartikler ifm. med store artikler, hvor vi har valgt å skille ut tekst til en egen artikkel av størrelseshensyn. Jeg mener det er smart å informere om dette, da mange av underartiklene bør leses i sammenheng med hovedartikkelen. --Eivind (d) 19. apr 2008 kl. 15:32 (CEST)

Jeg er skeptisk. Alle artiklene vår skal kunne stå på egne ben, og denne malen ser ut som en opprydningsmal. --Kjetil_r 19. apr 2008 kl. 15:37 (CEST)

Enig at den ser litt vel ut som en opprydningsmal, og det bør vi kunne fikse på. Sier ikke at artiklene ikke står på egne ben, men at det er ok informasjon for leseren å vite at det er en underartikkel. --Eivind (d) 19. apr 2008 kl. 15:42 (CEST)

(krasj)Enig med Kjetil r, jeg har mer tro på å opplyse om dette ved bruken av maler: «Denne artikkelen inngår i serien om …» osv. Dessuten er det ikke noe som heter avskilt. Du tenker vel enten på utskilt eller adskilt – hvor førstnevnte er mer korrekt. Kjidel (d) 19. apr 2008 kl. 15:42 (CEST)

Joda, avskilt er det noe som heter, men det er korrekt at det blir feil i denne sammenhengen ... utskilt er bedre. Mener du, Kjidel, at det bør være en mal, men at den skal si «Denne artikkelen inngår i serien om …»? Det er helt ok for meg, da det gjør samme nytten. Uenig i tankegangen at siden alle artikler kan stå på egne ben så er det ikke nødvendig å informere om dette. --Eivind (d) 19. apr 2008 kl. 15:48 (CEST)

Tror dette ivaretas best med spesifikke maler for artikkelserier som Mal:Kinesisk kirkehistorie. Dersom en artikkel blir så stor at den må deles opp er det også bryet verdt å lage en slik mal til den. Finn Rindahl 19. apr 2008 kl. 15:57 (CEST)

Enig med Finn i dette! Var for så vidt det jeg prøvde å si istad også. Bare litt mer uklart. Kjidel (d) 19. apr 2008 kl. 16:09 (CEST)

Enig med Finn og Kjetil r her. Marcus 19. apr 2008 kl. 22:00 (CEST)

Den led et kort liv gitt. Er faktisk farlig enig med Finn selv, men kom ikke på tanken :) --Eivind (d) 19. apr 2008 kl. 22:40 (CEST)

Biobokser

Jeg har jobbet litt med å legge biobokser til diverse bioartikler. Burde Mal:Infoboks biografi inneholdt linja Samboer, som er alternativ til gift. I dag har jeg løst det med (samboer), se Henriette Lien? Noen ganger savner jeg også Arbeidsgiver, men jeg er usikker på om det er passende.

Er det noen som kan lage en infoboks som passer for de fleste idretter. Vi har fotball, fribryting, boksing og sykkel, men mangler en som kan være felles for en rekke idretter. Den kan være lik den bioboksen vi bruker, men kan kanskje ha linjene: Klubb, Idrett(er), og eventuelt noe med meritter Antall NM, Kongepokal? , Internasjonale medaljer vil jo fremkomme i Medaljeoversikten, se Jon Rønningen. - Mr. Hill 18. apr 2008 kl. 23:44 (CEST)

Var borti noe vanskelig her om dagen. Midsund Idrettslag, Tomrefjord Idrettslag, hvor infoboks for fotball (fotballlag) var brukt, selv om idrettslagene har klubber for flere andre idrettsgrener (håndball, ski med mer). Dette er gjelder nok alle idrettslag. Så idrettslagene trenger kanskje en egne boks? --Halvard 19. apr 2008 kl. 01:29 (CEST)

Klubber med større avdelinger for både fotball og andre idretter bør trolig deles i to artikler. Slik det er i dag er det flere klubber som har hovedtyngden i fotball, og resten er av mindre interesse. Disse klubbene kan stå som i dag med fotballklubbinfoboks. Jeg er enig - vi trenger en infoboks for idrettslag utenom fotball. Mr. Hill 19. apr 2008 kl. 01:52 (CEST)

Jeg har nå lagt inn eget felt for samboer i Mal:Infoboks biografi. Bør kanskje legge inn felt for partner også? --Mollerup 19. apr 2008 kl. 10:05 (CEST)

Jeg har eksperimentert utover egen kompetanse og laget et forslag som jeg kaller {{Infoboks sportsbiografi}}. Er den anvendelig? Mr. Hill 19. apr 2008 kl. 23:47 (CEST)

Oppslag om lokalhistorisk leksikon

Det er publisert et oppslag om arbeidene med å få til et nasjonalt lokalhistorisk leksikon basert på wikiteknologi; Fredrikstad Blad: Nå kan du skrive byhistorien selv. Det har sneket seg inn noen feil i artikkelen da det sies at dette er det første elektroniske lokalhistoriske leksikonet. Både Kodal bygdeleksikon [1] og NRK Sogn og Fjordane [2] var tidligere ute. At oppslagsverket er uavhengig av Wikipedia er heller ikke helt korrekt da en relativt stor mengde bakgrunnsmateriale kommer fra bokmål– og nynorskwikipedia. Arbeidet med å få til en slik løsning startet på Wikipedia vinteren 2005/2006, og det var møter mellom administratorer på bokmålsutgaven, ABMu og NLI vinteren 2006/2007 og våren 2007. Utfra dette kom det et forslag om en felles wiki som skulle være en paraply for flere separate prosjekt som da hadde fått støtte fra ABMu. — Jeblad 17. apr 2008 kl. 10:21 (CEST)

Kan også ta med denne, også fra Fredriksstad Blad. Blue Elf 17. apr 2008 kl. 18:24 (CEST)

Dette er interessant, og jeg vet jo om folk her som er involvert i dette prosjektet. Selv har jeg vært litegrann involvert i et prosjekt som har noen liketer med lokalhistorie.no, nemlig kuling.net, der den tekniske delen er utviklet av et datafirma i Øksnes. Kuling har både likheter og ulikheter med Wikipedia og lokalhistoriske wikier, men selv om Kuling ikke bruker wiki-tekonologien, så har det prosjektet likevel såpass mye til felles med wiki at jeg ikke vil mase noe lokalt her i Vesterålen om wiki-baserte lokalhistoriske nettsteder. Men jeg liker ideen til lokalhistorie.no. Blue Elf 17. apr 2008 kl. 11:54 (CEST)

Blir det inngått avtale om samarbeid mellom Wikipedia Norge og disse ulike fagwikier og lokalhistoriske wikier etc.? Wikipedia kunne stille med administratorer og drifting i det store og hele, men spørsmålet er om det foreløpig er interesse for et slikt bidrag for wikiene? --SOA 17. apr 2008 kl. 17:30 (CEST)

Administratorer og andre som vil involvere seg må gjøre det på selvstendig grunnlag. Vi kan ikke pålegge noen å bidra på noen måte. Det som blir gjort i noen av disse wikiene er å forberede gjenbruk mellom wikiene ved å bruke lisenser som åpner for slikt. — Jeblad 18. apr 2008 kl. 10:51 (CEST)

Ville det ikke være på tide å utvikle wikiportalene og formalisere samarbeidet med bl.a. ABM Utvikling? --SOA 19. apr 2008 kl. 10:14 (CEST)

Hva vi har av portaler er nok litt utenfor det som er deres primære satsningsfelt. — Jeblad 19. apr 2008 kl. 12:04 (CEST)

Som prosjektleder for den nasjonale lokalhistoriewikien, vil jeg bare tilføye at navn og adresse i Fredrikstad blad ble feil. lokalhistorie.no er Norsk lokalhistorisk institutts (NLI) offisielle nettsted. Wikien vil bli liggende på en annen adresse, men NLI er ansvarlig også for dette nettstedet. --Marianne Wiig 21. apr 2008 kl. 14:06 (CEST)

Sommeraktiviteter

Vi blir i nokså stor utstrekning brukt som kilde for bakgrunnsinfo om sesongbetonte aktiviteter. Sommerstid er dette er alt fra sommerskisentre til badeplasser, rafting, fisking, og til båtsport. Bør vi se på hvordan vi presenterer dette stoffet, og bør vi gjøre en (u)organisert satsing på området? En mulighet er å lage portaler om slikt som padleområder (Fjorda), men dette forutsetter at vi har omtale av tilstrekkelig mange områder før vi lager portalen. Det samme gjelder for sommerskisenterene (Sommerski –Folgefonna, Galdhøpiggen og på Strynefjellet) og for naturhavner. I det siste tilfellet finnes det oppunder tusen, kanskje enda flere, mens vi bare har omtale av noen ganske få (bare en – Steilene naturhavn). Det ville være noe enklere å få en omtale av gjestehavner, men også der er det tynt. En annen sommeraktivitet som burde omtales er rutene til turisforeningen i høyfjellet. — Jeblad 19. apr 2008 kl. 12:16 (CEST)

Du har glemt den viktigste artikkelen som garrantert blir referert. Agurktid.. Mvh Røed (d · en) 21. apr 2008 kl. 01:43 (CEST)

Artikler som «forsvinner» på nettet

Det jobbes med en løsning for artikler som forsvinner fra nettet. Problemet er nokså komplekst i og med at noen artikler får ny url, mens andre sider fjernes fra nettet. I noen tilfeller er det akseptabelt for oss å bruke en arkivtjeneste, mens i andre tilfeller skaper dette problemer. Mange av de viktigste nettavisene og papiravisene bruker en arkivtjeneste slik som Opoint [3], Intermedium [4] og Atekst [5] mens andre blir implisitt arkivert av Internettarkivet og lignende tjenester. Det er sett på mulighetene for å finne ut hvor en artikkel havner, slik at vi kan lage en løsning ala Special:Booksources, men for avisartikler. For å illustrere problemene knyttet til dette så gir for eksempel søkemotoren Sesam fri tilgang til noen av artiklene som ligger i Retriever Norges tjeneste Atekst. Tilsvarende problemer finnes for flere andre nettsteder som ikke er knyttet til nettaviser, men hvor problemet er at url'ene ikke er tilstrekkelig statiske. Jeg har tatt kontakt med flere aktører om vi kan klare få til en løsning, blant annet ABMu og Retriever Norge. Se også Wikipedia:Dyplenking til samarbeidende tjenester hvor dette havner under «Referanser» [6]. — Jeblad 20. apr 2008 kl. 12:57 (CEST)

har lagt merke til at enkelte eldre websider forsvinner etter en stund ja og jeg lurer på hvorfor? Er det noen på nettet som «spiser» eldre sider? Uansett, her er en liten kuriositet, en eldgammel VG-artikkel fra 1. oktober 1995, må være noe av det eldste på nettet «SETT PÅ MAKEN» - KANSKJE KOMMER KONGEN--Ezzex 21. apr 2008 kl. 21:31 (CEST)

Ett par nettaviser har latt sine eldste nettsteder overleve på egne servere. Ganske kult ikke sant? — Jeblad 21. apr 2008 kl. 21:33 (CEST)

Poesi og Lyrikk

Jeg husker vi hadde en gedigen diskusjon om dette i sin tid. Det ble slik at lyrikk og poesi ble to forskjellige artikler; begrunnelsen var definisjonsspørsmålet. Nå ser det imidlertid ut til at utviklingen har gått dit hen at de to artiklene heller er overflødige og burde vært slått sammen. Det ser ut til at betegnelsen «lyrikk» har blitt stående blant skribentene som det ordet som bør brukes om alt som har med diktning å gjøre. Det er bare én kategori, «lyrikk», og de to oppslagsordene står begge som hovedord for kategorien. Spørsmålet om definisjon vil antagelig alltid være der, men jeg føler nå for at de to artiklene kan slås sammen. SommerSang 17. apr 2008 kl. 13:36 (CEST)

Om dette kan man sikkert mene meget, men en mulig løsning er å velge Store norske leksikons "modell": der har de en liten stubb om "poesi", med henvisning til den mer omfattende artikkelen om "lyrikk". Det skal sies at jeg ikke har tilstrekkelig kunnskap om dette til å kunne komme med et "autorativt" råd for eller i mot sammenslåing, men mitt forslag kan sjekkes/vurderes. /Bjartewe 17. apr 2008 kl. 19:04 (CEST)

Jeg tror det går imot wikipedias skikk og bruk, for å si det sånn. Da ser jeg sammenslåing som den beste løsningen. SommerSang 22. apr 2008 kl. 19:21 (CEST)

Stemmekrav

Jeg prøver å ta opp igjen tråden fra diskusjonen om hvem som skal være stemmeberettiget på WP:A.

Jeg foreslår at vi lager en felles definisjon som brukes på alt som vi definerer som avstemninger i snever forstand (WP:A er vel pt. den eneste permanente siden med en slik natur, men vi kan også bruke definisjonen ved ad hoc-avstemninger om det skulle bli aktuelt) - da i motsetning til f.eks. WP:S som er en meningsutveksling der argumentene er det viktigste og alle kan si sin mening.

Det ble nevnt at nederlandsk WP opererer med et krav til 100 redigeringer og 1 måneds fartstid. Det kravet ble sikkert innført for en god stund siden og er ikke så fryktelig mye. Jeg kunne tenke meg 200 redigeringer og 2 måneder som krav.

Vi kunne også vurdere om det skulle være et krav at brukere ikke har vært blokkert i løpet av de to månedene opp til avstemningen, for å unngå scenarioer av typen Midtøstenkonflikten-mannen avgjør en avstemning. Evt. at brukere ikke har vært blokkert i f.eks. en uke eller mer. Kph 29. mar 2008 kl. 15:45 (CET)

skal avstemningen starte snart?--Ezzex 4. apr 2008 kl. 00:05 (CEST)

For sikkerhets skyld: NL-wikis krav er knyttet til adminavstemninger Noorse 29. mar 2008 kl. 23:27 (CET)

jeg synes 200 redigeringer er veldig lite--Ezzex 29. mar 2008 kl. 23:04 (CET)

Det er ikke en ordning som skal gi store bidragsytere makt, det er for å skille ut sokkedukker og tilfeldig forbipasserende. Btd 29. mar 2008 kl. 23:16 (CET)

200 redigeringer er gjort på en fei av en bruker som er veldig aktiv - kanskje mindre enn en uke. En mer moderat bruker vil kanskje bruke 3-4 uker.--Ezzex 29. mar 2008 kl. 23:22 (CET)

Og en bruker som er veldig eller moderat aktiv skal ikke få stemme? Btd 29. mar 2008 kl. 23:23 (CET)

en kombinasjon av mengde å lenge. Når man er ny bruker finner man det ikke naturlig å delta på avstemninger. Jeg Deltok ikke på noen avstemninger her de første 5-6 månedene og da hadde jeg flere tusen redigeringer.--Ezzex 29. mar 2008 kl. 23:31 (CET)

Hva brukere finner naturlig eller nyttig får vel være opp til brukerne selv? Vi skal hindre misbruk, ikke bruk. Btd 29. mar 2008 kl. 23:34 (CET)

Jeg synes at få redigeringer er en sterk indikasjon på at disse brukerne ikke er særlig aktive og at de derfor ikke er særlig kjent med wikipedia - og at de derfor ikke skal ha stemmerett. Jeg finner det remelig. --Ezzex 29. mar 2008 kl. 23:46 (CET)

synes det er mye fornuftig i dette. Jeg har vært blokker 2 ganger (noen timers blokkering), men ønsker ikke at dette skal ligge å sperre for meg til evig tid slik at jeg blir et slags B-medlem her. Jeg er en stor bidragsyter til wikipedie og da ønsker jeg å bli behandlet med en viss respekt - samme respekt som ikke-blokkerte medlemmer--Ezzex 29. mar 2008 kl. 16:39 (CET)

Ja, intensjonen er at småblokkeringer, gamle forhold og slikt ikke skal ha noen betydning i denne sammenhengen. Kph 29. mar 2008 kl. 18:43 (CET)

Jeg synes 100 redigeringer og 1 måneds fartstid før avstemmingen starter er helt greit, men om det blir 2 måneder og 200 redigeringer så skal jeg ikke protestere voldsomt på det. Viktigst er at det kommer på plass et regelverk som fungerer. Jeg er usikker på om det bør gjennomføres regler i forhold til tidligere blokkerte brukere. I tilfelle tror jeg det er fornuftig med en kombinasjon av de to forslagene fra Kph: At man har vært blokkert i en uke eller mer i løpet av de siste to månedene før avstemmingen. Og med en uke mene jeg at en også har hatt det i praksis. Det har vært brukere som jeg anser som etablerte som har vært blokkert på ubestemt tid, men der blokkeringen er blitt opphevet etter et par dager. Når Wikipedia vokser seg større og får flere år på baken kan det komme opp brukere som har vært blokkert i lengre tid fordi de har vært "unge" og ikke skjønt hvorda det hele fungerer, men som senere har vist seg som gode bidragsytere. Jeg synes det blir feil å straffe folk for "ungdomssynder". Floyd 29. mar 2008 kl. 16:17 (CET)

Ja, jeg mente «ikke blokkert i en uke eller mer i løpet av de siste 2 månedene», der dette betyr en faktisk utestengelse i et slikt tidsrom (altså ikke opphevede blokkeringer, selv om de ble satt med et langt tidsrom). Vi har jo noen etablerte brukere som har vært kortvarig blokkert for mindre forhold og det er ikke meningen å frata ordentlige brukere stemmeretten. Kph 29. mar 2008 kl. 16:21 (CET)

(redigeringskonflikt) Jeg var litt usikker på hva som var ment, det var derfor jeg skrev det sånn. Andre brukere bør vel også ha mulighet til å komme opp med alternative løsninger selv om jeg synes de tre første forslagene under her bør være løsninger som det er mulig å godta. Jeg håper uansett at vi kan vedta dette gjennom enighet, slik at vi slipper enda en avstemming. Floyd 29. mar 2008 kl. 16:37 (CET)

Vi har allerede diskutert dette spørsmålet og det rant litt ut i sanden. Jeg tror en avstemning er greit for å komme i havn med en avgjørelse om det skal være 1/100 eller 2/200 og om vi skal ha andre krav. Kph 29. mar 2008 kl. 16:43 (CET)

OK, det viktigste er uansett at får dette på plass, uansett så mye jeg misliker avstemminger. Jeg foreslår likevel at vi venter med å starte avstemmingen til mandag (evt. tirsdag) slik at de som har et godt forslag på tungen får en siste mulighet til å få det ut. Floyd 29. mar 2008 kl. 16:51 (CET)

Ja, den er grei. Kph 29. mar 2008 kl. 16:54 (CET)

Siden vi har et system der administratorer kan blokkere bare ut ifra ”synsing” så kan vi ikke ha krav om at en ikke har vært blokkert. Dette blir også en ekstra straff og kan bruker som ”våpen” før avstemninger. Om saker er så omstridd at en stemme kan avgjøre så bør man muligens ikke gjennomføre saken uansett.

Om vi bare ser på denne saken med ”etablert bruker” så har den blitt spredd over flere sider og faktisk skapt forstyrring av prosjektet, om det var vanlige brukere som hadde oppført seg på denne måten så hadde de blitt blokkert.

Nei sett strenge krav, gjerne mer enn to måneder og 200 redigeringer, men ikke slike som lett kan misbrukes.--Harry Wad (HTM) 29. mar 2008 kl. 18:02 (CET)

Nå som den siden er borte har de som har hengt seg opp i den forhåpentlig ikke lenger noen grunn til å fortsette å lage mas om dette. En uke blokkering i den siste tiden er et krav som utelukkende vil ramme alvorlige problembrukere – det er ekstremt langt frem før en etablert bruker måtte få en så streng blokkering og skal veldig mye til. Brukere blir ikke blokkert på grunn av synsing, men på grunn av regelbrudd. Ved så lange blokkeringer av evt. etablerte brukere så vil antagelig de fleste aktive administratorene være oppmerksom på den og om nødvendig diskutere, endre eller oppheve den. Med andre ord er blokkeringen en avgjørelse som er gjenstand for kollegial kontroll. Fornuftige bidragsytere har ingenting å frykte fra en ordning som gjør at bidrasytere som nylig har hatt lange blokkeringer ikke har stemmerett. Kph 29. mar 2008 kl. 18:38 (CET)

Administratorer er brukere vi har tillit til, det er ikke personer vi mistenker for å misbruke verktøyene. Skulle det du beskriver mot formodning bli et problem, må det løses på andre måter, i første rekke gjennom at adminstratorene blir "degradert" til vanlige brukere. Litt av grunnen til at en ukes blokkering innenfor en eller to måneder før avstemning støttes av meg, er at "småblokkeringer" som gjerne har bakgrunn i redigeringskriger, usakligheter i diskusjoner eller andre mindre foresselser ofte har bakgrunn i en spesielt opphetet situasjon som gjerne ikke gir et riktig bilde av hvordan brukeren egentlig oppfører seg på Wikipedia. Floyd 29. mar 2008 kl. 18:32 (CET)

Nei definisjonen om at "Administratorer er brukere vi har tillit til" stemmer faktisk ikke, det ser man jo på valgene. Administratorene er heller ikke en homogen gruppe som det jo ofte presiseres. Derfor foretrekker jeg ikke at vi skal ha slike krav til "vandel" på de stemmeberettigede. --Harry Wad (HTM) 29. mar 2008 kl. 19:04 (CET)

Nå ble jeg nysgjerrig Harry. Hvem av administratorene mener du ikke har nødvendig tillit? På de valgene ihvertfall det siste halvåret der det har blitt utnevnt admin, har det ikke vært en eneste motstemme. Så hvem av oss er det du har mistillit til, og på hvilket grunnlag. Vennlig hilsen TEMH 29. mar 2008 kl. 19:19 (CET)

Nå er ikke et halvår så mye heller. Så om jeg ”tvinges” til å nevne noen så kan jeg starte med en først Bruker:Helga, hun har hatt ca. 500 redigeringer de siste 2 årene og jeg kan ikke si at jeg har tillit til henne som administrator utifra manglende erfaring med henne. no.wp var også temmelig forskjellig den gangen hun ble utnevnt. Med andre ord gir ikke hennes ”status” som admin automatisk tillit i mine øyne, men jeg har heller ikke misstillit til henne av samme grunn. Vil du ha grundigere forklaringer så kan vi ta det på din elle min side, men man trenger ikke tillit fra alle om man blir utnevnt til admin. Det er vel heller ikke så farlig om jeg ikke har tillit til alle administratorene på no.wp heller.--Harry Wad (HTM) 29. mar 2008 kl. 19:40 (CET)

Nei du behøver ikke ha tillit til alle, men det virket som du ikke hadde tillit til noen av oss som er admins i det hele tatt siden du skrev at det ikke stemte at admins er personer som har tillit. Men vi lar saken ligge. TEMH 29. mar 2008 kl. 19:45 (CET)

En teknisk detalj: slik det er lagt opp nå så er det to alternativer for de som ønsker å innføre krav om antall redigeringer, mens det er et alternativ for de som ikke ønsker forandring. Det er antagelig ikke noe problem her, men det vil kunne splitte stemmene hos de som ønsker strengere krav. --Svart 29. mar 2008 kl. 18:17 (CET)

Godt poeng. Det kan løses ved at man legger sammen stemmene for 1/100 og 2/200, og sammenligner med antall stemmer for status quo. Hvis det er flertall for å skjerpe reglene på det område, sammenligner man stemmene for 1/100 og 2/200. Jeg har forresten nå prøvd meg på en „kategorisering“ av alternativene, det gjør det litt ryddigere. — H92 (d · b · @) 29. mar 2008 kl. 18:44 (CET)

Det kan også løses ved at vi stemmer på en måte som indikerer hva som er konsensus. Hvis de som deltar stemmer på de alternativene vi kan akseptere vil det alternativet som får flest stemmer være det som det er størst aksept for blant de som deltar. Det er en metode som er velegnet for slike avstemninger og som er brukt andre steder i Wikimedia-sammenheng. Haros 29. mar 2008 kl. 19:10 (CET)

Skal checkuser kunne foretas (slik det i enkelte tilfeller er ytret ønske om), må det så vidt jeg forstår også stilles krav til aktivitet i senere tid. Hvor lenge oppbevares dataene checkuser trenger? Hvor mange redigeringer bør det være for at checkuser har en sjanse til å gi et rimelig pålitelig svar? — the Sidhekin 29. mar 2008 kl. 16:35 (CET)

Det synes jeg blir kompliserende. Jeg tror faren for fusk reduseres dramatisk med de foreslåtte kravene. Nå bruker vi heller ikke checkuser på rutinemessig basis. Kph 29. mar 2008 kl. 16:43 (CET)

Det er langt fra «enkelte tilfeller» til «rutinemessig praksis». Jeg kunne tenke meg å foreslå krav om 30 redigeringer den siste 1½ måneden eller hva nå checkuser vil ha. Slik får vi muligheten til å kjøre checkuser i de tilfellene det måtte være ønske om det. Det er ikke dermed sagt at vi skal gjøre det, men vi er i det minste garantert at det er et alternativ. (Reduserer gjerne også muligheten for andre typere sleepers også; da tenker jeg på meat puppets.) — the Sidhekin 29. mar 2008 kl. 16:52 (CET)

Min bekymring er mest at det kompliserer vurderingen av hvem som er stemmeberettiget temmelig mye, i den forstand at det blir mer arbeidskrevende å telle redigeringer. Om en bruker med 10 000 redigeringer har vært på sommerferie fra wikipedia mener jeg også det blir feil at vedkommende ikke skal få stemme. Checkuser kan jo alltids kjøres uansett, det er bare at vurderingsgrunnlaget blir mindre. Men lager vi regler for dette vil den kløktige juksemaker (og det må man være for å ha slike kontoer på plass til avstemningene om kravet f.eks. er to måneders fartstid og 200 redigeringer) sikkert være lur nok til å sørge for å unngå å bruke kontoene fra samme IP. Med andre ord oppnår vi lite og det er antagelig ikke verdt bryet. Skulle vi ha et slikt krav burde det hvertfall være mindre enn 30 i løpet av 1,5 måneder. Kph 29. mar 2008 kl. 17:06 (CET)

Det er fint, men la det være tid til å få eventuelle andre forslag på plass før vi avgir stemmer. Vi bør vel fx. ha et alternativ som innebærer status quo i begge deler av avstemmingen. Haros 29. mar 2008 kl. 16:53 (CET)

En ukes blokkering høres mye ut. Det høres ut til at vi tror blokkering misbrukes. Maks to dager siste en/to måneder må da være et krav. Jeg anser meg selv som en gjennomsnitts bruker - ikke veldig engasjert i kildekoder og avanserte løsninger, men bidrar etter dagsform. Jeg har rotet i både artikler, kategorier og noen maler, men jeg er ikke blitt blokkert. Mao - det skal litt til! Mr. Hill 29. mar 2008 kl. 19:33 (CET)

Såvidt jeg kan se er det tre områder vi må ta stilling til.

1. Total fartstid
2. Nylig blokkering
3. Nylig aktivitet

Det er lagt opp til de to første, men har vært snakk om den siste også. Haros 29. mar 2008 kl. 17:02 (CET)

er litt skeptisk til kriteriet nylig aktivitet da det kan være flere årsaker til at en bruker ikke har vært aktiv de siste 2-3 måneder. Bare for å ta meg selv som eksempel så gikk laptopen min i stykker for ca. 1 år siden, dette medførte til at jeg var innaktiv i flere måneder--Ezzex 29. mar 2008 kl. 19:36 (CET)

Om du er inaktiv, så stemmer du vel uansett ikke? Greit, etter at du kommer tilbake, trenger du med denne regelen 30 (eller noe) redigeringer før du kan ta del i avstemninger. Er det så ille? — the Sidhekin 29. mar 2008 kl. 19:57 (CET)

Jeg har søkt uten å finne noe klar info om hva checkuser krever, så forslaget mitt under om nylig aktivitet er temmelig vilkårlig. De som mener å vite noe, oppfordres herved til å redigere forslaget. :) — the Sidhekin 31. mar 2008 kl. 08:07 (CEST)

Hva med bot-aktivitet? Selv har jeg ikke mange endringene i hovednavneområdet i det siste, men boten min har nesten 13000 redigeringer i mars i år. ZorroIII 29. mar 2008 kl. 19:49 (CET)

Jeg gikk inn og sjekket dine 30 siste bidrag: Tidligste var 2008-03-12; godt innenfor 1½ måned. Jeg sjekket også dine 100 siste bidrag: Tidligste var 2008-02-18; fortsatt godt innenfor. Jeg tror ikke dette kravet kommer til å bli noe problem for deg. Men jeg har altså fortsatt ikke fått svar på hva checkuser trenger ... — the Sidhekin 29. mar 2008 kl. 19:57 (CET)

100 bidrag etter kontoregistrering, eller etter siste blokkering hvis vedkommende har vært blokkert, halvparten i løpet av siste 60 dager/2 måneder, om dette er lengden til loggene brukt av checkuser. Dette kravet er lett å verifisere utfra tilgjengelige logger og bidrag. Det er en forutsetning at stemmer avgis av virkelige brukere, med en stemme per bruker, og stemmer fra botkonter og lignende kan derfor skjønnsmessig fjernes. Det bør likevel bemerkes at flere brukere fra tid til annen har gjort nødvendige botjobber fra egen konto, og at dette ikke bør være et hinder. — Jeblad 29. mar 2008 kl. 20:36 (CET)

Så om man holder på å ramle utenfor kan man bare kjøre botjobber fra egen konto til man er over streken igjen? ZorroIII 29. mar 2008 kl. 21:15 (CET)

Det er ingen automatikk i at botkjøringer på egen konto hverken medfører at noen kan stemme, og det er heller ingen automatikk i at botkjøringer fra egen konto ikke vil medføre blokkering. Dette har vi hatt flere runder på tidligere, og jeg tror de fleste vil stille seg tvilende til en avstemming foretatt fra noe som ser ut som en botkonto. I den grad det har vært nødvendig så bør imidlertid foregående setning hvor det står «stemmer fra botkonter og lignende kan derfor skjønnsmessig fjernes» ikke være et hinder. Men som sagt, jeg tror de fleste vil stille seg tvilende til stemmer fra mer eller mindre rene botkontoer. — Jeblad 29. mar 2008 kl. 22:10 (CET)

Dette var nytt. Så nå mener du at å kjøre botjobber fra egen konto er uønsket og kan medføre blokkering? ZorroIII 29. mar 2008 kl. 22:14 (CET)

Blokkering på grunn av botkjøring fra egen konto har vært praktisert svært lenge, og er også årsaken til at flere brukere og administratorer har vært blokkert. Det er imidlertid flere legitime grunner til å kjøre boter uten å bruke en bortkonto. En diskusjon om dette hører imidlertid ikke hjemme i en diskusjon om stemmeregler. — Jeblad 29. mar 2008 kl. 22:49 (CET)

Du gikk jo bananas når du ble blokkert for botkjøring på egen konto, har du endret mening siden da? ZorroIII 29. mar 2008 kl. 23:02 (CET)

Jeg reagerte på at legitim aktivitet ble hindret, jeg mente den gangen at aktiviteten var legitim og jeg mener fortsatt at aktiviteten var legitim. Blokkeringen ble ikke stående og det sier vel sitt. Nå tror jeg det er fint om du holder deg til saken, og det er stemmekrav. — Jeblad 29. mar 2008 kl. 23:21 (CET)

Det var du som dro inn botkjøring fra egen konto. Og aktiviteten din var definitivt ikke legitim, det var bare det at få "etablerte brukere" turde si deg i mot. ZorroIII 29. mar 2008 kl. 23:29 (CET)

Du blokkerte kontoen til undertegnede, fikk stort sett ikke med deg noen på at dette var korrekt (såvidt jeg husker var en bruker enig med deg), og din blokkering ble deretter overkjørt en drøy time senere. Jeg kan uansett ikke se at dette er særlig aktuelt i en diskusjon om stemmerett, så kanskje du kan returnere til saken? — Jeblad 29. mar 2008 kl. 23:45 (CET)

Legger til mitt forslag i valgene nedenfor (2 timers blokk). Det vanligste er jo å få noen timer, eller en dag. Håper Zorro3 og Jeblad tar med seg sin private diskusjon til en annen tråd, så prøver vi å være produktive og konstruktive her. Mr. Hill 30. mar 2008 kl. 01:54 (CET)

Nå er det viktig å ha reglene klar på forhånd, f.eks splitting av stemmene, varighet, skal man stemme imot også osv. Avstemming om vandel er forvirrende - " (avhengig av hvilket alternativ som vedtas over)". Det ville være et nederlag om vi må kjøre en runde til. --Svart 31. mar 2008 kl. 12:18 (CEST)

Det beste hadde vært om vi kunne bli enige om å ha ett alternativ for fartstid/redigeringer. Jeg kan ærlig talt ikke se den helt store forskjellen. --Svart 31. mar 2008 kl. 12:22 (CEST)

Jeg foreslår at avstemmingen starter kl. 09.00 i dag (tirsdag 1. april) norsk tid og varer frem til 8. april samme tid. Floyd 1. apr 2008 kl. 03:31 (CEST)

Denne avstemmingen fremstår som et eneste rot. Jeg foreslår at det ryddes opp og avstemmingen struktureres bedre. Det må også fremgå hvordan avstemmingen skal foregå. Dette er ikke måten å lage en entydig avstemming. — Jeblad 1. apr 2008 kl. 11:55 (CEST)

Situasjonen er absurd. Er det noen som har invendinger mot at vi rydder opp og fjerner de fleste alternativene til redigeringer/fartstid? Etter min mening er det eneste fornuftige å ha ett krav til redigeringer/fartstid som gjør det mulig å utføre checkuser på en forsvarlig måte. --Svart 1. apr 2008 kl. 14:18 (CEST)

Jeg la nettopp merke til at vi har noe som heter Wikipedia:Avstemninger og mer interessant i denne diskusjonen også Wikipedia-diskusjon:Avstemninger. --Stigmj 1. apr 2008 kl. 13:57 (CEST)

Jeg har forøvrig laget et forslag til en avstemningsside som kan inkluderes her når vi er klare for å avholde avstemningen. Jeg har tatt utgangspunkt i forslagene som har kommet her hittil. --Stigmj 1. apr 2008 kl. 14:08 (CEST)

Synes avstemmingssiden din ser grei ut, det eneste må være om vi legger inn et sted der folk kan signere for sine stemmer. Dessuten lurer jeg på hvorfor det er så utrolig mange forskjellige forslag på redigeringer/fartstid? Etter det jeg har sett er det bare meg (og muligens Jeblad) som mener at 100 redigeringer/1 måned er best, men i og med at de fleste har gitt uttrykk for 200 redigeringer/2 måneder, har ikke jeg noe problem med 100 redigeringer/1 måned fjernes som alternativ. En bruker har gitt uttrykk for at han vil ha strengere regelverk, men hvorfor det da er så utrolig mange alternativer fremstår som en gåte for meg. Floyd 4. apr 2008 kl. 18:02 (CEST)

Signeringen av stemmene er jo lagt inn i systemet det.. --Stigmj 5. apr 2008 kl. 21:47 (CEST)

Blir det en avstemming eller blir det ikke?--Harry Wad (HTM) 7. apr 2008 kl. 05:22 (CEST)

Jeg venter også på å kunne få stemme... Vi burde ikke nominere noen nye admins før denne saken er ferdig, så det er best om vi kunne fått den ferdig mest mulig effektivt. -- Hans-Petter 7. apr 2008 kl. 18:30 (CEST)

Løsningsforslag: kutt antall alternativer under gruppen Redigeringer/fartstid til to (100/1 og 200/2). En stemme i hver gruppe, man stemmer på det alternativ man er for, mot- og nøytrale stemmer er telles ikke med. I en gruppe der det er flere enn ett alternativ for endring, legges stemmene for endringsalternativene sammen. Hvis det er samlet flertall for endring har det endringsalternativet med flest stemmer vunnet. Ny avstemming startes i ny tråd. --Svart 7. apr 2008 kl. 19:11 (CEST)

Nesten enig med forrige taler, men istedenfor 100/1 kan man stemme om 500/5. Det er en bruker som argumentert heftig for den løsningen, mange har gitt uttrykk for at 200/2 er best, mens de som har sagt 100/1 (blant dem meg) etter det jeg kan se bare har tenkt på noen tall. Floyd 7. apr 2008 kl. 20:58 (CEST)

Helt greit for meg, hvis ingen protesterer foreslår jeg at vi kjører igang i løpet av dagen. Det bør kanskje avklares om vi snakker om WP:A. alene, eller avgjørende avstemminger generelt. --Svart 8. apr 2008 kl. 07:22 (CEST)

Jeg støtter det løsningsforslaget. Ettersom det ikke har kommet noen innvendinger syntes jeg vi kan sette igang avstemningen. Jeg regner med vi bruker Stigmj sitt forslag til avstemmingsside? Derfor fjerner jeg den "gamle", så ser det ikke så rotete ut. -- Hans-Petter 9. apr 2008 kl. 12:46 (CEST)

Hvem starter ballet her Wikipedia:Avstemninger/Stemmeberettigede? nsaa 19. apr 2008 kl. 01:30 (CEST)

Ettersom det nå er gått særdeles lang tid uten innvendinger, begynner jeg å stemme. — H92 (d · b · @) 22. apr 2008 kl. 16:11 (CEST)

Jeg har stemt, men ser at alternativene er satt opp litt upresist. Det er snakk om at en bruker skal ha vært aktiv i minimum to måneder og ha 200 redigeringer, eller ha vært aktiv i fem måneder og ha minimum 500 redigeringer. Slik det står nå kan postene aktivitet og nylig aktivitet se ut som om de tar utgangspunkt i akkurat det samme. Floyd 23. apr 2008 kl. 13:12 (CEST)

Siden jeg er ny, vet jeg ikke om jeg kan stemme eller ikke. Men jeg kommer gjerne med innspill i debatten. Er ikke alle medlemmer -- nye som gamle -- like mye verdt? Jeg synes det blir galt å dele folk inn i A-medlemmer og B-medlemmer. Så vidt jeg forstår er Wikipedia tuftet på tillit. Hadde man ikke hatt tillit til hverandre, ville prosjektet vært dødfødt fra begynnelsen av. Jeg ser poenget; et krav ville gjøre det vanskeligere å manipulere en avstemning ved hjelp av "sokkedukker", men dette problemet bør løses på en annen måte. For hvordan kan man ha et samarbeidsprosjekt hvis man ikke kan stole på hverandre? Dieus 23. apr 2008 kl. 18:48 (CEST)

Det er naturlig å ha mindre tillit til folk man ikke kjenner. På Wikipedia kjenner vi hverandre i utgangspunktet kun på bidragene. Nye brukere har naturlig nok få bidrag, det er derfor umulig for Wikipedia-samfunnet å kjenne dem særlig godt, og da stoler man mindre på dem. Alle har imidlertid muligheten til å bidra og på den måten vinne tillit. Denne avstemningen viser at vi har vokst til et punkt hvor det melder seg et behov for å formalisere dette en smule. - Soulkeeper 23. apr 2008 kl. 19:13 (CEST)

Kanskje jeg misforstår deg nå, men en er altså mistenkt/ skyldig til det motsatte er bevist? Dieus 24. apr 2008 kl. 15:03 (CEST)

Jepp, det gjorde du nok. Min melding er at en er ukjent til det motsatte er bevist. Og det er grenser for hvor mye jeg stoler på fremmede. Jeg ville f.eks. ikke bedt en vilt fremmed person på kafe om å passe på min nye mobiltelefon mens jeg gikk på do. Ville du? - Soulkeeper 24. apr 2008 kl. 15:09 (CEST)

Bruk av Borda count

Når man skal velge en kandidat ut fra flere kan man benytte en variant av en:Borda_count for å få et mer korrekt resultat. Kankje en variant av denne metoden kan benyttes? nsaa 29. mar 2008 kl. 21:37 (CET)

Det er en utmerket måte å stemme på, men litt komplisert. En avstemming hvor vi skal avgi stemme for alle de alternativene vi finner akseptable vil være enklere å gjennomføre. Det er dessuten en måte å stemme på som er i bruk andre steder i Wikimedia sammenheng. Haros 1. apr 2008 kl. 07:59 (CEST)

Avstemningen er AVSLUTTET

Valgene er som følger

Aktivitet

ingen endring – Brukere hvis brukerkonto var opprettet før avstemningen begynte og som har gjort minst 1 redigering minst 7 døgn før avstemningen begynte

200 red/2 mnd – 200 redigeringer totalt/registrert bruker i to måneder

500 red/5 mnd – 500 redigeringer totalt/registrert bruker i fem måneder

Vandel

ingen endring – Ingen krav til vandel

1 uke – Kan ha maksimum hatt tilsammen 1 uke blokkering de siste to månedene

2 dager – Kan ha maksimum hatt tilsammen 2 dager blokkering de siste to månedene

Nylig aktivitet

ingen endring – Ingen krav til nylig aktivitet

30 red/6 mnd – Må ha hatt 30 redigeringer de siste seks månedene

30 red/2 mnd – Må ha hatt 30 redigeringer de siste to månedene

Avstemming om krav til stemmeberettigede.

	Aktivitet			Vandel			Nylig aktivitet
Bruker	ingen endring	200 red/2 mnd	500 red/5 mnd	ingen endring	1 uke	2 dager	ingen endring	30 red/6 mnd	30 red/2 mnd
H92 (d · b · @) 22. apr 2008 kl. 16:17 (CEST)			X			X			X
Laaknor 22. apr 2008 kl. 16:36 (CEST)		X		X					X
— the Sidhekin (d) 22. apr 2008 kl. 16:45 (CEST)		X		X					X
Mr. Hill 23. apr 2008 kl. 19:22 (CEST)		X				X			X
— --Harry Wad (HTM) 22. apr 2008 kl. 18:50 (CEST) (CEST)		X		X					X
nsaa 22. apr 2008 kl. 20:12 (CEST)		X				X			X
Floyd 23. apr 2008 kl. 13:06 (CEST)		X			X			X
--Eivind (d) 23. apr 2008 kl. 13:09 (CEST)		X				X		X
— Jóna Þórunn 23. apr 2008 kl. 13:15 (CEST)		X				X		X
ZorroIII 23. apr 2008 kl. 13:42 (CEST)		X		X				X
Hans-Petter 23. apr 2008 kl. 17:07 (CEST)		X		X				X
Stigmj 23. apr 2008 kl. 18:02 (CEST)		X		X				X
--Geanixx 23. apr 2008 kl. 18:37 (CEST)		X		X				X
Soulkeeper 23. apr 2008 kl. 19:05 (CEST)			X			X			X
--Ezzex 23. apr 2008 kl. 20:34 (CEST)			X	X					X
Hildekd 23. apr 2008 kl. 21:03 (CEST)		X		X			X
TEMH 23. apr 2008 kl. 23:22 (CEST)		X			X			X
Kjetil_r 24. apr 2008 kl. 15:07 (CEST)			X			X			X
--Hogne (nn) 24. apr 2008 kl. 17:36 (CEST)		X		X				X
--/Bjartewe 27. apr 2008 kl. 15:52 (CEST)		X				X		X
Kjetil2006 28. apr 2008 kl. 00:38 (CEST)			X			X	X
Alexis 28. apr 2008 kl. 08:47 (CEST)		X				X	X
Finn Rindahl 28. apr 2008 kl. 13:20 (CEST)			X			X			X
BjørnN 2. mai 2008 kl. 01:18 (CEST)			X			X			X
Mvh Røed (d · en) 2. mai 2008 kl. 14:27 (CEST)			X			X			X
Haros 2. mai 2008 kl. 14:53 (CEST)		X				X		X

Resultat av avstemming om krav til stemmeberettigede.

Aktivitet			Vandel			Nylig aktivitet
ingen endring	200 red/2 mnd	500 red/5 mnd	ingen endring	1 uke	2 dager	ingen endring	30 red/6 mnd	30 red/2 mnd
0	18	8	10	2	14	3	11	12

Utfall av avstemmingen

• Aktivitet: 200 redigeringer totalt/registrert bruker i to måneder
• Vandel: Kan ha maksimum hatt tilsammen 2 dager blokkering de siste to månedene
• Nylig aktivitet: Må ha hatt 30 redigeringer de siste to månedene

Undertegnede har telt over resultatet. — Jeblad 2. mai 2008 kl. 17:59 (CEST)

kommentar til tellemåten

Når det er tilsammen 14 som stemmer på to mildere regler, og 12 som stemmer på den strengeste, og den strengeste likevel "vinner" så er ikke dette akkurat udiskutabelt demokrati, men det var vel kanskje heller aldri meningen.... - Hogne (nn) 9. mai 2008 kl. 15:09 (CEST)

Jeg foreslo at vi brukte en:Borda count, og Haros modererte dette til at man kunne stemme på flere alternativ, men uten vekting (0/1). Ved å benytte en av disse to metodene hadde ikke dette vært et så stort problem ... nsaa 9. mai 2008 kl. 16:07 (CEST)

(redigeringskonflikt) Jeg har også tenkt i disse baner, og det var derfor jeg egentlig hadde foretrukket en annen måte å stemme på. Jeg lot det imidlertid ligge - jeg kan greit leve med den strengeste også. Men om det er demokrati eller ikke, det er noe annet. Storbritania bruker denne oppstillingsmåten i sine valg, og selv om det der også hadde vært mulig å forbedre valgsystemene vil jeg ikke gå så langt som å si at det ikke er et demokrati. Nå er det hvis jeg har forstått det korrekt, (har ikke lest faglitteratur, bare populariseringer,) ikke mulig å lage et valgsystem som er 100% rettferdig. Dette har bidratt til at jeg har tenkt: valget ble satt opp på denne måten, vi får leve med det. Haros 9. mai 2008 kl. 16:09 (CEST)

Kommentarer

Kommentar: Tabellen ville blitt litt klarere hvis kolonnene "2 dager" og "1 uke" ble byttet om. "2 dager" er det strengeste kravet. Tilsvarende for "30 red/2 mnd" og "30 red/6 mnd". - Soulkeeper 23. apr 2008 kl. 19:19 (CEST)

Jeg er også enig i dette, og har nå byttet om. — H92 (d · b · @) 26. apr 2008 kl. 01:55 (CEST)

• Gjelder avstemingen både avgjørelser knyttet til administratorkandidater og avgjørelser knyttet til anbefalte/utmerkede artikler?--Ezzex 24. apr 2008 kl. 18:55 (CEST)

• Jeg vil ikke tro denne avstemning avgjør stemmeberettigethet på Wikipedia:Kandidatsider, da det ikke er en ren avstemning, men heller en meningsutveksling der man kommer med innvendinger og mangler ved artikkelen. Slik jeg har forstått det der, så brukes malene heller til å vise de enkelte brukernes ståsted ihht om artikkelen skal få status som AA/UA. For eksempel blir ikke en artikkel AA/UA med så så mange % stemmer for, men når alle innvendinger er fikset. — H92 (d · b · @) 26. apr 2008 kl. 01:55 (CEST)

Denne «avstemmingen» ble startet uten å avgjøre hvor lenge den skal stå, og om den er en lodding av stemningen eller om den er en faktisk avstemming. Hvis det ikke innkommer protester så stenges den 2. mai kl. 16:17, det normale ville vært å la den stå en uke fra 22. april kl. 16:17 men den vil da stenges etter 10 dager. Den tolkes deretter som styrende for fremtidige avstemminger om adminkandidater inntil neste justering av reglene eller at det innkommer protester som gjør det nødvendig å avvise foranstående avstemming. — Jeblad 30. apr 2008 kl. 14:56 (CEST)

Jeg protesterer på å la den stenges før den starter (evt. at avstemmingen skal stå oppe i nesten et helt år). Regner med at du mener 2. mai? Laaknor 30. apr 2008 kl. 16:43 (CEST)

He he… Godt poeng, fikset. — Jeblad 30. apr 2008 kl. 17:22 (CEST)

Jeg synes dette høres greit ut. Avstemningen har også stått urørt nå i over 2 dager. — H92 (d · b · @) 1. mai 2008 kl. 14:57 (CEST)

Ser forresten nå at det er en liten feil til i avstemningsalternativene. Det står "Ingen endring - Ingen krav til aktivitet" som et alternativ. Det riktige skal vel være at da ville kravene være som i dag: ...brukere hvis brukerkonto var opprettet før avstemningen begynte og som har gjort minst 1 redigering minst 7 døgn før avstemningen begynte. Floyd 2. mai 2008 kl. 12:16 (CEST)

Det stemmer nok ja. Det skal være ingen endring i forhold til dagens krav. --Stigmj 2. mai 2008 kl. 14:24 (CEST)

Med såpass få avgitte stemmer så tror jeg det kan konkluderes med at enten engasjerer dette lite, eller så ble avstemmingen unødig kompleks. Jeg heller til det siste og mener vi bør finne frem til enklere metoder. — Jeblad 2. mai 2008 kl. 17:13 (CEST)

Oppsettet er litt komplisert, men ikke verre enn at folk ville klart å stemme hvis de satte seg inn i det. Er selv ikke så aktiv for tiden, så jeg fikk ikke med meg at avstemningen endelig ble gjennomført. Det som hvertfall virker helt ukontroversielt er at det skal være noen ordentlige krav til aktivitet/fartstid. Vi har brukt veldig mye tid på å diskutere disse kravene; det viktigste er at vi får på plass noen minimumskrav, så jeg foreslår at vi lar avstemningen gjelde etter resultatet inntil videre. Det er grenser for hvor mye mer vi kan få ut av fortsatte runder med diskusjoner og avstemninger nå. Er det misnøye med bestemte krav er det ikke umulig å justere dem enkeltvis senere. Kph 2. mai 2008 kl. 17:26 (CEST)

Selv ville jeg ikke hatt noe imot flere «representativt demokratiske» avgjørelser tatt på administrator-messa. Blant annet fordi avstemninger suger, men også fordi at jo flere som er involvert i en beslutningsprosess, desto lavere blir det gjennomsnittelige intelligensnivået hos dem som er involvert (en eller annen naturlov tror jeg). Mange av sakene som vi vurderer å starte avstemninger om, er såpass obskure at det kun er trollene som protesterer og roper diktatorstyre, og det syns jeg vi bør tåle. Når vi først skal starte avstemninger, begynner jeg å lure på om det beste er å kreve at den som starter avstemningen oppfyller visse krav, som gjennomført femårig kurs i avholding av avstemninger, ikke mindre enn to år gammelt. Eller noe sånt: Jeg kan knapt huske sist en avstemning ble startet og/eller avholdt på noenlunde ryddig vis. - Soulkeeper 4. mai 2008 kl. 12:11 (CEST)

«Naturloven» din er vel en variant av en amerikansk sak, som i oversettelse blir ca:

Et utvalg (governmental commitee) er en av de få kjente levende organismer der tilgjengelig intelligens er omvendt proporsjonal med antall mager. Kritikere av loven hevder at den er for ensidig fokusert på magene, og ikke tar høyde for antall (flytende) lunsjer som er gått med. Fortsatt god mai!--Bjørn som tegner 4. mai 2008 kl. 12:27 (CEST)

Du Bjørn, du Bjørn, du er like original som et frimerke fra Fana. Sees vi på Wikimediamøtet??--Frode Inge Helland 12. jun 2008 kl. 22:54 (CEST)

Nasjonale mesterskap

For NM bruker vi gjerne «Norgesmesterskapet i <sport>» som artikkelnavn. Viderefører vi dette også for andre land? Sverigemesterskapet i..? Sveitsmesterskapet i...? Google returnerer 6 treff på ordet «Sverigemesterskapet», så det er ikke spesielt mye brukt... Kan man like gjerne bruke Svensk mesterskap i sjakk, evt Det svenske mesterskapet i sjakk? Ssu 17. apr 2008 kl. 13:38 (CEST)

Bare ikke finn på å skrive om Amerikansk mesterskap i sjakk ...

Okay, det er en spøk med mye alvor i. Vi har per idag Kategori:Norgesmesterskap. Hva skal tilsvarende være for andre nasjonaliteter, og da spesielt USA? Kategori:Mesterskap i USA? For øyeblikket bruker vi termen «amerikansk mesterskap» i artikkeltekst (Bershawn Jackson og US Open), men det duger ikke i kategorier. På enwiki bruker man forskjellig, deriblant en:Category:American cycling road race champions og en:Category:United States Figure Skating Championships, men jeg finner ikke noe inspirerende.

Kategori:USA-mesterskap i kunstløp? — the Sidhekin (d) 17. apr 2008 kl. 16:00 (CEST)

En mulig løsning, men det høres rimelig kunstig ut. Alexanderkg 17. apr 2008 kl. 18:11 (CEST)

Enig, men jeg finner ingen gode løsninger. «Amerikansk mesterskap i kunstløp» er tvetydig, og alt annet jeg kommer på, høres rimelig kunstig ut. Noen andre? — the Sidhekin (d) 17. apr 2008 kl. 18:19 (CEST)

USA-amerikansk er om ikke annet entydig... Btd 17. apr 2008 kl. 18:23 (CEST)

USA-mesterskap, kanskje. Jada, neste gang leser jeg diskusjonen ordentlig før jeg svarer. Guaca 17. apr 2008 kl. 22:55 (CEST)

På andre land enn USA synes jeg personlig «Svensk mesterskap i...» og «Dansk mesterskap i...» fungerer. I alle fall bedre enn «Sverigemesterskapet i...». Jeg tror jeg stiler en mail til Språkrådet og hører om de har noen anbefalinger. Ssu 18. apr 2008 kl. 07:58 (CEST)

USA omtaler ofte sine nasjonale mesterskap som Nationals. USAs nasjonale mesterskap i <sport> kommer nærme, og kan sikkert brukes i forbindelse med andre nasjoner også.Paaln 19. apr 2008 kl. 11:16 (CEST)

«USAs nasjonale mesterskap i kunstløp»? Blant de utvetydige løsningene tror jeg det er den minst kunstige hittil. Jeg liker! — the Sidhekin (d) 19. apr 2008 kl. 11:27 (CEST)

Etter andre gjennomlesning (av kategorinavnet) synes faktisk ikke den var så ille! Veldig presis, uten å bli omstendelig. Ssu 19. apr 2008 kl. 15:19 (CEST)

Enig med Ssu, og legger vi til Sidhekins USA-forslag er vi nok nær en god løsning, for USAsk mesterskap tipper jeg Språkrådet fraråder ;) Mr. Hill 18. apr 2008 kl. 08:45 (CEST)

Hehe, jeg var inne på tanken! En kuriositet er jo også at det laget som vinner NFL kalles (selvsagt) «NFL world champion»... Ssu 18. apr 2008 kl. 08:59 (CEST)

Jeg må si jeg også synes «USAs nasjonale mesterskap i kunstløp». Den høres proffesjonell ut, i tillegg som den ikke er for kunstig som nevnt over. Den kan jo heller ikke misforståes. Fredric 20. apr 2008 kl. 11:46 (CEST)

Jeg føler at stemningen her er «USAs nasjonale mesterskap i kunstløp» og «Sveriges nasjonale mesterskap». Jeg fikk svar fra Språkrådet, de anbefalte faktisk «Det svenske mesterskapet på ski» og «USA-mesterskapet i skihopp». Jeg oppfordrer til en liten avstemming om dette, eksemplifisert med «USAs nasjonale» vs «USA-mesterskapet»:

• USA-mesterskapet. Ssu 21. apr 2008 kl. 18:58 (CEST)
• USAs nasjonale … --Eivind (d) 23. apr 2008 kl. 10:38 (CEST)
• USAs nasjonale -- Hans-Petter 24. apr 2008 kl. 17:57 (CEST)

Nigel Bond

Jeg så på Snooker på TV og lurte på hva "Bond" het til etternavn. Da søkte jeg på Bond, og ble sendt videre til James Bond. Det er en typisk ting som jeg tror skjer med mange. Om man da lager en side (som det finnes på mange andre artikkelnavn) om engelsk:disambigation. Eller flere betydninger. Det er greit at James Bond har hoved-delen her. Siden han har så stor betydning for navnet, men burde man ikke få en sjanse til og se at det er flere ting som kan ha betydning om man søker på Bond? Fredric 20. apr 2008 kl. 11:53 (CEST)

Det riktige blir vel å opprette en pekerside Bond (andre betydninger) og lenke til den (med {{andrebetydninger}} eller lignende) fra toppen av James Bond? Husk å legge til Bond County og Bond Street, også!  :) — the Sidhekin (d) 20. apr 2008 kl. 12:12 (CEST)

Nå finnes Bond, og har eksistert siden august 2005, som en pekerside, så noen ekstra «andre betydninger» trenger vi vel ikke. Nigel Bond har vi også, og har hatt siden mars 2007. Så i dette tilfellet skulle vi være godt dekket i forhold til Fredrics ønske. Hvorfor hans søk brakte ham til fiksjonsfiguren kan jeg ikke svare på. Haros 20. apr 2008 kl. 12:19 (CEST)

James Bond kommer før Bond når man søker på Google, kanskje det var det Fredric gjorde. Vi har dessverre ingen innvirkning på hvordan Google sorterer sine resultater. - Soulkeeper 20. apr 2008 kl. 12:22 (CEST)

Ikke bare google; om du klikker «Søk» istedenfor «Gå», kommer James Bond øverst og Bond ikke på første side engang. Men prinsippet er det samme; det er slik søkemotoren virker, og det er lite vi kan gjøre med det. — the Sidhekin (d) 20. apr 2008 kl. 12:38 (CEST)

Oops! Jeg så Bond, men antok etter Fredrics beskrivelse at det var en omdirigering. Her er alt som det skal være. Beklager! — the Sidhekin (d) 20. apr 2008 kl. 12:35 (CEST)

Ingenting i veien for å implementere din løsning også (selv om det trolig ikke gjør så mye fra eller til). :) - Soulkeeper 20. apr 2008 kl. 13:01 (CEST)

Folkens, det er riktig som Fredric skriver, det var en omdirigering helt til jeg fikset det etter å ha lest hans innlegg. Det har ikke eksistert noen pekperside siden august 2005, men siden 20. april for noen timer siden. --Eivind (d) 20. apr 2008 kl. 13:25 (CEST)

Da var det jeg som var for kjapp da jeg sjekket historikken. Fint du har løst problemet som faktisk var et problem. Haros 20. apr 2008 kl. 14:42 (CEST)

Aha! Bra jobbet. - Soulkeeper 22. apr 2008 kl. 14:33 (CEST)

Nå kom jeg litt sent tilbake til denne diskusjonen, men det er bra dere klarte dere uten meg :) Fint at alt nå er fikset :) Fredric 24. apr 2008 kl. 13:33 (CEST)

Omdirigeringer fra skrivefeil hva versaler angår

Jeg ser vi har omdirigeringer på artikkelnavn som 1. Januar, 2. August og 10. November, bare for å ta noen eksempler (jeg tror dette kanskje er på samtlige datoer). Jeg ser faktisk ikke hensikten med slike omdirigeringer, da de kun fungerer som invitasjoner til skrivefeil i artikler. 1. Skrivemåten bør ikke forekomme i artikler, og hvis de gjør det så er de enklere å oppdage når de er røde. 2. Det er ikke behov for slike ved direkte søk i søkemotoren, da søkemotoren automatisk sender deg riktig. Du vil bli sendt til Norge selvom du skriver inn «noRge», og da er det ingen omdirigering med i bildet. Jeg mener altså at disse omdirigeringene fra skrivefeil bør slettes, hva mener dere? Har de noen nytte? Jeg ser dessverre kun negative sider ved dem. --Eivind (d) 23. apr 2008 kl. 13:03 (CEST)

Se forøvrig denne tidligere diskusjonen: Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-21#Skadelige_omdirigeringer --Mollerup 23. apr 2008 kl. 13:32 (CEST)

Flott, men der er problemstillingen noe annerledes. Vibeke, som startet tråden, skrev: «Sånne omdirigeringer må vi like fullt beholde fordi de har større positiv virkning: de hjelper dem som skriver feil i søkeboksen til å komme rett». Dette gjelder ikke for de omdirigeringene jeg her peker på, da søkefunksjonen greier seg uten omdirigeringer for disse. Kan ikke se at omdirigeringer som dette ble tatt opp i den diskusjonen. Har allerede kommet bort flere omdirigeringer jeg allerede har slettet, sånn som Ask Gods til Ask gods, Landsforeningen for Lesbisk og Homofil Frigjøring til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring etc. etc.. --Eivind (d) 23. apr 2008 kl. 13:39 (CEST)

Jeg opplever ikke alltid at søkemotoren sender meg på rett sted uten at jeg staver riktig, og har tødler, mellomrom og tankestreker på apppsolutt riktig plass. Så en del redir'er er helt nødvendige fordi vi tenker ulikt f.eks. på norsk og fransk. Du må gjerne slette de som er 100% unødvendige, men tenk litt når det gjelder de andre. WP skal vel også være for de som blingser tastaturelt eller ikke er helt stødige i hvordan ting staves ? Vi har hatt en «tradisjon» med å skrive inn organisasjoner etter deres egen (offisielle) skrivemåte - og redir. fra andre «naturlige». Jeg er ikke sikker på LLHF - risken er at du slettet den feile,, slik en ville gjort hvis en slettet «Det Norske Storting» til fordel for «Det norske storting». Refsnes Gods er kanskje også Refsnes gods, men har krav på sitt eget offisielle navn. --Bjørn som tegner 23. apr 2008 kl. 14:04 (CEST)

Jeg har i hvert fall ikke opplevd at jeg blir sendt feil om man skriver et navn helt likt men med annen versalbruk, noe jeg heller ikke tror noen andre har opplevd. Aksenttegn, tødler etc. blir en annen diskusjon igjen. Er helt for omdirigeringer fra naturlige navn som brukes istedenfor de offisielle navnen. Jeg endret litt på overskriften, så blir det litt klarere. --Eivind (d) 23. apr 2008 kl. 14:36 (CEST)

En ting man må ha i mente er at søkemotoren ikke oppdateres like kjapt som resten, så om man ikke får treff på en ny artikkel i dag kan det være man får treff i morgen. ZorroIII 23. apr 2008 kl. 14:40 (CEST)

En alternativ løsning kan være at man oppretter en mal som opplyser om at man er kommet til en side som ikke finnes, men som kan komme av en skrivefeil. Så ligger det en link til den/de sidene man antar er ment. Floyd 23. apr 2008 kl. 23:52 (CEST)

Det er en betydelig jobb å skrive nødvendig programvare for å gjøre en god assosiasjon. Dette er nok litt mer enn å skrive en mal… Dette innbefatter å definere et mål for redigeringsavstand, og effektive måter for å finne aktuelle kandidater som kan vurderes mot dette avstandsmålet. — Jeblad 24. apr 2008 kl. 01:14 (CEST)

Jeg er helt enig med Eivind i at de skrivefeilene han nevner, datoer hvor måneden er skrevet med stor forbokstav, er helt unødvendige og kan føre til feilstaving i artikler. Som et eksempel, prøv selv å skrive «1. jAnUaR» i søkeboksen, man kommer uansett til artikkelen med navnet «1. januar». Det vil si at hvis vi sletter omdirigeringssida «1. Januar», kommer man fremdeles til artikkelen «1. januar» hvis man skriver «1. Januar» i søkeboksen. Derfor fins det ingen argumenter for å beholde denne omdirigeringssida. Derimot fins det et viktig argument for å slette disse omdirigeringssidene: hvis vi beholder dem, og noen lager en lenke «1. Januar» i en artikkel (som er en skrivefeil), blir lenka blå, og denne personen tenker ikke mer over det. Sletter vi disse omdirigeringene, blir lenka rød hvis man skriver måneden med stor forbokstav, og man vil da antakeligvis tenke en ekstra gang over hvordan datoen egentlig staves. Med forslaget til Floyd vil lenkene uansett bli blå, og det blir mye vanskeligere å legge merke til skrivefeilene. Haakon K 24. apr 2008 kl. 04:02 (CEST)

Oppslag i basen skjer ved hjelp av flere mekanismer. Det første som skjer er at det blir sjekket om søkefrasen treffer en eksakt oppføring. Dernest blir det gjort en del omskrivinger på stor og liten forbokstav. Til slutt blir søkemotoren brukt for om mulig å finne artikkelen. Det er derfor liten vits i å lage omdirigeringer som blir håndtert «automatisk». Omdirigeringer bør lages på alternative navn, slik som Trondhjem for Trondheim, ikke på trondheim og lignende som løses automatisk. — Jeblad 24. apr 2008 kl. 15:15 (CEST)

Ok, da virker det som om det er aksept for utrydding av disse formene for omdirigeringer. I første omgang tenker jeg på omdirigeringen som går til datoer, slik som eksemplene overfor. Jeg vet ikkke om vi har en bot med adminrettigheter som kan gjøre slike slettinger? Hvis ikke tar jeg det etterhvert som jeg får tid og anledning. --Eivind (d) 24. apr 2008 kl. 17:31 (CEST)

Jeg har slettet alle «November»-omdirigeringene. Det er helt unødvendig å gå løs på det med noen bot. Det er dessuten en fordel å kunne se på hva som lenker hit etter slettingen. Da ser man nødvendige endringer. Jeg har riktignok latt være å rette en del steder hvor lenkene ikke raskt var synlig, noen diskografier, samt artikler som trenger større gjennomgang. Haros 24. apr 2008 kl. 18:44 (CEST)

Dynamiske portaler?

Det brukes dynamiske portaler på flere eksterne wikier. En variant av utvidelsen Intersection (brukes på Wikinews) kan brukes for å lage slike portaler. Denne utvidelsen er noe mer lettvekt enn dynamiske lister, som oftest brukes for å lage slike portaler. Forskjellen fra ordinære portaler (slik som Portal:Norge) er at disse er statiske, og vil i liten grad endre utseende. En slag halvdynamisk portal (slik som Portal:Kunst) kan bytte utseende ved å skifte ut elementer automatisk. En helt dynamisk portal vil hente artikler fra utvalgte kategorier og så publisere disse automatisk. Det krever litt forberedelse for å få dette til å fungere, men det gjør at vi kan lage et stort antall portaler med svært aktuelt og spennende innhold. Ved å gå ett skritt videre så kan vi endatil lage selve portalene automatisk ved hjelp av noen få avanserte maler. Da kan vi lage kommuneportaler, fylkesportaler, nasjonsportaler, portaler for dans, drama, musikk, eller kanskje romfart, fly, jernbaner, og kanskje endatil portaler som «Dans i Tyskland» og «Amerikanske jagerfly». Et slikt stort antall aggregerte portaler er ekstremt tungt å vedlikeholde manuelt, men om det brukes litt automatikk så er det fullt mulig å få til. Faktisk koker det ned til noen ganske få maler, noen definisjonssett og et par utvidelser. Og et valg om vi skal gjøre det. — Jeblad 24. apr 2008 kl. 20:28 (CEST)