Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-21

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.


Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

2018

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember


Standardisering av maler[rediger kilde]

Jeg har lenge hatt et ønske om å få til en ytterligere/bedre standardisering av maler og infobokser uavhengig av hva slags emne de tilhører/ombefatter. Det vil altså si en identisk oppbygning så langt det lar seg gjøre, slik at utseende blir mest mulig lik, og ikke minst når det kommer til tematisering med farger. Fargekoder som gikk direkte på tema ble foreslått når det gjaldt diskusjonen om portaler, som på sin side også burde omfattes av en slik eventuell standardisering. Jeg tar meg den frihet til å komme med et par eksempler på artikler og maler som mer eller mindre tilhører samme emne, men som ser ulike ut:

I de tilfeldige eksemplene jeg har trukket fram over ser altså malene ulike ut samtidig som også fargene varierer både mot hverandre og mot den eventuelle bunnmalen. En bedre tematisk standardisering av maler, som også er knyttet opp mot farger og de portaler de sokner til, vil jeg mene at skaper et mer enhetlig inntrykk og vil samtidig gjøre det ryddigere og mer oversiktlig. Er det noen som har innspill på dette? Mvh Beagle84 9. mai 2007 kl. 00:49 (CEST)

Jeg synes det er et veldig godt innspill; for at maler/infobokser skal ha maksimal effekt så bør de absolutt standardiseres. Selv er jeg desverre ganske grønn på det og kan kun gi bidrag som sluttbruker, men jeg håper det kommer igang et arbeid på dette! En sak som en eventuell gruppe bør se på er hvordan artikler med maler blir ved utskrift. Gjorde et par tester på skjerm i går (har ingen skriver her) og det så ikke så bra ut (slagmal). Parametre som ikke er angitt vises osv. Ulf Larsen 9. mai 2007 kl. 12:45 (CEST)
Det skyldes at malen bruker hiddenstructure-trikset, et triks som dessverre ikke er særlig godt... Alle maler som bruker dette trikset må oppdateres til å bruke if-konstruksjoner i stedet. Da denne jobben er ganske stor er det lett å få akutt arbeidsvegring, dessverre. ZorroIII 9. mai 2007 kl. 12:58 (CEST)
Hunder har en del særparametre og bør ha en egen mal, men de bør forskøke å ha felles farger. Et problem er også at de brukes flere forskjellige mal/infoboks standarder. f.eks {{Infoboks katedral}}, {{Infoboks universiteter}} og {{Hunderase}}. Alle er infobokser, men med forskjellig visuelt uttrykk. Noe av dette er fordi nye funksjoner (#if) har kommet til. De bør forsøkes standardisert, men da bør vi først bli enig om hvilken av de som skal være hovedtypen. Mvh Røed (d · en) 9. mai 2007 kl. 13:11 (CEST)
Det første er vel at det bør lages en prosjektside, der bør det listes hvilke problemer det er med dagens maler, hvilke krav man ønsker til nye og hvem som kan gjøre hva. Så får vi ta det etterhvert derfra.
En annen sak ved maler på personer, nå angir vi vedkommendes fødsel/død ofte både inne i infoboksen og øverst i artikkelen til venstre. Det gir ihvertfall meg et dårlig inntrykk, informasjon bør gis en gang og kun det. Samtidig ser det bra ut å ha sentrale data i en infoboks. Hva med å sløyfe født/død i selve artikkelteksten hvis artikkenen om en person har infoboks? Dette usignerte innlegget ble skrevet av Ulflarsen (diskusjon · bidrag) 9. mai 2007 kl. 13:24 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)
Jeg kan ikke se det som noe problem at infobokser er forskjellige. Innen noen temaer er det nok med en relativt enkel infoboks mens det innen andre er behov for en boks som kan utvides med flere opplysninger etterhvert som det arbeides med artiklene. De bør imidlertid standardiseres innen hvert tema med samme fargevalg og utførelse. --Nina 9. mai 2007 kl. 13:42 (CEST)
Tror ikke det er noen her som ønsker helt like infobokser, at det blir forskjellige bokser når man skal legge inn data om en person og et slag er vel selvsagt. Men det Beagle84 peker på er at det er endel eksempler på at det innen samme område er helt ulike infobokser - og da mister de litt av sin verdi; som jo er å gi en ensartet inngang til en artikkel. Samtidig bør infoboksene være like over ulike områder, der de kan være like. Dette er ikke noe jeg synes - dette er en god strategi for mest mulig effektiv formidling av informasjon. Brukerne er vant til standarder, tilpasser seg det, og vi bør spille på det så langt det er mulig. Ulf Larsen 9. mai 2007 kl. 13:48 (CEST)

Helt like maler er en dårlig ide. Det er fint med maler som tilpasset tema. 82.103.128.115 9. mai 2007 kl. 14:09 (CEST)

Igjen, det er ingen som har foreslått helt like maler. Hvorfor argumentere mot noe som ikke har blitt tatt opp? Vennligst les innleggene før du engasjerer deg i debatten, ellers har det lite hensikt å delta - eller å debattere det overhodet. Ulf Larsen 9. mai 2007 kl. 14:14 (CEST)

Er dette en jobb der er mulig å automatisere på noen måte? -- Atluxity 9. mai 2007 kl. 15:20 (CEST)

(redigeringskonflikt) Alle infoboksene (utenom taksoboksen) ble standardisert for rundt et år tid siden eller noe, se Wikipedia:Underprosjekter/Infoboks. Det har imidlertid kommet en del nye infobokser siden den tid, og det er noen som har endra form og farge. Å standardisere alle infoboksene fungerer i teorien, men i praksis er det veldig vanskelig å gjøre. Det er også umulig å gjøre alle til lags når det gjelder utseende på dem, det er alltid noen som ikke liker noe. Jeg tror det er bedre at infoboksene har sine individuelle utseender, men at de standardiseres når det gjelder tema, slik at eksemplene Beagle nevner får likt utseende maler. Jon Harald Søby 9. mai 2007 kl. 15:25 (CEST)

Ulike infobokser/maler skal dekke ulike behov, det er derfor selvsagt at de vil være forskjellige. Når det er sagt så er en rekke tunge grunner til at de bør ha likhetstrekk og at infobokser innen samme område/tema bør være relativt like og/eller identiske. Hvis vi her skal ta hensyn til at alle skal ha sin utforming av infobokser så mener jeg noe av poenget forsvinner, og jeg mener det er gode grunner til å standardisere ut fra et brukergrensesnitt synspunkt, se f.eks hva Jakob Nielsen skriver om «design guidelines» [1].
Jeg tror det hadde vært gunstig om vi hadde hatt en «mal-koordinator», dvs en som tok ansvar for maler og hvor de som eventuelt modifiserte maler og/eller laget nye måtte la mal-koordinatoren vurdere de før de kunne brukes. Mal-koordinatoren kunne da komme med råd og vink med bakgrunn i at hun/han så et større område enn det en enkelt bruker av behov for en mal så. Så jeg synes dette er noe vi bør jobbe mer med og håper at vi har interesserte som kan gripe fatt i det. Ulf Larsen 9. mai 2007 kl. 16:03 (CEST)
Selvsagt skal {{Hunderase}} bestå som egen mal, men det jeg prøver å få frem er at denne og for eksempel {{Taksoboks}} i utgangspunktet bør se like ut utseendemessig både med tanke på form og farge fordi de hører inn under samme tema. For meg ville det se naturlig ut om begge hadde samme temafarge (en fastsatt temafarge for biologi) og at de ser noenlunde like ut fordi de begge skal dekke en art. Det ligger i sakens natur at infobokser som dekker ulike emner vil ha forskjellige parametre, men det er ikke disse som vil bli forandret, det er måten de ser ut visuelt. I utgangspunktet kunne samtlige infobokser se helt like ut, men det lar seg ikke gjøre på grunn av at enkelte parametre krever ulik størrelse i malen, samt at antallet parametre og oppdelinger ut ifra behovet vil variere lengden på de. Det som kanskje har vært uheldig er at mange infobokser har blitt opprettet noe planløst og tilfeldig ut ifra behovet til en enkelt artikkel og fra et subjektivt synspunkt, noe også JHS påpeker i innlegget over. Er det stemning for å starte opp igjen underprosjektet hvor noen av hovedmålene blir å sette nye føringer/retningslinjer til maler, bli enige om temafarger (også mtp portaler), få en generell oversikt over maler samt oppdatere maler som bruker hiddenstructure til if-konstruksjoner/parser function? Dette er noe jeg kunne ha tenkt meg å jobbe med, men ikke alene. Mvh Beagle84 10. mai 2007 kl. 10:59 (CEST)
De siste portalene som er laget er uten fargetema f. eks. Portal:Helse og fremstår klart og enkelt der informasjonen er det vesentlige. Jeg håper at det er utseende på fremtidens portaler, så jeg ser ikke behovet for å inføre strikte fargetema på disse. Når det gjelder infobokser så kan en velge en farge innenfor tema slik det er gjort noen steder eller avstå fra farger, eventuelt bruke en nøytral gråfarge. Jeg syns informasjonen i boksen og bilder er det som er viktig. Etter mange års trening med å bruke bilder ser jeg ofte at fargene på boksene er med på å ta vekk oppmerksomheten til betrakteren fra innholdet og det er vel ikke meningen? --Nina 10. mai 2007 kl. 14:09 (CEST)
Men poenget med det jeg har dratt frem om standardisering er vel ikke å tillegge noe farge bare for å dra vekk oppmerksomheten fra innholdet? Jeg er personlig uenig at samtlige portaler skal fremstå i en (for meg) ensformig farge, men hvis det blir tilfelle for alle portaler er det jo i tråd med mitt syn om standardisering, og det er ikke noe jeg vil kjempe mot. Jeg er heller ikke enig med deg i at man bør ha så mange valgmuligheter når det kommer til utforming (og farger) av infobokser, for det er nettopp derfor jeg tar opp det med at det er ukonsekvens i bruken på samme tema. Hvis jeg forstår deg rett med farger på bokser, så var i utgangspunktet ikke intensjonen min å dekke hele boksen i en temafarge, men snarere head'n eller der det er naturlig med en farge. Jeg forstår ikke hvordan dette synet er med på å ta vekk oppmerksomheten fra innholdet. Mvh Beagle84 10. mai 2007 kl. 14:36 (CEST)
Jeg syns portaler og infobokser med sterke farger gjør det, men det er en annen diskusjon. At du endrer farger slik at de er ens innen et tema er det vel ingen som har noe imot. Om du endrer design og farger innen tema der disse er ens nå er det ikke sikkert jeg er enig om disse boksene fungerer innen sitt tema. Jeg tror ikke vi bare skal ha en type bokser og noen av de vi har nå fungerer utmerket og trenger ingen endring. --Nina 10. mai 2007 kl. 15:22 (CEST)
Jeg er enig med deg i at sterke farger muligens vil kunne dra vekk oppmerksomheten, men det har verken jeg eller andre tatt stilling til enda, fordi jeg prøver å ta med tankene omkring dette et hakk videre inn i en prosess på en ryddig måte. Det eneste jeg har gitt eksempel på om farger var denne fargepaletten og disse er lyse/mindre markante. Det med at vi bare skal ha en type infoboks har heller ingen argumentert for her, og jeg har heller ikke ment at samtlige infobokser bør skiftes ut eller oppgraderes siden de, som du så korrekt sier, fungerer utmerket. Mvh Beagle84 10. mai 2007 kl. 15:51 (CEST)

Godt å se at noen er lystne på å jobbe med dette. Malbygesettet {{Infoboks}} er skapt for muligheten til å variere innhold på infoboksen, samtidig med at utseendet blir enhetlig. {{Infoboks/start}} tar det valgfrie parameteret farge. Kombinerer man dette med {{farge}}, slik som for eksempel {{Infoboks/start|farge=#{{farge/Ghana}}}}{{{navn}}} i {{Infoboks Ghana region}}, kan man enkelt ivareta en fargeprofil, som lett kan endres, for et tema.

Det er også et viktig poeng som nevnes, som jeg vet jeg har forbrutt meg mot gjentatte ganger, en mal som funker og ser bra ut skal man ha en god grunn for å «standardiser». Jeg håper på å få litt mer tid til å bidra her fremover, og maler er et av mine gamle hjertebarn jeg gjerne jobber mer med. Wintermute 10. mai 2007 kl. 20:38 (CEST)

Godt å høre. Håper du vil bli med å involvere deg på dette. Mvh Beagle84 11. mai 2007 kl. 00:04 (CEST)

Bilder av/i kommuner[rediger kilde]

Vi har svært mange kommuner uten bilder i det hele tatt, gikk gjennom Nordland og fant totalt 26 (av 44) kommuner ikke hadde noen bilder fra "sin" kommune. En del av disse har bilder på commons (spesielt jernbanestasjoner), men mange har ikke. Jeg oppfordrer andre brukere til å sjekke om alle kommunene i "sitt" område har bilder. Og om de ikke har det, sjekker commons og evt. drar på fotosafari i wikipedias navn ;) Mvh Røed (d · en) 11. mai 2007 kl. 01:54 (CEST)

Diskuterer med Kjetil R om muligheten for en fotokonkurranse. Dersom Kjetil R og andre organiserer konkurranse og jury, så skal jeg ordne et digitalt speilreflekskamera som førstepremie. Hvis vi kjører det som en konkurranse over sommeren så bør vi kunne få inn endel bilder. Ulf Larsen 11. mai 2007 kl. 15:21 (CEST)

Angrybot[rediger kilde]

Det er fra tid til annen noen brukere som er veldig standhaftige når det gjelder trolling, i noen tilfeller går de også etter enkeltbrukere. Litt ovenfor er det nevnt en gruppering av denne typen. For øyeblikket kjøres det en programvareagent (CUV/Bots) på vandalismekanalen (#vandalism-no-wp) som kan utvides med noen tillegg for å lage en «angrybot». I denne modusen vil programvareagenten ikke bare rapportere trolling, men også tilbakestille slikt hvis problemet ikke løses raskt. Dette er funksjoner som slås på og av ved behov, og er først og fremst et verktøy ved massiv trolling. Hvis programvareagenten skal utvides med slik funksjonalitet bør den kjøre via en adminkonto hvis den skal ha full funksjonalitet (blokkere brukere som troller og slette innlegg på hotpages), tilleggene må inkluderes i programvareagenten, og det må settes opp rettigheter for noen brukere slik at de kan slå på angry mode. Legg merke til at den ikke vil klare å håndtere ordinær vandalisme, kun noen ganske få tilfeller av massiv vandalisme. Så langt har vi løst de tilfellene som har dukket opp, og jeg tror vel vi kan vente en stund før vi tar funksjonaliteten i bruk. Det kan imidlertid være greit å sette opp programvareagenten slik at alt er ferdigstilt. Spørsmålet blir da om vi skal opprette en slik botkonto, eventuelt en adminkonto. Brukere med rett til å styre boten vil være et utvalg av dagens administratorer. — Jeblad 11. mai 2007 kl. 11:31 (CEST)

Jeg vet at enkelte har sterke motforestillinger mot boter med admin-rettigheter, men jeg deler ikke disse. Det er helt greit for meg. - Soulkeeper 11. mai 2007 kl. 11:40 (CEST)
Høres helt greit ut for meg også.--Harry Wad (HTM) 11. mai 2007 kl. 12:11 (CEST)
Jeg støtter også det.--Harald Haugland 11. mai 2007 kl. 12:22 (CEST)
Det høres fint ut å ha en slik bot, jeg tror de har en slik på enwikiH92 (d/t · b/c · @) 11. mai 2007 kl. 16:09 (CEST)

Automatisk blokkering og tilbakestilling/sletting høres ut som noe som innebærer stor risiko. Sannsynligheten for fjerne legitime bidrag er kanskje lav, men konsekvensen av slikt er meget stor. Om dette er noe som skal tre i kraft ganske sjelden har man også en utfordring med opplæring og erfaringsbygging hos operatørene. Hvordan er boten tenkt betjent? ZorroIII 11. mai 2007 kl. 12:36 (CEST)

For øyeblikket kjøres det en programvareagent (CUV/Bots) på vandalismekanalen (#vandalism-no-wp) som kan utvides med noen tillegg for å lage en «angrybot».Jeblad 11. mai 2007 kl. 13:00 (CEST)
Økseskaft. ZorroIII 11. mai 2007 kl. 13:25 (CEST)
Du står fortsatt med aksesslevel 10 på denne kanalen noe som gjør deg til «op» og dermed operatør av de eksisterende botene til dette nettverket. Er det slik å forstå at du ikke kjenner disse botene og ikke skal stå som operatør på kanalene? — Jeblad 11. mai 2007 kl. 15:36 (CEST)
Å betjene en bot er ikke det samme som å ha tilgang til en kanal. Her skal man sette inn en ny maskin i verkstedet, en maskin som om den blir betjent feil kan være fatal. De som skal bruke denne maskinen må da være opplært og kjenne konsekvensene av knappene på betjeningspanelet. Om denne maskinen kun er i bruk 2-3 ganger i året vil mange glemme hvordan den skal betjenes i mellomtida. ZorroIII 11. mai 2007 kl. 15:45 (CEST)

Hvis det er spesielt kraftige tilfelle av vandalisme så kan det vel være fornuftig å ha et slikt verktøy tilgjengelig. Jeg foreslår at Jeblad kommer med et utkast til hvordan det kan benyttes/kontrolleres, dvs:

  1. Hvilke kriterier som tillater bruk
  2. Hvem som starter/overvåker/stopper
  3. Hvilke admin som kan benytte det

Selv er jeg lite inne i dette, og forstår ZorroIIIs skepsis, men om det lages konkrete regler for bruken så kan det vel være verdt å ha det som et verktøy i nødsfall. mvh - Ulf Larsen 11. mai 2007 kl. 15:17 (CEST)

  1. Slike boter brukes på enkelte språk, og kriteriet for når de slås på er ikke alltid veldefinert. De slås på i det øyeblikk mengden vandalisme blir såpass stor og metodisk at det er vanskelig å ta unna. Dette gjelder ikke normal lunsj-vandalisme, men slikt som kommer fra enkelte teknisk begavede brukere.
  2. De som starter og stopper boten er de som har operatørstatus på den aktuelle kanalen. For øyeblikket er dette en del administratorer på bokmålswikipedia og noen fra countervandalism.org. For øyeblikket er dette Pathoschild, noorse¹, Doc_glasgow¹, agtfjott/jeblad², ctawkbot¹, ThatGuyFromTS, Tawker, pgk, Celestianpower, Titoxd, Shanel, Pschemp, lightdarkness, FireFox, Essjay, Jude, JHS², JonaTh², beagle84, Tubarao, sir48, Pilotawayguy, Silje², Luna-San. Alle er ikke aktive på kanalen, og ikke alle vil bli gitt aksess på en slik bot. Brukeren Sir48 kommer fra dansk Wp, resten kommer fra engelsk Wp og er medlemmer av countervandalism. Brukere merket «1» har ikke operatørnivå og kan ikke manipulere boter. Brukeren ctawkbot er en «angrybot» operert av tawker, og er ikke permanent tilgjengelig og må kalles inn ved behov.
  3. Lokale administratorer på bokmålswikipedia er listet med «2» i den foregående listen.
Jeblad 11. mai 2007 kl. 16:01 (CEST)

TV-adressa[rediger kilde]

Jeg har laget en side om TV-adressa, men mange (f.eks. her på wikipedia) skriver TV-Adressa. Hvordan kan man da sende de til TV-adressa? Marius2 11. mai 2007 kl. 18:14 (CEST)

Lag en omdirigering på navnet. Btd 11. mai 2007 kl. 18:25 (CEST)
(Redigeringskonflikt) Du lager en ny side på samme måte som vanlig, og skriver «#REDIRECT [[TV-adressa]]» i den nye siden. Det finnes en knapp #R over feltet du redigerer i. Den knappen kan du bruke, bare bytt ut Målside med den riktige tittelen. Haros 11. mai 2007 kl. 18:27 (CEST)

Filmplakater[rediger kilde]

Hvorfor finner jeg ikke filmplakater av Hellboy på denne wikien? Demon 11. mai 2007 kl. 18:46 (CEST)

Fordi det ikke finnes fritt lisensierte plakater eller bilder fra filmen. Cnyborg 11. mai 2007 kl. 18:48 (CEST)
Men de er jo på en-wp? Demon 11. mai 2007 kl. 19:20 (CEST)
De har andre regler enn commons og no.wikipedia. C 11. mai 2007 kl. 19:43 (CEST)

Blokkeringer[rediger kilde]

I det siste har jeg brukt mer til på å studere blokkeringsloggen og trøblete brukere og å tilbakestille artikler. Vil samtidig bare få takke Soulkeeper for å ha blokkert samtlige ip-adresser jeg har gitt han, som jeg har sett er vandaler. Hvordan er stemningen for å øke straffene for blokkering generelt? Jeg synes at for å få bukt med vandaliserings-problemene og redigeringskrigene bør vi heve blokkeringstraffen. Er dette helt på tryne eller er det fornuft i dette? Kjør diskusjon! Mvh Snoddy (D Bullet red.png B) 10. mai 2007 kl. 21:31 (CEST)

Blokkering skal ikke brukes som straff, men som et verktøy for å beskytte wp mot useriøse brukere.--Moralens Vokter 12. mai 2007 kl. 11:54 (CEST)

Det er sjelden noe vits i å sette lange blokkeringer på IP-adresser som vandaliserer for første gang, fordi IP-adressene ofte er dynamiske, noe som litt forenklet vil si at brukeren har en ny IP-adresse hver gang han går på Internett. Ved gjentatt vandalisme fra samme IP, kan man regne med at IP-adressen er statisk, og da er det vanlig at vi for hver nye tilfelle av vandalisme fra IP'en, øker varigheten av blokkeringen. Jeg blokkerer ofte 1 dag ved første forseelse, deretter - 1 uke - 2 uker - 1 måned - 3 måneder - 6 måneder - 1 år. - Soulkeeper 10. mai 2007 kl. 21:37 (CEST)
(redigeringskonflikt) Blokkering bør øke hvis den gjentas. Jeg synes heller ikke at den skal være for lang første gang. For IP-adresser har det ikke hensikt å blokkere for spesielt lang tid med mindre det er en fast IP. I andre tilfeller vil det bare skape problemer for en annen som er uheldig og får en IP som en vandal brukte tidligere. Det må dessuten variere etter hvor grovt det er. En del skoler blokkerer vi imidlertid for lengre tid fordi det er vedvarende vandalisme. Haros 10. mai 2007 kl. 21:40 (CEST)
Min blokkering ligner på Soulkeepers, bortsett fra at jeg starter gjerne med 31 timer. Haros 10. mai 2007 kl. 21:41 (CEST)
Hadde kanskje vært greit å hatt 31 timer som et valg i nedtrekksmenyen. - Soulkeeper 10. mai 2007 kl. 21:45 (CEST)
Blokkering er ingen straff men en beskyttelse for Wikipedia. Noorse 10. mai 2007 kl. 21:47 (CEST)
Det er en glimrende presisering. Haros 10. mai 2007 kl. 21:52 (CEST)
Det er helt sant. Jeg har derfor endret overskriften fra «Blokkeringstraff» til «Blokkeringer». - Soulkeeper 10. mai 2007 kl. 21:53 (CEST)
Enig med Noorse, vi beskytter arbeidsmiljøet. Jeg tror at vi alltid vil ha vandalisering, kortere/lengere blokkering vil gjøre lite med det. Et veldig stort bidrag mot vandalisering blir stabile versjoner, som forhåpentligvis blir tilgjengelig i løpet av året. Slik jeg har forstått det så vil man kunne velge å se enten alle redigeringer eller kun de som er sjekket av en admin - klar fremgang.
Når det gjelder lengde så mener jeg det må være et vurderingsspørsmål, og administratorene må ha en mulighet til skjønn. Jeg gir gjerne en dag på en IP adresse (etter info fra Haros), mens redigeringskrig og lignende gir jeg først en uke på. Ulf Larsen 10. mai 2007 kl. 21:58 (CEST)
Muligens litt på siden, men kan vi være enig om å blokkere Bukkefot & Co hardere? Dette er altså gjengen som oppretter en ny bruker, og bruker denne til å skrive «Gå og heng deg <administratornavn>, ditt svin! Jævla ...» osv som første og eneste redigering. Jeg ser at noen blokkerer disse kontoene 3-7 dager, noe som egentlig er meningsløst - disse brukerkontoene vil aldri komme med fornuftige bidrag. Er det ikke bedre å rutinemessig blokkere disse kontoene på ubestemt tid? Kjetil r 10. mai 2007 kl. 22:02 (CEST)
Hva med å lage faste rettningslinjer med skjønn? Mvh Snoddy (D Bullet red.png B) 10. mai 2007 kl. 22:05 (CEST)
Jeg mener å ha blokkert noen av disse på ubestemt tid med begrunnelse «engangsbruker» ettersom det åpenbart er en bruker som er opprettet for å gjøre denne ene redigeringen. Haros 10. mai 2007 kl. 22:07 (CEST)
Jeg blokkerer også slike brukere på ubestemt tid når jeg ser dem, siden det er åpenbart at slike kontoer blir opprettet kun for å lage kvalm. - Soulkeeper 10. mai 2007 kl. 22:08 (CEST)
Følger Soulkeeper og Haros, og nei, jeg tror ikke en generell "prisliste" for blokkeringer som viser vandalene hvor lenge de har sjansen til å bli blokkert er praktisk. Noorse 10. mai 2007 kl. 22:09 (CEST)
Er det ikke policy at SPA-Sokkedukker skal blokkeres på ubestemt når de kun skriver ubehageligheter til administratorene? — H92 (d/t · b/c · @) 11. mai 2007 kl. 16:15 (CEST)
Regner med at blokkering på ubestemt tid foretaes uansett hvem de skjeller ut. Forskjellen er at admins er mer synlige og dermed får mer av denslags. C 11. mai 2007 kl. 16:29 (CEST)

Jeg ser mange reverterer (?) herværk uten å gi advarsel på anonym brukers diskusjonsside. Dette gjør det vanskelig å se om en ip-adresse har vært inne og gjort herværk tidligere, og dermed burde blokkeres for lengre tid. Burde vi ikke være flinkere til å legge inn vandalisme-tag ved første gangs advarsel? Ssu 10. mai 2007 kl. 22:27 (CEST)

Gjorde det (eller {{test}}) tidligere, men da det ble sagt at det var nytteløst siden IP'ene vekslet holdt jeg stort sett opp med det. Er i prinsippet enig med SSU. En tekst på diskusjonssiden gjør det mer forståelig for den som kommer etter, og ikke har forårsaket en evt. blokkering. Noorse 10. mai 2007 kl. 22:41 (CEST)
Jeg skal gjøre mitt iallefall...men har vi kommet noen vei med denne diskusjonen? Mvh Snoddy (D Bullet red.png B) 10. mai 2007 kl. 22:29 (CEST)
Det ville være til hjelp. Så kan man lett se på bidragene også for å se om det er mere som skal reverteres. Men ikke legg vandalisme inn annet enn når det helt sikkert er vandalisme. Ingen grunn til å skremme bort en som har vært uheldig. Haros 10. mai 2007 kl. 22:31 (CEST)
Retningslinjene vi har ligger på Wikipedia:Retningslinjer for blokkering. Disse åpner blant annet for umiddelbar blokkering på ubestemt tid av permanent utestengte brukeres sokkedukker; disse «utskjellingskontoene» faller under den kategorien. Ellers er grunnregelen 24 timer første gang, og deretter lengre tid, med åpning for skjønn. En del IP-adresser har blitt blokkert såpass mange ganger (noen er opp i 50-60 blokkeringer) at de nå er oppe i seks måneder av gangen. Cnyborg 10. mai 2007 kl. 22:38 (CEST)
Mener å huske at det ble utført checkuser på denne "nazigruppen" av kontoer, og at det var noen IPer som dominerte. går det ann å få blokkert disse over lengre tid? Mvh Røed (d · en) 11. mai 2007 kl. 02:19 (CEST)

Tor-noder[rediger kilde]

For tiden blokkerer Torblokkeringsbot alle kjente tor-noder i 2 uker. For å bedre kvaliteten hadde det vært fint om noen andre kunne ta seg av oppgaven å oppdatere lista på WP:TOR, helst med en annen implementasjon enn det jeg bruker. Vi vil da få informasjon fra to forskjellige kilder og dermed bedre kunne vurdere treffsikkerheten til blokkeringene. ZorroIII 10. mai 2007 kl. 23:29 (CEST)

Aktuelt II[rediger kilde]

Vi burde ha med noe om B-gjengen og den saken på forsiden. Enig? Noen som tar jobben? Marcus 12. mai 2007 kl. 10:05 (CEST)

Det er vanskelig å finne noen objektive kilder til artikler om sånne ting. Jeg prøvde å prike borti det når jeg jobbet med Romsås-drapet, men jeg syntes det ble for vanskelig. -- Atluxity 12. mai 2007 kl. 15:37 (CEST)
Tror det er litt tidlig, det er ikke mye som er objektivt nå.--Harry Wad (HTM) 12. mai 2007 kl. 15:58 (CEST)
Jo. "10 menn tilknyttet B-gjengen varetektsfengslet og siktet for grovt heleri"? Men B-gjengen må oppdateres.. Marcus 12. mai 2007 kl. 19:16 (CEST)
Marcus, det sitatet der sier mye - de er siktet og ikke dømt. Saken er vel ikke engang ferdig etterforsket enda. Tror det er greit å vente med dette her på wikipedia - det hadde heller vært noe for wikinews... Noorse 12. mai 2007 kl. 19:25 (CEST)

Manglende bilder/illustrasjoner[rediger kilde]

Når jeg holder på med oversettelser så finner jeg stadig bilder, kart osv som ikke kan brukes fordi de ikke er lastet opp til Commons, dette er spesielt vanlig på enwiki. Endel av disse bildene er «fair use», som ikke kan brukes her, men mye ser ut til å være bilder med lisens som Commons aksepterer. Jeg bruker endel tid på å legge igjen meldinger til de som har lastet opp bilder/kart osv jeg ønsker å bruke for å høre om de kan laste de opp på Commons.

Hadde det vært en ide å ta et initiativ på dette, samlet fra bokmål/riksmål Wikipedia til engelskspråklig Wikipedia og andre språkversjoner? Hva med å foreslå at flere prosjekter tar i bruk vår utmerkede side for opplasting? Dersom vi klarer å få mer bilder på Commons vil det være en stor fordel for oss alle. Enwiki har nå over 700 tusen bilder, mens dewiki har rundt 100 tusen, fransk, japansk, russisk og italiensk Wikipedia har også titusenvis av bilder. Ulf Larsen 12. mai 2007 kl. 11:13 (CEST)

Det er ofte grenseløst irriterende å sitte på nowiki, og mangle bilder - og så se at de ligger under en fri lisens på den engelske wikipedia. Jeg har skrevet en del om norske skip tidligere, og svært mange bilder ligger på EN av nettopp dette - og svært mye annet. Jeg har lagt en del bilder over på commons, men det hadde jo vært kjekt om de som har lastet opp bildene til én wiki i første omgang, kunne tatt initiativ selv, og laste over til commons. Det virker som om mange på engelskspråklige wikipedia kun tenker ENwiki, og ikke noe annet.

Om man hadde fått til en omlasting til commons av mange av disse bildene, hadde det i mange tilfeller vært et løft for hele wikipediaprosjektet - så dette forslaget hørtes meget bra ut i mine ører. Sindre Skrede 12. mai 2007 kl. 11:22 (CEST)
Meget godt forslag, veldig irriterende å ikke kunne de mange fine bildene på enwiki. Ssu 12. mai 2007 kl. 11:34 (CEST)
Er det for eksempel noen som helst grunn til at dette bildet skal ligge på en-wiki og ikke commons? Jeg har hørt at mange er misfornøyde med måten commons er organisert på og at administratorene ofte har sin egen agenda. Når man er mer engasjert der er det sikkert mye galt og grusomt, men det er da fremdeles fullt mulig å laste opp bilder på commons likevel...Sindre Skrede 12. mai 2007 kl. 11:57 (CEST)
[2] --Rettetast 13. mai 2007 kl. 19:05 (CEST)
Jeg har også hørt at admins på Commons er vanskelige å ha med å gjøre. Kan noen ta "kortversjonen" av hva dette gjelder? Ssu 12. mai 2007 kl. 16:21 (CEST)
Hmm... I så fall kan du vel snakke med Kjetil, men han er på WikiBreak til 16. mai (Nei det var han visst ikke — H92 (d/t · b/c · @) 13. mai 2007 kl. 19:24 (CEST)). — H92 (d/t · b/c · @) 12. mai 2007 kl. 17:58 (CEST)
Man diskuterer visst å gå over til en:Wikipedia:Upload på enwiki. De er skeptiske til å dytte folk over på Commons før Single Login er implementert (var ikke dette "like rundt hjørnet" for et halvt år siden?)
Den enkleste måten å bedre dette på er jo å skru av lokal opplasting på alle prosjekter som ikke har fair use. Å endre holdningene på enwiki er vel ikke mulig. --Kjetil r 12. mai 2007 kl. 15:06 (CEST)
Opplasting på Commons har blitt gjort annerledes, og kanskje også bedre. Det er blant annet en ny funksjon som overfører et bilde fra EN-Wiki med bilde og informasjon (hvis lisens er riktig). Jeg forsøkte den en gang, men da feilet den dessverre. Jeg måtte i steden laste opp bildet manuelt på Commons. Andre som har forsøkt dette? --Finn Bjørklid 12. mai 2007 kl. 19:43 (CEST)
Tenker på bruk av CommonsHelper, eller finnes det andre og enklere metoder? CommonsHelper feiler dessverre innimellom, fordi den ikke kjenner igjen lisensmalen som blir brukt (og dermed antar at det er en fair use-variant).
Jeg tror det finnes en JavaScript-variant, kalt CommonsHelperHelper, som skal gjøre det enda litt lettere. Jeg skal se om jeg finner mer om dette når jeg kommer til Kongeriket igjen. Kjetil r 12. mai 2007 kl. 22:29 (CEST)

Det er en stor fordel om så mange som mulig tenker illustrasjoner når de er innom artikler, også som lesere. Slo akkurat opp Korrupsjon, og det var ikke noe illustrasjon, enwiki hadde, men den var lagret der. Men tysk Wikipedia hadde et kart over korrupsjon lagret på Commons, og vips så hadde jeg da ordnet en meget passende illustrasjon for vår artikkel om temaet. Jeg finner stadig artikler uten bilder/kart, og svært ofte tar det bare et par minutters leting på andre språkversjoner før jeg finner noe å legge inn! :-) Ulf Larsen 12. mai 2007 kl. 22:26 (CEST)

Ønsker man å systematisk finne artikler som har bilde på andre språk er «Missing Images» greit å bruke. Kjetil r 12. mai 2007 kl. 22:36 (CEST)

Epostliste for administratorer[rediger kilde]

Det har siden februar eksistert en epostliste som har fungert som en kommunikasjonskanal mellom flere av administratorene. Lista ble opprettet som en teknisk forenklet løsning på et tidspunkt da stadig flere av oss sendte mail oss i mellom for å drøfte oss fram til løsning av et par delikate spørsmål.

Kommunikasjonen oss imellom har delvis handlet om å varsle om vandalisme og drøfte pussige redigeringer (noe av dette kunne vært tatt på Tinget, slik som f.eks. Wikipedia:Tinget#Kabylia), og delvis handlet om hvordan vi skal håndtere et økende antall stalkere (og dette er spørsmål som absolutt ikke kan drøftes på Tinget eller i andre åpne fora, fordi det ville være å mate trollene), slik Jeblad beskriver ovenfor.

De siste dagenes begivenheter har bekreftet det mange av oss lenge har visst, at lista må utvides til å omfatte alle administratorer. Derfor vil jeg be alle administratorer om å oppgi sin ønskede kontaktmailadresse til Silje på Spesial:E-post/Silje, slik at Silje, som listevert, kan innlemme dem på lista.

De administratorene som ikke har satt opp tilgjengelighet via mail må ordne det så snart som mulig (jfr Nye kriterier for administratorer.) De som ønsker å forbli anonyme i wikipediakommunikasjon kan opprette en egen epostkonto på gmail, hotmail eller yahoo for å håndtere sin tilgjengelighet som admin.

Og for ordens skyld: Listedeltagelse er ikke noe obligatorisk krav til alle admins.

Denne meldingen vil bli supplert med en henvisningsmelding på diskusjonssiden til alle administratorene. --MHaugen 13. mai 2007 kl. 11:19 (CEST)

Fornuftig tiltak, med den økende betydning og synlighet som bokmål/riksmåwikipedia får tror jeg det er nødvendig med en slik liste. La det bare ikke bli slik at viktige diskusjoner taes der - listen bør brukes unntaksvis, så mye som mulig bør det diskuteres åpent. Ulf Larsen 13. mai 2007 kl. 11:33 (CEST)
Dette er en problemstilling vi er klar over, og prøver så godt vi kan å følge. Som Morten skrev over kan admins altså sende meg en mail med kontaktadresse nå som jeg har blitt dratt opp av sengen «tidlig» en søndagsmorgen... Face-wink.svg -- SLB (diskusjon) 13. mai 2007 kl. 11:46 (CEST)
Den utvidete lista kan ikke brukes for enkelte diskusjoner og et nytt forum vil måtte dukke opp i en eller annen form. Jeg tror det vil være helt uaktuelt å ta diskusjoner om lovbrudd, stalking og lignende i et halvåpent forum med anonyme brukere. — Jeblad 13. mai 2007 kl. 13:03 (CEST)
Morten skriver at det ikke er obligatorisk å være medlem av lista. Det er riktig, slik alt arbeid her er frivillig, men jeg mener at det er ønskelig at flest mulig melder seg på. Det er en utmerket anledning til å komme i kommunikasjon med de administratorer som man ellers ikke har snakket særlig sammen med. Vi har hatt møter i Oslo og andre steder som har gitt anledning til å bli litt kjent, og nå er anledningen til å kunne snakke sammen med også andre. Emaillisten har en del begrensninger selvsagt, slik et fysisk møte i Oslo har, ved at man ikke kan diskutere eller ta avgjørelser som angår Wikipedia som helhet. Slik må tas på Tinget. Men det er ålreit å kunne sende en mail til andre om en uforstålig endring på en bestemt side. Jeg la igjen en melding på en annen admins diskusjonsside om en rar endring av en artikkel. Jeg gjorde det ettersom jeg ikke fant adminens mailadresse. Det førte til at den som la inn i de rare endringene gjorde meg til synderen som hadde "sladret" og jeg fikk en rekke småubehangelige småtrussler på min mail ettersom min mailadresse er åpen. Greit nok, men det viser at det er stunder hvor administratorer har behov for å kunne sende en mail til hverandre. --Finn Bjørklid 13. mai 2007 kl. 13:49 (CEST)

Eurovision Song Contest 2008[rediger kilde]

Kan noen legge siden om Eurovision Song Contest 2008 til i boksen om Eurosong gjennom tidene? Den boksen> {{Eurovision Song Contest}} Marius2 13. mai 2007 kl. 11:58 (CEST)

Fikset. Cnyborg 13. mai 2007 kl. 12:05 (CEST)
Ikke legg maler på Tinget som inneholder kategoriseringer. Det fører til at Tinget blir kategorisert i kategorier hvor denne siden ikke hører hjemme. Bruk malen {{tl}} så får du en fungerende lenke til malen uten at en drar med seg alle problemene med kategorisering. — Jeblad 13. mai 2007 kl. 12:09 (CEST)
Man kan også skrive «[[Mal:Eurovision Song Contest]]» som bliver til «Mal:Eurovision Song Contest». Brug af [[ giver en almindelig lenke hvor brug af {{ giver inklusion. Byrial 13. mai 2007 kl. 12:45 (CEST)

Doble omdirigeringer[rediger kilde]

Ikke alle doble omdirigeringer findes i Spesial:Doble omdirigeringer. Derfor har jeg laget Wikipedia:Doble omdirigeringer. Der er 184 poster i den liste som bør rettes. Jeg ved ikke om I har mulighed for at sætte en bot til at gøre det. Hilsen Byrial 13. mai 2007 kl. 12:35 (CEST) (fra Danmark).

Jeg kan tilføje at de ikke er i Spesial:Doble omdirigeringer fordi den side laves ud fra SQL-tabellen redirect som er ny i MediaWiki version 1.9, og omdirigerimger som blev oprettet i tidligere versoner af MediaWiki er ikke listet i den tabel. Det er fejlmeldt her. Byrial 13. mai 2007 kl. 13:09 (CEST)
Tror denne er fiksa nå, kjørte et script på xml-dumpen og det var ikke mange doble omdirigeringer igjen så mesteparten må ha blitt tatt manuelt. ZorroIII 13. mai 2007 kl. 17:24 (CEST)
Er dette noe som kan gå regelmessig? -- Atluxity 13. mai 2007 kl. 17:39 (CEST)
Dette var noen omdirigeringer som hang igjen fra før Spesial:Doble omdirigeringer ble opprettet. Når de nå er fiksa trenger vi ikke tenke mer på dem. Nye doble omdirigeringer tas fortløpende av en bot etterhvert som de dukker opp på Spesial:Doble omdirigeringer. ZorroIII 13. mai 2007 kl. 17:58 (CEST)
Jo, I trenger fortsat tenke på doble omdirigeringer. Problemet er at ikke alle omdirigeringer findes i den nye tabel "redirect". Disse gamle omdirigeringer fungerer fint fordi omdirigeringer også er markeret i feltet "page_is_redirect" i tabellen "page". Men hvis den side som de peger på, flyttes, vil de blive til nye doble omdirigeringer uden at dette opdages av MediaWiki. Disse nye doble omdirigeringer vil derfor ikke komme i Spesial:Doble omdirigeringer og ikke blive fundet af Zorrobot. De kan kun findes ved analyse af databasedump. Byrial 13. mai 2007 kl. 18:55 (CEST)
Aha, da må man vel kjøre boten på xml-dumpen innimellom for å rydde opp. ZorroIII 13. mai 2007 kl. 19:00 (CEST)

Uakseptabel oppførsel av administratorer[rediger kilde]

Jeg flyttet Anne Birkefeldt Ragde til Anne B. Ragde ettersom sistnevnte er navnet hun er best kjent som. I den forbindelse sjekket jeg doble omdirigering, og fant en merkelig en, Anne Birkenfeldt Ragde, som ikke har noe med Anne B. Ragde å gjøre, derfor merket jeg den med {{hurtigslett}}.

Av en eller annen grunn ville Bruker:Mali ikke ha noe av det. Begrunnelsen var at "selv om hun ikke er kjent under navnet, så skader ingen redirect". En fullstendig meningsløs begrunnelse. Det er temmelig mye aldri har vært kjent som, men det er ikke opprettet noen omdirigeringer av den grunn. Og dette skaper inntrykk av at det ligger en snev av sannheten i at hun skulle hete Anne Birkenfeldt Ragde.

Jeg påførte derfor artikkelen det vanlige slettemerket, slik at man kunne ha en vanlig slettediskusjon, men dette ble bare fjernet uten nærmere kommentar av Mali, Bruker:Vibeke og Bruker:Noorse. Dette gikk ikke. Der ble til til stadig tilbakestilt av noen som tydelig fremsto som en vandal. Men resultatet ble at jeg ble blokkert av Mali for tre dager, bl.a. med en løgn om at jeg vandaliserte artikkelen om Anne B. Ragde og det var en redigeringskrig på WP:S. (Eneste "krigen" var at noen administratorer ville tvangsgjennomføre viljen sin uten nærmere begrunnelse, et helt vanvittig overgrep. Og bortsett fra flyttingen og retting av noen omdirigering har jeg ikke redigert sider som angår Anne B. Ragde.)

På engelsk Wikipedia har de en "hangon"-ordning, i tilfelle hvor noen mener at noe som er nominert for hurtigsletting bør gjennomgå en vanlig slettedebatt. Dette er tydeligvis ukjent på denne Wikipediaen, hvor administratorene tydeligvis oppfører seg som diktatorer. Og hvis de ikke får gjennomført viljen sin uten debatt så blokkerer de bare debattanten i tre dager. Vandaler blir gjerne ikke blokkert for enn noen timer.

Jeg håper ikke at denne Wikipediaen har noen tilsvarende bl.a. engelske Replies to common objections hvor "Linus's Law" nevnes. Dette er i det minste ikke tilfelle her, hvor administratorene gjør alt for å beholde "bugs" og rent oppdiktet informasjon. (Tilbakestiller, låser sider, blokkerer brukere – alt uten debatt.) Dette usignerte innlegget ble skrevet av Tskoge (diskusjon · bidrag) 2. mai 2007 kl. 23:43 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Anne Birkenfeldt Ragde er en vanlig skrivefeil, se blant annet NRK Forfatter. — Jeblad 3. mai 2007 kl. 00:05 (CEST)
En ting er å være engasjert, en annen ting er å skjelle ut alle og enhver. Selv om man mener at en selv har rett og alle andre tar feil, er det nødvendig å ta slik av? Jeg klarer så vidt å se av teksten at det er tre administratorer som Tskoge misliker, men tar da også med samtlige administratorer i samme slengen som farer med «løgn», «tvangsgjennomfører viljen sin», driver «vanvittige overgrep», og gjør «alt for å beholde bugs og rent oppdiktet informasjon». Jaha, tenker jeg. Hvordan skal jeg ta dette inn over meg? Det Tskoge hisser seg opp over er at det finnes en redigigering til en side. Altså hvis noen staver feil i søket sitt så vil de likevel finne artikkelen. Det er altså «fullstendig meningsløst»... Vel, vel. --Finn Bjørklid 3. mai 2007 kl. 00:17 (CEST)
Ja, det er meningsløst. Hun heter ikke Anne Birkenfeldt Ragde. Det er ikke en vanlig skrivefeil. Google viser 13 nettsteder med denne feilen, mens "Anne B. Ragde" (navnet som står på forsiden/omslaget til alle bøkene hun har skrevet; opplagene har kommet opp i ganske mange tusen) gir over 68 000 treff og skrevet fullt ut rundt 3000. Det er helt uforståelig hvorfor noen skulle tro hun heter Birkenfeldt. Da må man vel aktivt gå inn for å kalle henne noe hun ikke blir kalt. Det står ikke på bøkene og det står heller ikke i Wikipedia-artikkelen ... bortsett fra i eksterne lenker [sic] hvor det vises til en side om "Anne Birkenfeldt Ragde" hos NRK forfatter. (En side som er typisk for søppelnivået på det man finner blant "eksterne lenker" i den norske Wikipedia. Stubbbiografi etterfulgt av bibliografi kombinert med et navn hun ikke har.) Tskoge 3. mai 2007 kl. 01:22 (CEST)
Hvis du mener det er et søppelnivå på artikler så bør du enten gjøre noe med det eller så bør du ta konsekvensen av din egen slutning. I dette tilfellet så sier du at å lenke til NRK er «søppel» og jeg tror du bør belegge denne påstanden. — Jeblad 3. mai 2007 kl. 01:34 (CEST)
Det har jeg jo allerede påpekt. Men men. Det stilles vel ikke særlig til kvalitetskrav her, men på en har de Wikipedia:External links hvor man lese bl.a. om "Links normally to be avoided":
  1. Any site that does not provide a unique resource beyond what the article would contain if it became a Featured article. (Gjentar bare det artikkelen om Anne B. Ragde sier, intet mer av interesse der.)
  2. Any site that misleads the reader by use of factually inaccurate material or unverifiable research. (De greier ikke engang å få med seg hva hun heter.)
(Og mye mer.)
Det er meget sjelden jeg ser det som noe vits i å se på eksterne sider en norsk Wikipedia-artikkel trekker frem. Det er stort sett bare søppel lagt inn etter Google-søk-metoden, nærmest som om målet er å være et Google-speil. Mange syns visst at de må fremheve bloggen sin eller en side som inneholder en håndfull feriebilder. Eller så er det linker til massevis av aktuelle (da de ble lagt inn) nyhetssider, men som er fullstendig uinteressant måneden etter. Tskoge 3. mai 2007 kl. 02:35 (CEST)
...med mindre man er blind og ikke kan lese, evt. nekter å undersøke. Ser du ikke alle anmeldelsene og sakene? Btd 3. mai 2007 kl. 02:43 (CEST)
Alle nyhetssakene nederst på siden? Er dette som gjør at siden er med i Wikipedia? De har ikke engang fått med seg at tredje poppel-bok kommer i år, selv om hun for noen måneder siden blånektet for at hun holdt på med bok tre. Hun er heller ikke født i Trøndelag. Tskoge 3. mai 2007 kl. 03:02 (CEST)
Problemet her var at du ikke forklarte oss som ikke var klar over at det var en skrivefeil hvorfor du ville slette redirecten. En enkel begrunnelse på slettesiden i stedenfor bare en blank oppføring hadde vært nok, til at man haddefått en diskusjon i stedet for at det ble oppfattet som trolling fra din side. Når du i tillegg drev redigeringskrig på redirecten synes jeg utestengelsen var på sin plass.
Hangon-ordningen på engelsk betyr ikke at artikkelen må gjennom en slettedebatt. hvis artikkelen tilfredsstiller de infløkte kravene for hurtigsletting har det ingen betydning at noen har satt på malen hangon. Den bare signaliserer at noen er uenig i slettingen. Rettetast 3. mai 2007 kl. 00:24 (CEST)
Skal også sies at vi på generelt grunnlag har svært lav terskel for redirects, har noen skrevet feil når de oppretet den, er h*n tvilsomt den siste heller. Mvh Røed (d · en) 3. mai 2007 kl. 00:26 (CEST)
Bruker:LassiS greide å skrive hele navnet korrekt da siden ble opprettet i 2004, så det er ikke slik at noen skrev feil da siden ble opprettet. (Bortsett fra at siden vel burde vært kalt Anne B. Ragde.) Tskoge 3. mai 2007 kl. 01:22 (CEST)
Uten å blande meg i det som er temaet i denne artikkelen, vil jeg gjerne ha fram at jeg gjerne skulle sett hovedoppslaget forble Anne Birkefeldt Ragde, med redirect fra Anne B. Ragde. Hun er minst like godt kjent under sitt fulle navn, selv om hun for tiden leker med varianter av "Anne B.", "Annebe", "Annebee" osv. "Birkenfeldt" har jeg aldri hørt om før jeg så det nevnt her. LassiS 3. mai 2007 kl. 08:59 (CEST)
Hun er slett ikke like godt kjent som Anne Birkefeldt Ragde. Noe forside og rygg på bøkene viser (jeg har ikke sett noen bøker av henne som ikke sier Anne B. Ragde, med et lite unntak for noen nyere utgivelser som er såpass fancy at det ikke bruker punktum etter B-en), treff i Google og traff i Atekst (3232 treff på Anne B. Ragde, 118 treff på Anne Birkefeldt Ragde (Birkenfeldt resulterer i fem treff)). Er du kjent med Wikipedia:Navnekonvensjoner#Navn i vanlig bruk? Ut fra det som sies der er det meget klart at siden om henne skal finnes under Anne B. Ragde. Hva hun skulle eksperimentere med av brukernavn eller kallenavn synes ikke å være synderlig relevant. "Annebee" fant jeg ikke noen eksempler på, AnneBe fant jeg bare på Tom Egelands blogg (noen eksempler: [3], [4].) Tskoge 14. mai 2007 kl. 23:32 (CEST)
Det er vel ikke slik at vi har administratorer som utøver administratorfunksjoner uten å ha filla peiling på hva de driver med? Jeg bedrev ikke krig på omdirigeringssiden, men fjernet åpenbar vandalisme fra administratorer. Det er vanskelig å se annet enn administratorer som skal ha igjennom viljen sin uten noen holdbar grunn. Dersom det er slik at man ikke aner hva en av Norges mestselgende, mestleste og mest omtalte forfatter heter, burde man kanskje vurdere å holde seg unna diskusjoner og sider hvor en slik kunnskap kan være til nytte. Eller skaffe seg litt marginal kunnskap om emnet først og delta. Det er ingen åpenbar grunn til at jeg skulle fortelle at det dreide seg om en skrivefeil, det fremgikk av navnet på siden som ble nominert og var også kort bemerket på siden ble foreslått slettet. Det er vanskelig å se hvordan man ikke kan unngå å oppdage dette med mindre man er blind og ikke kan lese, evt. nekter å undersøke. Det er vel ikke slik at folk deltar i slettedebatter uten engang å sette seg inn i hva som er foreslått slettet og hva sidene angår?
Jeg forstår ikke helt hva du vil frem til med det skriver om hangon-ordningen. Tskoge 3. mai 2007 kl. 01:22 (CEST)
Poenget er at kommunikasjon er viktig. Du ble ikke forstått og gikk da inn i en redigeringskrig med administratorer som trodde du trollet. Dette er ikke akseptabelt selv om du mener de burde ha visst at det var en skrivefeil. Husk at ingen utenom deg vet hva du tenker. Poenget med det jeg skrev om hangon-ordningen var å belyse at det ikke har noen relevans her. Rettetast 3. mai 2007 kl. 09:54 (CEST)
Det er visst vanlig oppførsel her på Wikipedia at man handler som man ikke vet hva man driver med, og tydeligvis forventer at ingen andre

forstår noe som helst heller. Når jeg skriver at Anne Birkendeldt Ragde ikke har noe med Anne Birkefeldt Ragde, er dette virkelig noe du ikke forstår noe av? Hvorfor mente du at Birkenfeldt var en av Norges mestselgende forfattere? Hvor mange ganger har du hørt om Birkenfeldt? Jeg håper inderlig at Citizendium lykkes for der man ville man blitt kvitt temmelig mange av administratorene her sporenstreks hvis de holdt på der slik de gjør her. Flere må gjerne melde sin interesse for en norsk utgave. Kan du forklare hvorfor du mener at hangon-ordningen ikke er relevant, jeg må si jeg ikke skjønner hva det er du vil frem til. (Ja, rent bortsett fra at noen kan bestemme det endelige resultatet etter innfallsmetoden.) Tskoge 14. mai 2007 kl. 23:32 (CEST)

Jeg synes det er viktig med omdirigeringer fra vanlige skrivefeil. Et navn som Torhild Thorssen kan for eksempel skrives på ca. 20 ulike måter der uttalen er den samme. --Friman 3. mai 2007 kl. 00:37 (CEST)
Omdirigeringer på skrivefeil er vanlig praksis og det var slett ikke åpenbart hva som skulle formidles ved slettingsforslaget. Btd 3. mai 2007 kl. 01:45 (CEST)
Hvis man ikke forstår hva det betyr at Anne Birkenfeldt Ragde forslås slettet så burde man enten holde seg unna eller ... ja, man kan jo bare diktatorisk avslutte hele debatten ved å påstå at siden er beholdt og tilbakestille alle forsøk på å si at dette er uholdbart. Tskoge 3. mai 2007 kl. 02:35 (CEST)
Som flere har sagt - det gjør ingenting om vi har "unødvendige" redirects/omdirigeringer. Det finnes mange slike på andre normale og/eller obskure skrivefeil. Det som derimot er uakseptabelt er uthengingen av administratorer og andre her på Tinget. ZorroIII 3. mai 2007 kl. 08:31 (CEST)
Ja, dette er uthenging i den forstand at omtrent all kritikk vedrørerende administratorer avfeies som trolling, at man ikke er interessert i dialog e.l. For administratorer er det derimot fritt frem for å oppføre man vil, de kan jo t.o.m. ærekrenke bidragsytere på brukerens diskusjonsside og det eneste dette medfører er at hvis noen tar det opp så blir vedkommende blokkert i en måned eller to. Skal man ha noe så tøvete som en omdirigering fra Anne Birkenfeldt Ragde burde man fått opp en advarsel først som sier at den eneste grunnen til at dette finnes i et leksikon er at det faktisk finnes folk som oppretter sider om forfattere uten å sjekke hva de heter eller hvorvidt det allerede i to år eksistert en side om vedkommende. Tskoge 14. mai 2007 kl. 23:32 (CEST)
Det skal være lav terskel for redirigeringer. Men direkte feilstavinger kan godt foreslås slettes. Men når den som foreslår det ikke har den ringeste interesse av å forklare hvorfor og virker langt mer interessert i å provosere frem en redigeringskrig finner ikke jeg det rart at det kalles trolling. Det å sette slettemerke på en redirect har dessuten den uheldige bivirkningen, at den ikke lenger fungerer som redirect. Når du dermed ødelegger funksjonaliteten er det naturlig at det tilbakestilles. Hvis du hadde påpekt eksakt hva som var galt, hadde sannsynligheten for at noen hadde sagt seg enig økt dramatisk. Ikke glem at de fleste leser på en måte som gjør at hvis de to første og to siste bokstavene er riktige, lengden noenlunde ok, kan resten av ordet rotes til uten at det oppdages. Bli mer opptatt av å få rett, enn av å ha rett. Haros 3. mai 2007 kl. 09:27 (CEST)
Jeg påpekte hva som var galt. Det sto i malteksten. Men mange leser kanskje ikke den? De vil vel heller bare ture frem uten å ha den ringeste interesse av å kommunisere, de vil helst bare tilbakestille og blokkere, slik at de kan forhindre enhver form for kommunikasjon. Dette sier en god del om nivået på enkelte administratorer her. Forsøk på å la en debatt forløpe på Wikipedia:Sletting er altså trolling? Man skulle nesten tro at Wikipedia besto av toåringer som må ha alt med teskjeer og som tydeligvis blir sure fordi noen ikke behandler dem som smårollinger som må ha hjelp til alt mulig. Det er et leksikon folk bidrar til, eller?
Dette er ikke som f.eks. Bjarne Håkon, heter han Hansen eller Hanssen eller hvor skal bindestreke plasseres (og hvor mange er det) i Karl Eirik Schjøtt-Pedersen? (Eller man kanskje lure på om han heter Erik eller Schjødt.) Det skal godt gjøres å feilstave Anne Birkefeldt Ragde på den måten som er gjort. Har du noen dokumentasjon for påstanden om at folk bare leser begynnelsen av ord? Oppdager du aldri skrivefeil? Ser du forskjell på høyesterett og høyhetsrett? Tskoge 14. mai 2007 kl. 23:32 (CEST)
Med all respekt Tskoge, det kan godt hende du har rett, men det er ikke det denne saken handler om. Denne saken handler om din oppførsel. Det er DU som har blåst dette opp til det det er, det er DU som ikke klarer å ha nok selvinnsikt til å se at ikke alle må være enige med deg. En omdirigering eller førti for mye skader ingen, absolutt ingen. Det kan jo også være at akkurat denne omdirigeringen var unødvendig, men da må du gå frem på riktig måte. Vi skal bli enige her, på en eller annen måte, og du må overtale de som ikke er så sikre som deg. -- Atluxity 3. mai 2007 kl. 10:57 (CEST)
Hei, hei, hei!! Hvis tskoge mener at han er blitt urettferdig behandlet av dåkalte "diktatoriske" administratorer så synes jeg noen bør ta dette til etterretning, istedet for å begynne å kjefte på noen som bare vil hjelpe! Det må da gå an å stille de nevnte administratorene opp til veggen, også? Er (nesten) alle her mot tskoge fordi de er redde for reaksjoner fra administratorenes side? Nå er det forresten ikke Anne B(irkenfeldt) Ragdes fødselssted eller navn som er debatten her; forkusér heller på tskoges beskyldninger. Erik 3. mai 2007 kl. 14:48 (CEST)
Det er Tskoge selv som fører en rekke ulike debatter under denne tittelen. Jeg er ikke særlig redd for verken reaksjoner fra administratorer eller for å si at den eneste som har utvist noe i nærheten av uakseptabel oppførsel er Tskoge selv. Hvem som helst kan titte i beholdt-arkivet og se at "administratordiktaturet" slett ikke er tilfelle, et overveldende flertall diskuterte og kom fram til en felles løsning med Tskoge som eneste motstander. Btd 3. mai 2007 kl. 15:14 (CEST)
Dette er tull. Dette kan man lett se ved å se her. Det er ingen debatt der om hvorvidt Anne Birkenfeldt [sic] Ragde skal slettes eller ei. Derimot ser det faktisk flere ut som om har meninger om hva Anne B. Ragde er mest kjent som og hvorfor det ikke er Anne B. Ragde. Tskoge 14. mai 2007 kl. 23:32 (CEST)
Da, så :) Hvorfor ikke spørre Anne B(irkenfeldt) Ragde selv om hvordan hun vil at navnet hennes skal skrives? Hun har sikkert en e-postadresse tilgjengelig. Erik 3. mai 2007 kl. 15:23 (CEST)
Ellers er det jo flott at bruker Erik føler for å stille opp når han ser det han tolker som urettferdighet. :) -- Atluxity 3. mai 2007 kl. 17:34 (CEST)

I det hele tatt skal man være litt kverulant for å krangle over sletting av ymse redirecter. Hvis det dreier seg om støtende omdirigeringer er det en sak, men omdirigeringer som er på grunn av stavefeil er ganske harmløse, og hvis en person har gått i baret på en skrivefeil, så skal man ikke se langt bortifra at flere kan gjøre det. Tskoge, jeg vil anbefale at du lar denne saken ligge. Når jeg ser «Uakseptabel oppførsel av administratorer» som overskrift tenker jeg på adminer som driver med adminverktøy for å skaffe seg urettmessige fordeler, eller for å bølle andre, eller i verste fall noe slikt. Sjakkalle 3. mai 2007 kl. 17:40 (CEST)

Denne debatten har ikke vært god. Den har vært angstbitersk, grov og har feilaktig rettet baker for smed. En fillesak har blitt blåst opp til en generell demonisering av administratorer. Det ligger en holdning hos flere over her hvor man lite gjennomtenkt forsøker å bygge opp en argumentasjon om at alle og samtlige administratorene er et problem. Dette er ikke heldig for utviklingen av Wikipedia og det er en forsuring av miljøet. Jeg er ganske sikker på at vi nå må begynne å kreve en mer høflig omgangstone på Tinget. Vi kan ikke leve med at det blir fremstilt som om at det beste var at alle administratorene sa opp jobben og forsvant som den eneste Wikipedia i verden. Alle brukere på her har fått tillit å utvikle vår Wikipedia og da innebærer den tilliten at vi aksepterer at vi har administratorer. Hvilken skole kan leve uten vaktmester? En generell kritikk som ikke går på sak, men rammer samtlige administratorer er fornærmende. De fleste administratorer her har tykt skinn, men bør de egentlig ha det? Jeg tar det personlig når noen kaller meg diktator når jeg børster opp glassbiter fra gulvet fra en vandal har knust et vindu (les vandalisert en artikkel).
Ingen trenger å være redde for administratorene som bruker Erik fremmer som en påstand. De aller fleste brukerne er dyktige og flotte mennesker som jobber for alles beste. Hvem som helst kan kritisere hva som helst når som helst, men nå må vi begynne å kreve et minstemål av saklighet og begrunnelse. Er man ikke voksen nok til å fremme en kritikk saklig, men henfaller til utskjelling om «diktatoriske administratorer» som må «stilles til veggs» bør man iallfall være smart nok til å holde munnen lukket. Tro meg, hvis man isteden lærer seg å være en smule ydmyk og stille spørsmål på en høflig måte vil man oppnå langt mer enn den kortvarige gleden av å halshogge samtlige administratorer. --Finn Bjørklid 4. mai 2007 kl. 00:31 (CEST)

Lead-in[rediger kilde]

Jeg har forstått det slik at lead-inn, det vil si den første teksten som settes i fet skrift, skal inneholde objektets fulle navn. I henhold til dette endret jeg den 20. mars Henrik Ibsen (Henrik Johan Ibsen) til Henrik Johan Ibsen. Den 28. april endret Jeblad dette tilbake med begrunnelsen: Oppslagsord og lead-in bør være like. Jeg kan ikke se at Jeblad her er på linje med praksis i Wikipedia, på norsk eller andre språk. Jeg ser like fullt at han har status som administrator, og hans synspunkter i disse spørsmålene derfor skulle forventes å veie tyngre enn mine. Stilmanualen er ikke spesielt hjelpsom på dette punktet ettersom den bruker to eksempler som begge er kjent under sitt fulle navn. Derfor tar jeg dette spørsmålet opp her for å få avklart hva som gjelder.--AT 11. mai 2007 kl. 14:50 (CEST)

Jeg gjør akkurat det samme som Jeblad, tror dette er den vanlige formen her.--Harry Wad (HTM) 11. mai 2007 kl. 15:09 (CEST)
Jeblad har gjort det riktige i min mening, men hvordan kan vi tydeligjøre at det er slik det kan være? Som du så fint presiserer så er kanskje ikke Stilmanualen hjelpsom nok på denne saken. -- Atluxity 11. mai 2007 kl. 15:12 (CEST)
Jeg foretrekker samme løsning som AT, og praktiserer den når jeg skriver biografier. Det er samme praksis som brukes i f.eks. Norsk biografisk leksikon, at oppslaget er på vanligste navneform, og at førstesetningen begynner med det fullstendige navnet.
Hvis vi første skulle tenke på å endre dette, burde det være en større omlegging, hvor førstesetningen blir eget kortversjons-avsnitt på formen
Vanlig navn (år-år) var en norske bærplukker, kjent som mangeårig kretsmester i solbær og rips i Østerdalen 1923-1956
Og hvor neste avsnitt får en mer detaljert stil
Omfattende med mellomnavn og alle etternavn (født dato år sted, død dato år sted) var....
Men tilbake til saken; jeg er enig med AT i hans valg av løsning. Både estetisk, saklig og som tolkning av vår stilmanual. --MHaugen 11. mai 2007 kl. 15:45 (CEST)
Jeg støtter også denne løsningen der det er snakk om mellomnavn/etternavn, der det er helt forskjellige navn er det naturlig å bruke begge, med oppslagsnavn først. Btd 11. mai 2007 kl. 15:50 (CEST)
Måten AT gjorde det på er det som alltid har vært standard så lenge jeg har vært her ihvertfall, og jeg har ikke sett noe om at standarden har blitt endra.
AT, det er imildertid en ting som er viktig å presisere med innlegget ditt: du skriver at «han har status som administrator, og hans synspunkter i disse spørsmålene derfor skulle forventes å veie tyngre enn mine», og det er feil. Administrator betyr kun at man har tilgang til enkelte ekstra verktøyer som er nødvendige i vedlikeholdet av Wikipedia. Administratorer har ikke mer å si i saker enn andre, og det de sier skal aldri veies tyngre enn det ikke-administratorer sier. Det er hva som sies som er viktig, ikke hvem som sier det. Jon Harald Søby 11. mai 2007 kl. 16:07 (CEST)
Grunnen til at man av og til kan vektlegge det som kommer fra en administrator er at denne ofte har mer kunnskaper om alt og ingenting enn mange andre. De ser ofte mer ulike ting f.eks. takket være ryddearbeid, og vet hvor disse kan finnes. Det gjør ikke alle brukere. Forøvrig støtter jeg ovennevnte i hans bemerkning om at slike utsagn retning administratorer helst bør forbli usagte. C 11. mai 2007 kl. 16:34 (CEST)
Jeg får visst problemer. Jeg har importert et stort antall kunstnerartikler, og har ikke bitt meg merke i at de er særlig konsistente i dette. Franskmennene er solide på sine «egne», og ikke så heldige med andre, mens engelsk WP har flere løsninger som jeg opplever som likeverdige så lenge de presenteres på en grei og oversiktlig måte. Også på tysk ser jeg litt variasjoner, men de er tydeligvis hardere på «System muß man ja haben». Så: Kjent navn først, deretter fullt navn fulgt av pseudonymer der det er aktuelt.--Bjørn som tegner 11. mai 2007 kl. 16:21 (CEST) ps. Ikke noen stor sak for meg, jeg er notorisk uryddig. ds

Praksis er ikke helt fast og det finnes to måter å gjøre dette på. Den første måten er å oppgi det fulle navnet i lead-inn (Henrik Johan Ibsen (født osv.)). Den andre måten er å skrive både navnet personen er kjent under og det fulle navnet. Da vil jeg anbefale at man setter det opp slik:

Henrik Ibsen (født, død, egentlig Henrik Johan Ibsen)...

eller

Henrik Ibsen (egentlig Henrik Johan Ibsen) (født, død)...

Hvis personen er kjent under flere navn må disse også i halvfet. Husk likevel at halvfet skrift bare skal brukes for navn som emnet for artikkelen er kjent under (altså for oppslagsord). Martin Luther er f.eks. ikke kjent som Martin Luder. Kph 11. mai 2007 kl. 16:32 (CEST)

Oppslagsord og lead-in skal være like, og disse var avvikende. Er oppføringen Henrik Ibsen så skal dette være lead-in, er Henrik Johan Ibsen oppføringen så skal dette være lead-in. At navnet i tillegg skrives ut på full form der det finnes alternative varianter har vært etablert praksis relativt lenge. Hvis et navn finnes i alternative former så skal det settes opp omdirigeringer på disse. Er oppføringen Henrik Ibsen så brukes dette som lead-in, og hvis den alternative formen Henrik Johan Ibsen legges til så skal det være en omdirigering på navnet i denne formen. Hvis det finnes mer ukjente former av navnet så kan det også være omdirigeringer på disse, for eksempel Henrik J. Ibsen. I det aktuelle tilfellet var ikke lead-in og artikkeloppføring like, innledningen var endret slik at artikkelen rota til forfatterportalen og det var ingen angivelse av hans mellomnavn. Slik artikkelen er nå er oppslagsord og lead-in avvikende og det gjør at verktøy som baserer seg på etablert praksis ikke vil finne ingressen og må basere seg på at første tekstblokk er ingress. — Jeblad 11. mai 2007 kl. 16:46 (CEST)
Er det rett forstått, da, at den som setter portalmerking også er den som må få styre? Jeg har latt være å merke «mine», siden et lite eksperiment bare ga rot på forhåndsvisningen, og regner med at noen med pipling etterhvert ordner den saken. Den tekniske beskrivelsen er gresk for meg i alla fall, så for meg holder begrunnelsen «tekniske årsaker».--Bjørn som tegner 11. mai 2007 kl. 17:04 (CEST)

Jeg tar til etterretning at det ikke ser ut til å eksistere noen enighet på dette punktet. Jeg ser an situasjonen og vil derfor inntil videre ikke rette flere slike lead-in. Hvis vi først skal følge lead-inn = artikkeltittel-prinsippet er kphs versjoner å foretrekke, selv om jeg ville brukt fullt navn framfor egentlig.--AT 11. mai 2007 kl. 17:27 (CEST)

Flytt artikkelen når du endrer lead-in? Demon 11. mai 2007 kl. 17:32 (CEST)
Det er en del problemer som dukker opp når lead-in og oppslagsord ikke er like. Dels vil noen av botrammeverkene slutte å fungere, det som er lettest å se er vel at scriptet upload.py i pywikipediabot bruker lead-in for å generere oppslagsordet som artikler lagres på. Flere av disse scriptene kan sikkert endres relativt enkelt, men det er uansett et problem. Det neste er at de stedene der det brukes transclusion ({{:Oppslagsfrase}}) av artikler inn i andre (de stedene der det står <includeonly>, <onlyinclude> eller <noinclude> i en vanlig artikkel er et godt hint) vil lead-in når det lenkes på den bli blå i den vanlige artikkelen hvis lead-in og oppslagsordet er forskjellig. Heller ikke dette er forsåvidt noe stort problem fordi en kan lenke på oppslagsordet og bruke lead-in som lenketekst. Da har en gått rundt problemet. Det enkleste er likevel rett og slett å la lead-in og oppslagsfrasen være like, noe som stemmer i 99% av artiklene i Wikipedia. Dette er ikke så godt forklart, noen får skrive det mer fullstendig i stilmanualen ved behov. For øyeblikket er det "ryddet" i en del artikler slik at portaler ikke lengre fungerer etter hensikten, se blant annet litteraturportalen hvor det nå ikke finnes lenker til artiklene. Denne portaltypen ble lagd for å unngå problemene med stadig vedlikehold av de eksisterende portalene. Hvis denne typen ryddig er akseptabelt så må disse portalene slettes eller skrives om. Det samme har også skjedd på portalene sjøfart, museum og arkitektur. — Jeblad 11. mai 2007 kl. 19:06 (CEST)
Jeg hacka til en ny versjon av upload.py som ikke baserer artikkelnavn på teksten men bruker ekstern parameter. Er den som brukes ved arkivering mv. ZorroIII 12. mai 2007 kl. 00:06 (CEST)
Hørtes bra ut, har du gjort sånn at den blir tilgjengelig for alle? -- Atluxity 12. mai 2007 kl. 00:42 (CEST)
Jeg har i noen år innledet biografier med personens fullstendige navn, se f.eks. Phillip Cocu og Nikolaj Bazjukov. Jeg har inntrykk av at det gjelder det store flertallet av biografier på Wikipedia. Men altså, hvis flertallet mener at vi bør standardisere på praksisen som Jeblad ønsker, er jeg jo med på det. Konsensuell hilsen Guaca 14. mai 2007 kl. 16:22 (CEST)

Hemmelig mailingliste[rediger kilde]

Jeg har fått bekrefta at det eksisterer en mailingliste for et utvalgt knippe administratorer (33) og andre "pålitelige" brukere. Opprettinga av Bruker:WPNN var "godkjent" av denne gruppa før det ble gjennomført. Det gir dårlige signaler at det eksiterer en slik "stat i staten" som grupperer seg bak lukkete dører. Hvis man ønsker at visse ting skal diskuteres utenfor Tinget burde man heller lage en mailingliste for hele administratorkollegiet og andre pålitelige brukere, og ikke minst opplyse om dette på Tinget. Vibeke 13. mai 2007 kl. 10:31 (CEST)

Det ble opprettet en liste for brukere som mailet seg imellom under noen konflikter. For å løse vanskelige problemer er det naturlig å diskutere dette med andre, og i dette tilfellet var disse folk vi kjente. Lista ble opprettet 1. februar og har bestått som et forum som hele tiden har inkludert vanlige brukere. Mange av personene på lista er hengt ut på nettet og ingen av oss så noen grunn til å diskutere i andres påhør hva vi gjør i en slik situasjon. For Wikipedia er denne mailinglista omtrent like retningsgivende som irc-kanalen #wikipedia-no eller innholdet i adresseboka til en vilkårlig wp-bruker. Såvidt meg bekjent finnes det rundt 7-8 fora av varierende åpenhet hvor det diskuteres mellom brukere på bokmålswikipedia. — Jeblad 13. mai 2007 kl. 11:02 (CEST)
Mener du at det ikke er fritt frem for andre å lage grupper hvor de kan diskutere sammen med andre av samme interesser? Det blir vel litt for fascistisk å si at man ikke får lov til å prate sammen utenfor for wikipedia uten at det først offentligjøres (og godkjennes?). Jeg kan ikke skjønne at de kan ha gjort noe galt. WPNN var kanskje dårlig løst, men hensikten var jo god. Hensikten var for wikipedias beste, og det er det som teller, er det ikke? Smith 13. mai 2007 kl. 14:48 (CEST)
Nei jeg mener ikke det. Men å danne en "stat i staten", som tar avgjørsler på bakrommet og deretter tvinger igjennom ting på Wikipedia som de har diskutert seg imellom uten å ta det opp til diskusjon med resten av folka på Wikipedia, gir dårlige signaler. Det skal ikke være et lukket brorskap som bestemmer her. Og nei, målet helliger ikke middelet. Vibeke 13. mai 2007 kl. 14:59 (CEST)
Er dette til å stole på? Synes det virker rart at du faller administratorene i ryggen slik. Hva har "det hemmelige brorskapet" da tvunget gjennom? Gyda 13. mai 2007 kl. 15:02 (CEST)
Etterhvert som Wikipedia vokser, blir mer synlig og betyr mer så kan jeg vanskelig se at vi kan unngå interne diskusjoner. Så jeg støtter en slik liste og jeg oppfatter at flertallet av administratorer støtter den - og derved flertallet av bokmål/riksmålswikipedias brukere. At det må være et minimum av saker som diskuteres på en slik liste sier seg selv, og alle prinsippavgjørelser må diskuteres og klargjøres på Tinget og/eller med Wikimedia Foundation i Florida. Ulf Larsen 13. mai 2007 kl. 15:07 (CEST)
Er da ikke tillit til hverandre viktig? Hvordan kan dere unngå at det oppstår andre lister eller grupper? Synes ikke innleggene her inviterer til tillit. Gyda 13. mai 2007 kl. 15:39 (CEST)
Er ikke akkurat tillitsvekkende at noen utvalgte personer grupperer seg på bakrommet og tar avgjørelsene sine der uten å lufte sakene på Tinget og med andre administratorer og brukere. Vibeke 13. mai 2007 kl. 15:45 (CEST)
Like lite tillitsvekkende som at du går ut med dette offentlig. Hvor mye vet du egentlig om dette, som du ikke forteller? Trodde du var sentral i dette siden du så ofte har tilbakestilt andre administratorer. Gyda 13. mai 2007 kl. 15:49 (CEST)
De "utvalgte brukerene" er alle aktive administratorer bortsett fra en som ikke fungerer i rollen på grunn av sine stadige kriger mot andre administratorer... Dette usignerte innlegget ble skrevet av 209.249.65.40 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Bare 33 administratorer deltok i bakromsdiskusjonen om WPNN, som betyr at ganske mange ble holdt utenfor. Vibeke 13. mai 2007 kl. 15:54 (CEST)
Har du lenker til dette? Synes dette blir merkeligere jo lengre diskusjonen går. Gyda 13. mai 2007 kl. 16:00 (CEST)
Går ikke an å lenke til mail. Vibeke 13. mai 2007 kl. 16:02 (CEST)
Måten det har blitt gjennomført på kan diskuteres og kritiseres, men at det er et behov for en slik liste det er jeg overbevist om, se forøvfir Finn Bjørklids innlegg under. Vi vil stadig få mer press på oss og da er det visse saker (stalking osv.) hvor detaljene må diskuteres i en mindre krets. Det betyr ikke at flertallet skal holdes utenfor. Det kan gjerne sammenlignes med en forening hvor et styre har noen fullmakter på vegne av de som er medlemmer. At Morten nå har tatt tiltak for å formalisere og få dette åpent er bra og jeg oppfordrer deg til å støtte dette nødvendige tiltaket. Ulf Larsen 13. mai 2007 kl. 15:52 (CEST)
Jeg har fått det bekrefta av andre administratorer som har vært del i grupperinga, jeg selv har aldri deltatt på bakrommet. Hvem er Gyda forresten? Du skriver som en administrator, jeg tror du er et alias. Vibeke 13. mai 2007 kl. 15:53 (CEST)
Takk for komplimentet. Gyda 13. mai 2007 kl. 16:00 (CEST)
Var ikke noe kompliment. Vibeke 13. mai 2007 kl. 16:02 (CEST)
Bortsett fra WPNN, som vi alle er enige om ble dårlig innført, er det ingenting som er tvunget igjennom. Alle er enige om at man ikke skal ta avgjørelser på den lista, men den er fin til å dele ideér og tanker i fred og ro. -- Atluxity 13. mai 2007 kl. 15:54 (CEST)
Vel, jeg deltok heller ikke i diskusjonen om WPNN, og jeg syns det ble usedvanlig klønet lansert og kritiserte det da også raskt. Når det er sagt så mener jeg det er et fornuftig tiltak og jeg synes du bør forholde deg til behovet for en slik konto og en slik liste Vibeke og ikke fortsette å polemisere mot det. Ulf Larsen 13. mai 2007 kl. 16:02 (CEST)
Ulf, jeg har ikke noe imot en slik liste eller konto men måten det blir gjort på. Og for å få gjort noe med måten sånt gjøres på, så må man diskutere det og legge det fram for Tinget så folk blir oppmerksom på disse skjulte forumene. Vibeke 13. mai 2007 kl. 16:04 (CEST)
Det er riktig som Vibeke sier at det ikke skal eksistere et brorskap eller søsterskap som tar avgjørelser utenfor Tinget, men siden jeg har vært en del av denne maillista kan jeg vitne for at det har den heller ikke blitt brukt som. Den har vært en samtaleforum hvor man har luftet perifere emner og dessuten fungert som terapi. Den har også vært benyttet til sosialt snikksnakk som ved et Wikitreff og sendt lenker om pussige ting. Jeg husker jeg luftet frustrasjon om den siste landskampen i fotball hvor jeg foreslo å slette landslagsmålvakten vår. Men uansett, er ikke dette å snakke om snøen som falt i fjor? Det er mange som har ment at det var feil at ikke alle administratorene var på lista hvis den fungerte også som admin-liste. Denne diskusjonen førte til at vi ville invitere alle adminene med. Det er den lista som gjelder nå. Grip sjansen Vibeke og bli med. La ikke gammel gruff stå i vegen. --Finn Bjørklid 13. mai 2007 kl. 16:18 (CEST)
Den er god, men da foreslår jeg at vi ser konstruktivt og fremtidsrettet på det nå. Gjort er gjort og spist er spist. Som admin får du melde deg på listen og bli med i eventuelle videre diskusjoner der. Og som Silje også skriver under så er det klart at det viktigste forumet er dette og det vil det også forbli uavhengig av andre kanaler. Ulf Larsen 13. mai 2007 kl. 16:16 (CEST)
Signerer på det. Vibeke 13. mai 2007 kl. 16:18 (CEST)

Jeg forbeholder meg retten til å snakke med hvem jeg vil, om hva jeg vil, og hvor jeg vil, uten å forelegge det på Tinget først, eller referer det etterpå. --PaulVIF 13. mai 2007 kl. 18:14 (CEST)

Ser ut som alle her nå er enig om at en e-post liste for administratorer aksepteres, også Vibeke. Om det er flere bak den kontoen så er det vel Duffman og om vi får han tilbake i arbeidet her så er det bra, etter min mening. La oss legge en klønet introduksjon av dette bak oss og se fremover i arbeidet med å utvide Wikipedia, både kvalitativt og kvantitativt. mvh - Ulf Larsen 13. mai 2007 kl. 18:22 (CEST)
Ser at Zorro konsekvent fjerner mine innlegg. Han vil sikkert begrunne det med personangrep. Men han sørger samtidig for at denne tråden får en ensidghet. Men det er vel meningen. Hvor lenge får dette stå, tro?--Frode Inge Helland 13. mai 2007 kl. 19:02 (CEST)
Ser ikke helt hva som var problemet med det som ble fjernet, men den som er interessert kan jo gå inn i historikken. Men det bare befester mitt inntrykk av dette forumet som ganske uinteressant. Her var det jo en bruker som kom en en ytring som man ønsker nettopp åpenhet rundt, og så blir det fjernet??? --PaulVIF 13. mai 2007 kl. 19:16 (CEST)
Det heter å feie uønskede ytringer under teppet. Ingen løfter og kikker etter hvis man ikke har mistanke om der er noe å finne. Det ser ryddig og idyllisk ut med bare ufarlige ytringer eller slike som man selv er enig i. --Frode Inge Helland 13. mai 2007 kl. 19:37 (CEST)
Med all respekt Frode, om ZorroIII ønsket å frisere forumet så måtte han gjort mer enn som så, det er jo bare å sjekke loggen. Men jeg synes vi bør fokusere på grunnen til at vi er her - å lage leksikon. For min del er jeg både for at det er en slik liste, og fornøyd med å ikke stå på den - har mer enn nok å gjøre med artikler. Ulf Larsen 13. mai 2007 kl. 20:11 (CEST)
Vibekes angrep på sin adminkolleger for stå. Kritikk av Vibeke får ikke stå. Vi brukere trenger å stole på våre admins. Jeg stoler ikke lenger på Vibeke. Vi kan ikke ha admins som motarbeider andre admins. Er det lov å sitere Stalin? En knust tallerken kan limes, men den vil alltid ha en sprekk.(Hvor lenge er dette liv laga må tro?)--Frode Inge Helland 13. mai 2007 kl. 20:45 (CEST)
Jeg stoler ikke på deg. Jeg synes du skal trekke deg. Du har tidligere skremt brukere bort fra Wikipedia. Du er sint og aggressiv i diskusjoner. Du driver trolling ved å holde diskusjoner som dette i livet etter at man har kommet til enighet, åpenbart bare for å provosere. Trekk deg. Vibeke 13. mai 2007 kl. 21:38 (CEST)
Hvorfor stoler du ikke på meg? Hvem sin tillit har jeg brutt? Konkretiser. Hvor er man kommet til enighet? Og hvilken enighet om hva? På hvilken liste har dette skjedd? --Frode Inge Helland 13. mai 2007 kl. 21:45 (CEST)
Vibeke, her går du for langt. Noorse 13. mai 2007 kl. 21:48 (CEST)
Jeg går ikke noe lenger enn Frode Inge Helland har gjort ovenfor her. Her var det enighet og saken avsluttet, men når han kommer tilbake fra ferie finner han det altså formålstjenlig å gå til personangrep etter at vi andre var kommet til enighet. Sånn er det hver gang med denne brukeren. Jeg kan ikke stole på en bruker som mener at det beste for Wikipedia er å drive trolling ved å gå til personangrep, alltid bruke aggressiv argumentasjon i diskusjoner og drive brukere bort fra Wikipedia. Vibeke 13. mai 2007 kl. 22:05 (CEST)
Enig med Vibeke, Frode får roe seg ned. Det var enighet her, Vibeke aksepterte behovet for en e-postliste for admin, det er raskt gjort å se det av diskusjonen over. Ulf Larsen 13. mai 2007 kl. 22:10 (CEST)
Og hva gjør du selv? Noorse 13. mai 2007 kl. 22:09 (CEST)

Jeg foreslår igjen at vi roer dette ned, nok er sagt og skrevet, og at vi konsentrerer oss om å bringe wikipedia videre. For min del har jeg tillit til både Frode og Vibeke - begge har gjort mye for Wikipedia og ser frem mot å ha med begge på laget fremover! mvh - Ulf Larsen 13. mai 2007 kl. 22:14 (CEST)

(Redigeringskonflikt) Ser jeg noe tilsvarende (i mine øyne) unødvendig bråk på Tinget flere ganger, så slutter jeg å bruke det. Mvh Beagle84 13. mai 2007 kl. 22:16 (CEST)
Jeg har ikke gjort annet enn å forsvare Wikipedias integritet og å angripe den som skaper splid. At vedkommende nå slår tilbake viser bare dårlig dømmekraft. Det er ikke jeg som har skapt denne balladen. Vi vet alle hvem. Men hun behøver tydeligvis ikke roe seg ned og kan fortsette i fri dressur. jeg ber om forståelse for at jeg ikke har forståelse for dette. Men problemet er ikke så stort. Hun kan bare bruke sine verktøy og jeg blir uten mulighet til å bli hørt. Meco hadde likevel et poeng når alt kommer til alt.--Frode Inge Helland 13. mai 2007 kl. 22:26 (CEST)
Nå synes jeg dette likner mer på en krangel enn en diskusjon om mailinglisten, og jeg vil oppfordre begge sider til ta det med ro og stoppe krangelen her. Det er ikke tvil om at de som har skrevet ovenfor ønsker å bidra til å gjøre Wikipedia så bra som mulig, og det er nok derfor det er så sterke meninger (og følelser) i sving. Men det tjener ikke noen sak å krangle og påstå at andre ikke vil det beste for Wikipedia eller å rippe opp i gamle problemer. Denne krangelen er ødeleggende for både brukerene som er involvert og Tinget som forum så jeg håper dere kan sette strek for krangelen/uenigheten nå. --Anglus 13. mai 2007 kl. 22:38 (CEST)
Har du virkelig ikke skjønt mer? det beklager jeg.--Frode Inge Helland 13. mai 2007 kl. 23:07 (CEST)

Under en utveksling av mail klokken 22:41 den 10. mai bekreftet jeg ovenfor Vibeke at det fantes en mailingliste, bakgrunnen for dens eksistens og en kort historikk, at det ble diskutert internt hvordan vi skulle utvide denne og at den allerede inneholdt vanlige brukere. Drn 13. mai klokken 10:31 publiserer Vibeke en melding på Tinget om at hun har fått høre om eksistensen til en lukket gruppe og at hun mener at en slik liste er uheldig og introduserer tanken om en utvidet liste av alle administratorer og utvalgte brukere. Jeg antok Vibeke var på linje med resten av administratorene i at vi ikke publiserer mail eller innhold i mail. — Jeblad 14. mai 2007 kl. 03:00 (CEST)

Siden du ikke klarer å la saken ligge så blir jeg nødt til å svare igjen. Jeg fikk bekrefta eksistensen til lista lenge før din mail Jeblad. Det ser du blant annet ved at jeg har opplysninger om den lista som du ikke skrev i din mail (antall administratorer som "forhåndsgodkjente" WPNN). Når det er sagt så er det jo åpenbart at det var nødvendig å informere resten av Wikipediasamfunnet om at det finnes slike lukkete fora. Dette bekrefter du selv med det du har skrevet nedenfor her: «Den utvidete lista kan ikke brukes for enkelte diskusjoner og et nytt forum vil måtte dukke opp i en eller annen form. Jeg tror det vil være helt uaktuelt å ta diskusjoner om lovbrudd, stalking og lignende i et halvåpent forum med anonyme brukere.» Sånne forhold må resten av folket få vite om. Det er som jeg har sagt tidligere ikke et lukket brorskap som skal styre WIkipedia. Vibeke 14. mai 2007 kl. 07:23 (CEST)
Det var aldri så mange som 33 medlemmer på denne lista, noe alle på lista viste. — Jeblad 14. mai 2007 kl. 09:27 (CEST)
En diskusjonsliste er ingen konspirasjon. Det er ikke engang fraksjonsvirksomhet.
En slik liste oppstår som følge av et helt naturlig og legitimt behov: Å demme opp for den virksomheten som er skadelig i følge de prinsipper et oppslagsverk skal skrives etter ved å søke råd hos hverandre og lufte synspumkter i et forum hvor man kan snakke fritt.
Dette er ikke bare nødvendig. Det er også sunt.
Internasjonale forhandlinger skjer best ved at partenes representanter får arbeide i fred i lukkede rom. Da kan man lettest oppnå resultaer som partene kan leve med. Disse Resultatene kan man selvfølgelig kaste seg over etterpå. Lønnsforhandlingene mellom partene i arbeids- og næringslivet går også best hvis de får arbeide i fred uten innblanding utenfra. Etterpå skal det stemmes over resultatet. Dette er verken udemokratisk eller moralsk betenkelig. Tvert i mot - det er en av de mekanismene som gjør demokratiet levedyktig.
Wikipeida er ikke et demokrati, men men et idealistisk prosjekt med en skjør konstruksjon som lett kan rives i stykker. Målet er å lage et omfattende, nøytralt og etterrettelig oppslagsverk slik det er nedfelt i de gjeldende regler, retningslinjer og opparbeidet praksis.
Diskusjonene på en slik liste har som formål hele tiden dreie seg om å forsvare nettopp dette, og å beskytte administratorer som blir forfulgt simpelthen fordi de gjør jobben sin slik de er satt til - og evt. hva man skal gjøre med dem som misbruker sin stilling.
En slik liste gir ingen utvidede rettigheter for deltakerne. Den er derfor ingen er ingen palassrevolusjon. Listen styrker bare det gode arbeidet - den selvfølgelige retten til å snakke med hvem man vil - som alle benytter seg av - når som helst - mistenkeliggjøres fullstendig uten grunn.
Er noen blitt paranoide?--Frode Inge Helland 14. mai 2007 kl. 07:42 (CEST)
Uten å ta stilling til andres form, den velger de selv, synes jeg dette innlegget til Frode Inge Helland i sin substans sier hvor enkelt det er. Prat om «lukket brorskap» og liknende polemiske utfall er kanskje all right overfor et publikum som ikke følger så godt med, men er vanskelig å ta helt alvorlig. Det er ikke mulig å ta «styringen» på den måten. Måten å overta «styringen», om mulig, er å gjøre det uinteressant for andre å være med, slik at man kan holde på for seg selv i fred og ro. Men resultatet blir deretter, og ingen bryr seg om WP lenger. La oss slippe retthaverske diskusjoner som ofte gjør meningsutveksling her så utrolig lite interessante og utviklende for Wikipedia. Skal en diskusjon ha mening, må det være for at alle tilfører hverandre og Wikipedia noe, og ikke fordi noen skal vinne over andre. Slikt overlater vi til idretten og liknende. Å produsere tapere. Det er ikke noe «lukket brorskap» om noen har samtaler jeg ikke er med på. Det lever jeg godt med. Men det er kanskje fordi jeg synes produksjon av artikler er viktig, ikke å få rett og se spøkelser overalt. --PaulVIF 14. mai 2007 kl. 08:11 (CEST)

Siden Frode, Vibeke og Jeblad har så voldsomt med energi, og minst et par av de er brukbare fotografer, så utfordrer jeg de til å bruke noe av den energien til å organisere fotokonkurranse som jeg tidligere har luftet her på siden. Jeg foreslår start 1. juni og avslutning 1. september, alle bilder må lastes på Commons, det blir premier og førstepremie blir et digitalt speilreflekskamera.

De nevnte tre må da også organisere en jury, eventuelt sitte i juryen - og husk at om man klorer øynene ut på hverandre så er det vanskelig å gi karakter på bidragene... Bildene bør selvsagt vurderes ut fra kvalitet, men det bør også skjeles til at det er bilder til artikler/områder som tidligere ikke er dekket. Ulf Larsen 14. mai 2007 kl. 10:03 (CEST)

Da vil jeg gjerne minne om at Jeblad er den som til stadighet blir angrepet - også av sine egne - fordi han gjør den jobben han skal. Han tar stadig de tyngste takene. Jeg ha aldri opplevet ham som usaklig og han forsvarer sine med-administratorer mot usaklige angrep fra brukere, er lynrask til å hjelpe om noe skjærer seg. Han arbeider utrettelig til Wikipedias beste og hans integritet er hevet over tvil. Han må få lov til å forsvare seg, selv om det faller noen tungt for brystet. Han burde vært spart for en slik nedlatende kommentar som dette.--Frode Inge Helland 14. mai 2007 kl. 11:04 (CEST)

Det er uaktuelt for meg å arrangere slike konkurranser nå, jeg må bruke tid på noen andre prosjekter. Det er vel også tvilsomt om en slik jury ville fungere. Hvis noen vil prøve så vil jeg ønske dem lykke til, men kanskje det ville være lurt å skrive noen manualer om «leksikonfoto» og hva som er bra illustrasjonsbilder før en kommer så langt som å karaktersette bilder? — Jeblad 14. mai 2007 kl. 11:20 (CEST)

Wikipedia i media[rediger kilde]

To (eller 1 1/2) artikler på dagbladet.no om Wikipedia:

--Babaroga 14. mai 2007 kl. 12:55 (CEST)

Det er observet at illustrasjonen til Kjell Erik Berg på "Sammen er vi kaos" at det kun er nord-norge som er synlig... -- Atluxity 14. mai 2007 kl. 13:14 (CEST)
Og det helt sikkert ikke tilfeldig! Nordlendingen 14. mai 2007 kl. 15:02 (CEST)
ALARM!! På vægne av vanvittig mange!! FinnR 14. mai 2007 kl. 15:06 (CEST)
Vanvittig mange, er det oss du prater om? Eller er det kåfjordingan ("vi e små mæn vi e mange")? (Beklager sparket nedover, men jeg er ræisaværring, så jeg vet ikke bedre). Vanvittig mange; det må enten være de psykisk lidende (men de er jo mange vanvittige, ikke vanvittig mange) eller har det noe med akvatisk humor (vann-vittig) å gjøre? Huff, for mye kaffe i dag óg. - Soulkeeper 14. mai 2007 kl. 15:32 (CEST)

Om å være "politisk korrekt" på no:wiki.[rediger kilde]

En sen nattetime (04:30 - natt til lørdag) tillater jeg meg å komme ned en forholdsvis avslappet, men likevel alvorlig, personlig refleksjon...

Har «no:Wikipedia» utviklet seg til å bli et forum for et oppslagsverk kontrollert av en intern vennekrets med "politisk korrekte" holdninger?

Jeg startet mine bidrag her ganske forsiktig med Cubanske peso den 27. januar 2005 [[5]]. Etter dette har jeg bidratt med ganske mange artikler innenfor mitt fagfelt (eiendom, eiendomsjus og landmåling), fagfelt jeg har hatt mere perifer forbindelse til, men interresse for (fugler -eks.:ravn), men også ganske mange bidrag innenfor fagfelt jeg overhodet ikke har hatt kjennnskap til [6].

Wikipedia er et konsept der en artikkel som regel har en forsiktig start, men teorien er at artikkelen «med tiden» vil utvikle seg til å bli lesverdig og troverdig. Legitimiteten (dokumentasjonene), vil utvikle seg etterhvert. Starten på en artikkel vil i mange tilfelle være ganske "famlende", og artikkelskriveren har liten eller intet kjennskap til tilsvarende artikler på "interwiki" (andre lands wiki).

Gjennom de godt og vel 2 årene jeg har bidratt, har jeg imidlertid merket noen reaksjoner her som jeg ikke er fortrolig med......

Artikler om enkeltpersoner eller organisasjoner som på en eller annen måte «har gjort det bra» økonomisk, har det vært om å gjøre å få stillt i et dårlig lys, sett fra allmenhetens synspunkt. (Tilfeldige eksempler: Olav Thon, Se og Hør). (Den originale artikkelen om Olav Thon (inkludert "diskusjonssiden") er blitt slettet.).

Forøvrig har jeg oppfattet det slik at artikler, som på noen måte kan stille offentlige disposisjoner eller organisasjoner i et dårlig lys, er uønsket her på no:wiki.

Klassiske eksempler på at artikler som ikke er politiske korrekte blir forsøkt ødelagt, eller endret i en bestemt retning ved at opplysninger ikke skal fremkomme på no:wiki er Moen-saken og Liland-saken. Jeg tror jeg kan garantere at uansett hvor meget arbeid noen er villig til å legge ned på no:wiki i disse sakene (hvis arbeidet går ut på å dokumentere realiteter), vil resultatet aldri bli akseptert som lesverdig på «no:wiki».

Mitt arbeid i disse sakene er uansett avsluttet.--Friman 5. mai 2007 kl. 06:02 (CEST)

Begge artiklene har et lite, men tydelig POV fra ditt ståsted, så jeg synes ikke du skal være misfornøyd. Er forresten flyfotoet og kartet i Moen-artikkelen dine verk? Btd 5. mai 2007 kl. 06:52 (CEST)
Når det gjelder artikkelen om Olav Thon så var det der en stund problemer med feilaktige påstander som sannsynligvis gjorde at den opprinnelige artikkelen ble fjernet. Jeg har ellers problemer med å se at din siste versjon og den som står nå er så mye mer negativ, det er vel en helt vanlig artikkel som noen ikke har brukt så mye tid på.
I både artikkelen om Liland-saken og Moen-saken så har du gjort en stor jobb, og jeg håper du fortsetter med det, men som i alt annet vi leverer her så må det kunne dokumenteres. I begge sakene må det være tonn med dokumentasjon så med noe graving vil jeg anta det lar seg ordne.
Jeg kan ikke se at vi har hverken noen negativ innstilning til suksesshistorier i næringslivet eller noen positiv innstilning til det offentlige. Samtidig er det slik at i selve prosjektet ide så ligger det at vi aldri f.eks vil være drivende i en sak som Moen-saken. Vi skaper ikke historie, vi forsøker å dokumentere den, ut fra anerkjente kilder. Jeg håper du tenker deg om, og fortsetter arbeidet med overnevnte, og andre artikler. Mvh - Ulf Larsen 5. mai 2007 kl. 07:13 (CEST)
Synes ikke at forrentninsfolks suksesshistorier skal fjernes fordi vi skal være "politisk korrekte" (som ikke har noe med saken å gjøre), "holde oss unna person-reklame" (som er noe annet ) etc.

Eksemplel: La oss si at artikkelen om Kjell Inge Røkke blir fjernet. Bakgrunnen er at teksten nevner hans suksesshistorie som forretningsmann, og dermed ikke blir politisk korrekt. Er dette da politisk korrekt? Nei. Å bruke den grunnen er å vise at man er marxist, misunnelig, sosialist eller noe annet, og det er ikke å være politisk nøytral (som Wikipedia skal være). Erik 5. mai 2007 kl. 17:56 (CEST)

Wikipedia skal skrive om alt som er leksikalt interessant og selvfølgelig også forretningsfolk. Så artikkelen om Røkke forsvinner ikke. Desverre har vi for dårlig dekning av næringslivet, men forhåpentligvis kommer det etterhvert flere bidragsytere som er interessert i det. Tok forøvrig en runde på artikkelen om Røkke, fjernet endel uvesentligheter og udokumenterte påstander. Ulf Larsen 5. mai 2007 kl. 19:05 (CEST)
Det er svært få «suksesshistorier» som er slettet i Wikipedia, det som er slettet er stort sett udokumenterte påstander og tildels innlegg fra personer som har personlige vendettaer. En del av personene som skriver eller omtales er kjent og vi får høre om dem fra kontakter i redaksjoner rundt om, en del oppdager vi først når en artikkel blir tendensiøs, og noen oppdager vi når personene det gjelder eller noen som representerer dem tar kontakt med Wikipedia via OTRS eller via andre kanaler. I enkelte tilfeller blir disse gjort oppmerksom på naturen til Wikipedia og at kritikk vil bli publisert i artikkeler, eller også i artikler om forfattere, selv om artikkelen eller en forfatteromtale er «bremset» inntil videre. Generelt har vi andre og mer presserende oppgaver enn å være talerør for ustabile personer og pressgrupper, eller medium for udokumentert originalforskning, og jeg ser ingen store problemer med at administratorer fjerner og sletter slikt. — Jeblad 6. mai 2007 kl. 02:36 (CEST)

Hele diskusjonen her demonstrerer jo mitt poeng! Noen hevder at artikkelen om Moen-saken er POV. Hvorfor? Med hvilken begrunnelse? Det er etter min mening komplett umulig å lage en artikkel om Moen-saken uten å nevne at rettsvesenet kan klandres, eller i det minste er blitt klandret. Jeg mener at artikkelen er godt dokumentert. Det lar seg ikke gjøre å linke til sider som er underlagt Statens (Lovdata)'s "betal-sider". Den som hevder at artikkelen er POV bør BEGRUNNE og dokumentere dette! Som tidligere nevnt er mitt arbeid avsluttet. Jeg orker ikke å sloss mot slike veletablerte "no:wp"-vindmøller mere. Jeg har overhodet ikke sett at noen av disse "vindmøllene" har bidratt med noensomhelst konstruktive opplysninger i denne saken. --Friman 12. mai 2007 kl. 04:02 (CEST)

Forøvrig kan det nevnes at Lovdata er en privat stiftelse (org. nr: 934 282 744) opprettet av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. -- Atluxity 14. mai 2007 kl. 10:35 (CEST)
Hvor lenge skal du fortsette å fremme disse anklagene om at en gruppe her inne (deriblant meg selv) forsøker å sensurere negativ omtale av staten? Jeg er lei for veldig lenge siden. Zerblatt 15. mai 2007 kl. 01:03 (CEST)

Velkomstmeldinger[rediger kilde]

Det er såvidt meg bekjent ingen krav om at brukere skal beholde velkomstmeldinger, heller ikke at brukere ikke kan fjerne beskjeder vedkommende velger å neglisjere. Eneste unntaket jeg vet om er at blokkeringsmeldinger blir satt tilbake på diskusjonssider for anonyme IP-brukere. Slike regler ville gjøre det umulig å arkivere diskusjonssider. Er det noen som mener at det finnes noen slike regler, eventuelt hvor er de skrevet? Aktuelle sider er Wikipedia:Wikikette og Hjelp:Hvordan bruke diskusjonssidene. — Jeblad 10. mai 2007 kl. 15:01 (CEST)

Jeg vet om flere brukere som har tømt brukerdiskusjonen sin regelmessig, og det kan sikkert være en grei måte å holde oversikt over meldinger man får. Jeg kan ikke huske at dette har vært noe problem før, og kan ikke skjønne at det kan skape så mange problemer i fremtiden heller. Admins har jo tilgang til en blokkeringslog for den aktuelle brukeren, og historikken er tilgjengelig. -- Atluxity 10. mai 2007 kl. 17:23 (CEST)
Godt poeng. Også vi som ikke er admins kan også se blokkeringsloggen. — H92 (d/t · b/c · @) 10. mai 2007 kl. 17:24 (CEST)


Liker ikke at folk skal fjerne ting fra sin diskusjonsside, for dette kan ha betydning for helhetsinntrykk, ofte kan man finne nyttige tips i gamle diskusjoner også. (velkomstmeldingen syns jeg man kan fjerne) --Harry Wad (HTM) 10. mai 2007 kl. 22:00 (CEST)
Arkivering fra tid til tid er nødvendig for å unngå diskusjonssider som blir så store at de gir problemer. Mange browsere takler ikke sider større enn 32kb. Videre blir for store diskusjonssider lett uoversiktlige. NB: For meg er arkivering noe annet enn tømming. Noorse 10. mai 2007 kl. 22:03 (CEST)
Arkivering er bra og nødvendig, ellers blir sidene for store og uoversiktlige.--Harry Wad (HTM) 11. mai 2007 kl. 10:47 (CEST)
Arkivering er veldig bra. En bruker, hvis navn jeg ikke vil nevne, begynte å klage til meg pga Ateist-malen, og jeg måtte grave i historikken til disk-siden h*ns for å se hva brukeren tidligere har gjort. Der fant jeg ut at brukeren hadde fornærmet andre brukere o.l.. Jeg skjønner godt at brukeren ikke vil at andre skal lese det, men nettopp pga. det, synes jeg det ikke skal være lov å fjerne meldinger. Det blir som en slags forfalskning. — H92 (d/t · b/c · @) 11. mai 2007 kl. 16:21 (CEST)
Hva mener du egentlig, Harry Wad? Først sier du at det er feil å fjerne ting fra diskusjonssiden, deretter mener du at arkivering er bra. Arkivering er etter min mening bare en annen måte å fjerne innlegg på. C 11. mai 2007 kl. 16:37 (CEST)
Nei, ikke om man arkiverer med lenke på diskusjonssiden. ”Diskusjoner fra 2006” eller tilsvarende. Da blir det systematisering, det fjernes jo ikke noe, man utvider diskusjonssiden med flere ”arkivsider”.--Harry Wad (HTM) 15. mai 2007 kl. 11:21 (CEST)

Liste over måske forkerte lenker[rediger kilde]

Hej. Jeg har lavet en analyse af et databasedump for at finde lenker som er røde fordi de måske er skrevet forkert, idet der findes en side med et navn som meget ligner lenkens navn.

Jeg har fundet knap 6000 måske forkerte lenker. Der er en smagsprøve (starten og slutningen af listen) på Bruker:Byrial/Forkerte lenker. Hvis I interesserede vil jeg meget gerne oplaste hele listen. Hvor skal jeg i givet fald placere den henne?

Hilsen fra Danmark, Byrial 10. mai 2007 kl. 20:29 (CEST)

Dette virker som en nyttig liste. Hva med å plassere den under Wikipedia:Mulige feilstavede røde lenker. Haros 10. mai 2007 kl. 20:39 (CEST)
Jeg fikk problemer når jeg skulle lagre mangler interwiki-sidene. Det ble for mye tekst, så jeg måtte dele opp lista fra ~200000 linjer til ~200 sider a 100 linjer. ZorroIII 10. mai 2007 kl. 20:48 (CEST)
Jeg ser dette som et fantastisk redskap; det hjelper oss både med å opprette nødvendige omdirigeringer og å finne artikkelnavn som bør endres (det kan jo være den røde lenken som er riktig mens artikkelnavnet er galt/dårlig) og å rette opp feil i artikler. Først Gammel Dansk, Tuborg og verdens beste bacon, og så dette – gledene bare strømmer til oss fra Danmark. Haros' forslag til navn virker bra. Cnyborg 10. mai 2007 kl. 20:53 (CEST)
Så har I hele listen delt op i 7 dele på undersider til Wikipedia:Mulige feilstavede røde lenker. Så må I tage jer af resten. God fornøjelse. Byrial 10. mai 2007 kl. 21:24 (CEST)
Tak for hjælpen! Tok meg den frihet til å oversette til norsk. — H92 (d/t · b/c · @) 10. mai 2007 kl. 21:33 (CEST)
En annen nyttig side ville være en som listet sider som finnes på dansk og svensk men ikke på bokmål. Dette er en klar indikasjon på at en viktig side mangler. — Jeblad 10. mai 2007 kl. 21:39 (CEST)
Jeg vil også takke for hjelpen. Haros 10. mai 2007 kl. 21:43 (CEST)
Jeblad, hvordan skulle den liste laves? Artikler med præcis samme navn på dansk og svensk men uden dette navnet på norsk, eller artikler på dansk og svensk med interwikilenker til hinanden, men uden interwiki til norsk, eller hvordan mener du? Byrial 10. mai 2007 kl. 22:20 (CEST)
Hvis en dansk artikkel har iw-lenke til svensk, og ikke en iw-lenke til bokmål, så vet vi at artikkelen er viktig på dansk og svensk og at den sannsynligvis mangler på bokmål, eventuelt ikke er gitt en iw-lenke. — Jeblad 10. mai 2007 kl. 23:12 (CEST)
Jeg har lavet en søgning i mit dawiki-databasedump fra 28. april. Der er 10376 danske sider som har interwiki til svensk eller nynorsk eller begge, men ikke til bokmål. Jeg kunne evt. tjekke i svwiki- og nnwiki-databasedump om artiklerne findes der og har lenker til no:, men det vil tage nogle dage ekstra. Vil I have listen som den er, eller vil I hellere vente på en lidt bedre liste. Og hvor skal jeg placere listen hvis I vil have den? Byrial 10. mai 2007 kl. 23:50 (CEST)
Det er vel en fordel å sjekke om det finnes iw-lenke til bokmål fra svensk eller nynorsk også, da dette vil redusere antallet på lista betydelig. — Jeblad 11. mai 2007 kl. 14:32 (CEST)

Veldig bra! Burde vi hatt noen form for koordinering av dette? Eventuelt oppdeling i mindre deler, så man kan ta en overkommelig bit en kveld og så merke den at det er gjort, på en eller annen måte? Jeg tar gjerne min del men fint om noen kan lage en plan på dette. Ulf Larsen 10. mai 2007 kl. 22:45 (CEST)

Hvis for eksempel de syv sidene deles i tre så blir det under 300 lenker som skal sjekkes i hver. Og da er det enkelt å fordele sider så hver får sin. Ulf Larsen 10. mai 2007 kl. 22:48 (CEST)
Vi trenger ikke dele dem. De er håndterlige slik som de er nå. Men når man har fikset en, må man huske å gå inn og slette lenken, slik at nestemann slipper å gjøre samme kontrollen. Selv om nummeret da blir feil, ettersom de er faste, så minker listen etter hvert. --Harald Haugland 10. mai 2007 kl. 23:26 (CEST)
Jeg fant at «Wolfman-metoden» med redirecter der stavemåten gjorde det mulig, ga blå lenker i listen. Finner du noe der alt er blått, har noen vært der allerede. Samtidig får man en sjans til å legge flest «umulige» skrivemåter inn som redir'er. Men noen av artiklene burde flyttes til offisielt navn først, og det skremmer meg. (Jada, jeg har fått alle rådene før, Snoddy! Jeg har bare ikke lyst til å tabbe an likevel). Så der blir noe uløste etter mine ferder. God jakt! Den lista var artig å jobbe med. --Bjørn som tegner 10. mai 2007 kl. 23:42 (CEST)
Dette så jo kjempeflott ut. Jeg tok meg også den frihet å forsøke å oversette det som fremdeles så ut til å være litt dansk. — Galar71 11. mai 2007 kl. 11:00 (CEST)

Å lage redirects for alle datoene med skrivefeil er jo en idiotjobb som kanskje en bot kunne gjøre? Eller er det kanskje bedre å la dem være røde så man ser at man har skrevet feil når man lager en dato-lenke i en artikkel? --Mollerup 12. mai 2007 kl. 12:06 (CEST)

Tenker umiddelbart at vi her bør unngå redirects, slik at røde lenker kanhjelpe oss til å standarisere datoformatet i alle artikler. Men det går kanskje an å sette en bot til å rette skrivefeilene? FinnR 12. mai 2007 kl. 12:32 (CEST)
Tror det lureste er å ta en manuell gjennomgang selv om det er litt jobb. Har gått gjennom noen av lenkene, og ser at på ganske mange steder er det feilskriving som bør rettes i artikkelen, andre steder derimot passer det med redirect mens enkelte steder er artikkelen som er foreslått ikke relevant. Bedre å ta tiden til hjelp og få rettet det som er feil. --Gaz 12. mai 2007 kl. 12:45 (CEST)
Enig med Gaz,manuell gjennomgang er nødvendig. Jeg har begynt å skrive inn noen steder at der trengs pekere, og ellers kommentarer. Noen nye artikler vil også bli aktuelle. Men redirects synes jeg er viktige - har ordene blitt feilskrevet en gang, kan det lett skje igjen - og det med aksenter er ganske så innfløkt: De som sjekker, vil se når røde ord er blitt blå. Hvis koplingen går til rett adresse, kan der slettes fra listen. Retter du i artikkelen, vil det røde i listen forbli rødt, og må tas for hånd. Det man bør passe på er a unngå re-re-redirecter, noe jeg klarte ved «bevisstløs» bruk av søkestaving på redirecten. Jeg ser ikke dette som noen idiotjobb, den som tror det, kan bare glemme å prøve - en må tenke hele tiden, og ikke sløvne, for da går det i surr. Fortsatt god fix --Bjørn som tegner 12. mai 2007 kl. 13:32 (CEST)
Er det mulig å kategorisere redirects? Dersom det hadde vært mulig kunne en bot gått gjennom alle redirects av denne typen, funnet hvilke sider som lenker til disse redirect og laget en liste over sider som ikke følger standariseringen vi vil ha. Smith 13. mai 2007 kl. 00:44 (CEST)
Det er mulig å kategorisere omdirigeringer, men normalt er det ikke ønskelig. Kategorisering av omdirigeringer kun for vedlikeholdsformål tror jeg vi bør unngå. — Jeblad 15. mai 2007 kl. 10:45 (CEST)

Posisjonering av eksterne lenker[rediger kilde]

Hvis det er flere eksterne lenker i en artikkel så synker click rate for de som er lengre ned i lista i sammenligning med de som er lengre oppe. Det gjør at posisjonering i lista er viktig for firmaer. Jeg har i noen tilfeller blitt spurt om vi har noen regler for dette og svart benektende, med unntak av at offisiell side skal først så har vi ingen regler. De siste dagene har jeg sjekket noen endringer og det er tydelig at en del lister av eksterne lenker blir reorganisert, og det er ikke alltd de mest relevante som blir plassert først. Ofte er dette nystartede firmaer, blogger, forum, osv. Skal vi forsøke å finne frem til regler for slikt? Holder det å si at offisiell side skal først? Eventuelt at de listes i rekkefølgen de legges inn? Hva med artikler fra aviser, skal de listes kronologisk? — Jeblad 14. mai 2007 kl. 14:31 (CEST)

Jeg har også vært borti en del sider der det er like mye eksterne lenker som det er annen tekst. Jeg posisjonerer da samtlige eksterne lenker i søppelbøtta, og er deretter svært fornøyd med måten jeg har forbedret artikkelen på. :) - Soulkeeper 14. mai 2007 kl. 14:40 (CEST)
For å svare på noen av spørsmålene dine, så syns jeg det holder med en regel om at offisiell side skal være først. Men hvis vi skal ha flere regler, kan det godt være at alt annet enn offisiell side kan/skal slettes. - Soulkeeper 14. mai 2007 kl. 14:41 (CEST)
Det kan finnes mye informasjon om monumenter på nett som ikke er offisielle sider og det kan finnes rene billedsider. Jeg pleier å liste disse etter hvor mye informasjon de inneholder og hvor relevant de er. Finner jeg en artikkel som f. eks denne: http://bergenmuseum.uib.no/nettutstillinger/geologi/mariakirkens_geologi/index.htm syns jeg absolutt den skal være med i artikkelen. Når jeg finner artikler på et seinere tidspunkt så blir de listet fortløpende. Så en kan ikke slette alle lenker som ikke er offisielle sider. --Nina 14. mai 2007 kl. 14:55 (CEST)
Har vi virkelig ikke retningslinjer for dette?? Ellers er det jo forskjell på eksterne lenker som brukes for å belegge en påstand i artikkelen og eksterne lenker av typen "Se også". Sistnevnte bør etter min mening i stor unngås, og når slike brukes må det følge med en forklaring på hva slags informasjon (som ikke er i artikkelen) som finnes på nettstedet. FinnR 14. mai 2007 kl. 15:09 (CEST)
Hvis vi ikke har retningslinjer på hva som skal tillates og ikke av eksterne lenker, har vi et problem. Hvis vi har slike retningslinjer, minn meg på å lese dem. Mitt inntrykk er at 75 % av alle eksterne lenker er tull. Men det er selvsagt viktig å ta vare på de 10 % som er vettuge (etter at vi har fjernet 15 % "vet ikke"). - Soulkeeper 14. mai 2007 kl. 15:13 (CEST)

Se også denne malen på en: en:Template:Cleanup-spam

ZorroIII 14. mai 2007 kl. 15:18 (CEST)
Vi har retningslinjer: Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker. --Nina 14. mai 2007 kl. 15:32 (CEST)
Denne omhandler ikke posisjonering av lenkene, men det er vel et naturlig sted å skrive om det. Siden må også ta opp bruken av teknikker for å øke synligheten av enkelte lenker på bekostning av andre, og bruken av visuelle elementer som grafikk og lignende. — Jeblad 14. mai 2007 kl. 15:56 (CEST)
Er det for eksempel mest naturlig at norskspråklige sider står før sider på andre språk? Skal vi gjør forskjell på sider hovedsaklig opprettholdt av brukere (forum, wikier, blogger) og sider opprettholdt av stiftelser/selskap? Hvilke kriterier kan man dømme på grunnlag av? -- Atluxity 14. mai 2007 kl. 17:05 (CEST)
Jeg vil tro at det beste er at norske lenker posisjoneres først, det har iallfall jeg praktisert. --Finn Bjørklid 15. mai 2007 kl. 00:33 (CEST)

Navigasjonsmaler som dupliserer kategorisystemet[rediger kilde]

Det er en del navigasjonsmaler som dupliserer kategorisystemet, uten at de introduserer noe som er nytt og ukjent for brukeren. For eksempel så bør en navigasjonsmal i en kommune bringe brukeren til en oversikt over grunnkretser i kommunen, til tettsteder i kommunen, fjelltopper i fylket, stortingspolitikere fra fylket, kommuner i samme fylke, eller lignende assosiasjoner. Den bør ikke liste de enkelte artiklene men være en lenkesamling til oversikter og kategorier. At en navigasjonsmal opptar plass i bunnen av en kommuneartikkel kun for å liste artikler om andre kommuner er "pent" om det er lite stoff i artikkelen, men ytterst lite matnyttig. Jeg foreslår at vi begynner å se på hva som faktisk skal listes i navigasjonsboksene, og vurderer det utifra leserens mentale modell av hvordan han navigerer og hvordan han finner stoff og ikke utfra hva som er "kjekt å ha" og ikke minst "lett å liste". — Jeblad 15. mai 2007 kl. 16:43 (CEST)

Det er et interessant forslag. Den diskusjonen kan vi legge til en egen side, så vi ikke fyller Tinget med innlegg i en tidlig fase. Noe av dette finner vi i kategoriene, særlig det som ligger innenfor kommunen. Men felles aktuell info som gjelder alle kommuner i et fylke hadde vært spennende. --Harald Haugland 15. mai 2007 kl. 16:54 (CEST)
Interessant forslag. Men hva med å skaffe oss mer kunnskap om hvordan brukere faktisk benytter Wikipedia? En sak er hvordan vi mener det skal brukes, men en annen sak er hvordan brukere finner informasjon, eller ikke finner den. Kjøre brukertester, av samme type som bl.a. Jakob Nielsen [7] arbeider med. Ulf Larsen 15. mai 2007 kl. 17:22 (CEST)
Det blir ofte brukt analyseverktøy som går løs på logger for å finne ut av bevegelsesmønstre. Wikipedia har ikke noe slikt verktøy og vi må derfor støtte oss på sammenlignbare tester foretatt av andre. Det er forøvrig gjort noen større brukertester hvis noen vil grave i arkivene til Tinget. — Jeblad 15. mai 2007 kl. 17:29 (CEST)
Jeg er delvis enig med Jeblad. Jeg har lagt merke til nye maler på enwiki, f.eks. på en:London Borough of Enfield, hvor hver av bydelene i London har fått oversikt over steder, parker og severdigheter i bydelen. Det er en veldig praktisk måte å få oversikt og å manøvrere på. Samtidig er jeg uenig i at maler som lister opp f.eks. andre kommuner i samme fylke, ellers om i eksempelartikkelen på enwiki andre bydeler i London, er lite matnyttige. Selv om den informasjonen vil ligge i kategorier er det for det første enklere for nye brukere å begynne å utforske Wikipedia ved å klikke lenker direkte i artikler enn å begynne å gi seg i kast med kategorisystemet som det første man gjør, og det er en grei måte å få et overblikk der og da over en del relaterte artikler. Å manøvrere via kategoriene vil også ofte bety flere trinn i prosessen, fordi man må innom en overordnet kategori og så ned igjen til kategorien for det man skal til. Hvis vi ikke skal begynne med massiv dobbeltkategorisering, hvilket vil ha større negative konsekvenser, er ikke kategorier like smidige for brukerne som en navigasjonsmal. Jeg mener derfor at en kombinasjon er helt nødvendig. Cnyborg 15. mai 2007 kl. 20:29 (CEST)
En bedre navigasjonsmal lenker rett til oversiktssider, slik som eksempelvis at Råde kommune kan ha en navigasjonsmal som har en oppføring Kommuner i Østfold. — Jeblad 15. mai 2007 kl. 21:59 (CEST)
Det er en mulighet, men jeg er ikke overbevist. Jeg tror at det er ofte at leserne går inn på en kommuneartikkel fordi de er interessert i regionen, og ikke nødvendigvis i ytterligere detaljer om den spesifikke kommunen, og da er direkte lenker til andre kommuner mer relevant enn lenker til tettsteder innenfor kommunen. Det er også i større grad naturlig å lenke til steder, severdigheter og annet i selve artikkelen, slik at de som leter etter det ofte vil navigere fra lenker i artikkelen; jeg tror mange vil se på navigasjonsmalen primært for å finne artikler som ikke naturlig henvises til i artikkelen. Jeg er helt for å lage den type maler du nevner; jeg har blant annet tenkt på det for Londonbydelen og noen andre distrikter i England hvor det begynner å bli en del artikler, men jeg er skeptisk til idéen om at det er bedre å måtte gå via en kategori for å finne informasjon som er lett å organisere i en navigasjonsmal. I eksempelet du gir er man avhengig av å beholde dobbeltkategorisering for å slippe unna med et ekstra klikk og leseren må forstå at det er artikkelnavnet i den nedre delen som skal klikkes på og ikke kategorinavnet i den øvre (ellers blir det enda et skritt frem til artikkelen), hvilket er mindre intuitivt for nye brukere. Jeg er en stor tilhenger av kategorisystemet på Wikipedia, men jeg ser på navigasjonsmalene som en meget praktisk måte å bla seg gjennom artikler på, ikke minst for de nye brukerne som kommer til. Cnyborg 16. mai 2007 kl. 00:05 (CEST)

Redirecter opp vegger og ned tak - alfabetet ble for kort?[rediger kilde]

Hva som måtte være risikofylt eller ikke, nå er det bare skikkelige nøtter igjen i vår muligvis feilstavede liste. Hvis vi skal hjelpe å rydde etter ryddingen, må forklaringen gis til meg i teskjeform, jeg forsto ikke helt de tekniske detaljene. Men den som vil, kan jo bare tilbakestille sidene noen hakk og se hva som er risky - men vent til det er gått opp for ALLE hjelperne at DER ER IKKE MERE SOM KAN GJØRES UT FRA LISTA -det må artikler og pekersider til, og det er heldigvis ikke så mye mitt prosjekt. Takk for godt samarbeid, dere som var med!--Bjørn som tegner 16. mai 2007 kl. 23:05 (CEST)

Navigasjonsbokser[rediger kilde]

Jeg har hatt noen diskusjoner med folk som jobber med nettavser og lignende, og de kan fortelle at 10-25% av trafikken kommer fra lenker det klikkes på i venstremargen på nettaviser, og 30-50% på lenker i navigasjonsbokser som ligger i bunn av sider. Se også navigasjonsboksen i bunnen av siden til NRK. Dette er nokså viktig for oss om vi ønsker å øke trafikktallene fordi vi nå effektivt har fjernest det vi har av slike navigasjonsbokser. For eksempel i bunnen av Urnes stavkirke er det en boks for kirkearkitektur, og hvis en slår på Javascript vil denne kolapse å bli borte. Igjen står en mørk blå link på en mørk grå bakbrunn med teksten «Vis» i små fonter. For alle praktiske formål vil navigasjon utfra denne navigasjonsboksen være amputert. Vi vil antakeligvis ikke tape 40% på at disse boksene er slått sammen, jeg vil vel tippe at tallene ligger rundt en fjerdedel av trafikken. Det er ikke bare denne malen for kirkearkitektur som er berørt, alle maler i kategorien navigasjonsmaler er berørt. Spørsmålet blir derfor, skal vi hjelpe våre lesere eller skal vi ta hensyn til de av våre skribenter som synes dette materialet er «opplagt» og «unødvendig»? — Jeblad 15. mai 2007 kl. 03:09 (CEST)

Sammenklapping brukes vel helst der det er flere bokser. Dette er f.eks. aktuelt i politikerbiografier der den som omtales har hatt en rekke verv. De.wp Lenkehar automatisk sammenklapping når det er flere navigasjonsbokser, men åpen boks hvis det bare er en. Kph 15. mai 2007 kl. 03:17 (CEST)

Sammenklapping virker nok kult og avansert, men det er det skjult navigering, eller navigering med mangelfulle bruksegenskaper. Sagt på en annen måte så er det navigering som ikke fungerer og boksene kan like godt fjernes da de ikke blir brukt. — Jeblad 15. mai 2007 kl. 03:23 (CEST)

Jeg synes det fungerer godt. Hvis man klapper ut alle boksene på [8] blir det veldig uoversiktlig. Kph 15. mai 2007 kl. 03:31 (CEST)

Jeg tror Jeblad har rett i at slike «sammenklappede bokser» ikke sees, Jakob Nielsen [9] har skrevet noe i retning av «brukere kan andre nettsteder, ikke din». Det betyr at de lærer seg å bruke nettet på andre nettsteder og når de kommer hit forventer de at det er noenlunde likt. Om vi har avvikende navigasjonshjelpemidler så blir de oversett.
Samtidig er jeg enig med Kph at en serie navigasjonsbokser av typen nevnt over, på den tyskspråklige siden for Angela Merkel ikke ser bra ut med alle utfoldet. Så hva bør gjøres? En bør tenke seg godt om før en bruker mer enn en slik navigasjonsboks, siden de automatisk klapper sammen når det blir to.
Sagt enkelt, en sammenklappbar navigasjonsboks på siden er bra, for den vil stå oppe - to sammenklappbare er lik null effekt, fordi ingen av de vil bli åpnet og brukt. Dette gitt at det fungerer likt her som på dewiki. Ulf Larsen 15. mai 2007 kl. 07:30 (CEST)
Jeg forstår ditt anliggende. Grunnen til at kirkearkitekturmalen ble krevd lagt på den måten, var jo at den drepte alle stubbene da malen var mye mye større enn artikkelen. På stavkirkeartikkelen du refererte til, ligger jo også en stavkirkemal, så muligheten for å navigere er fremdeles til stede. I tillegg har jo vi et system med kategorier som gir grunnlag for navigering i forhold til aktuell artikkel. Den vil trolig erstatte noe av den funksjonen som nettaviser har med sine maler. Om vi kunne ha en mal som typografisk ikke drepte artikkelen, er jeg for at den kan være påslått, men jeg mener fremdeles at kirkearkitekturmalen bør være slik den er nå. --Harald Haugland 15. mai 2007 kl. 09:00 (CEST)
Malen for kirkearkitektur er ikke mer eller mindre aktuell i den her sammenhengen. Problemet som beskrives er at navigasjonsmalene ikke er tilgjengelige og ikke vil bli brukt. Dermed mister vi en betydelig mengde trafikk. Den eneste løsningen er å fjerne funksjonen som klapper sammen malene da statistiske analyser viser at det er feil å bruke den, i tillegg til at den er et text book example på et brudd med elementære regler fra usabillity. På nynorsk betyr dette at «den funker ikke og læreboka sier hvorfor den ikke funker»Jeblad 15. mai 2007 kl. 10:41 (CEST)
Et alternativ er å fjerne grensen som er satt, slik at navigasjonsboksene er synlige eller skjult avhengig av hva artikkelforfatter ønsker. Det er bare å endre en variabel i Mediawiki:Monobook.js.
// Setter opp maks antall rammer som vises
// overskrides tallet vil alle være skjult
var NavigationBarShowDefault = 2;
ZorroIII 15. mai 2007 kl. 09:57 (CEST)
Boksen kirekarkitektur fungerer ikke slik det er nå så den bør fjernes fra alle artiklene og slettes. --Nina 15. mai 2007 kl. 12:06 (CEST)
Etter min mening bør man ikke legge på maler som typografisk dreper artiklene, selv om slike maler kan gi oss mer trafikk. Den store boksen kirkearkitektur kan ligge på fyldige kirkeartikler hvor det er relevant å gi flere arkitekturopplysninger, det gjelder katedraler og kirker både i og utenfor Norge hvor arkitektur er et vesentlig moment. Men når det er tale om en liten kirke i en bygd, er forholdsvis mange elementer i den malen lite aktuelle for en som vil lese om Valle kirke, for eksempel. --Harald Haugland 15. mai 2007 kl. 12:26 (CEST)
Jeg tror dere trenger å lese hva jeg skriver; kirkeboksen er av de viktigste navigasjonsmalene vi har, men det er ikke denne boksen saken gjelder, alle navigasjonsbokser i navigasjonsmaler er berørt og kan like godt fjernes fra de berørte sidene. Dette gjelder oversikter over kongsslekter, fylkesoversikter, kommuneoversikter, fotballspillere, satelitter, stjernesystemer, havner, kanaler, fjorder, byer, golfspillere, spellemannspriser, osv. En løser noe som et mindre antall brukere oppfatter som et visuelt problem med å amputere navigasjonsstrukturer som statistiske analyser i andre nettfora har konkludert med at er av de viktigste trafikkgeneratorene. I denne sammenheng betyr en trafikkgenerator at leseren faktisk finner det vedkommende er på jakt etter. Hvis noen har brukerundersøkelser å vise til som konkluderer med at dette er feil vil jeg svært gjerne se dem. Hvis ikke noen kan komme opp med etterettlige tall som konkluderer med at sidene er mer tilgjengelige med funksjonen som fjerner navigasjonsboksene så mener jeg at funksjonen bør fjernes snarest. — Jeblad 15. mai 2007 kl. 14:17 (CEST)
Jeg tar ikke stilling til om de bør fjernes eller ikke, men jeg setter hvertfall pris på den standardiseringen navigasjonsmalene gir og forventer isåfall en erstatning som gir samme resultat. (bredde, oppbyggning etc). Mvh Beagle84 15. mai 2007 kl. 14:27 (CEST)
Navigasjonsmalene må bli, funksjonen for å skjule dem må bort om det ikke kan bevises at den er nyttig for leserne. — Jeblad 15. mai 2007 kl. 15:07 (CEST)
Det er helt opp til de som lager malene om de skal være skjult eller synlig som standard. Jeg tror ikke det er konsensus for et forbud mot skjulbare navigasjonsmaler. ZorroIII 15. mai 2007 kl. 15:24 (CEST)
Det er vektige grunner Jeblad har til at funksjonen for å skjule de bør fjernes. Samtidig er det mange av oss som vil kunne slå de av og på etter behov. Hva med at de standard er slått på? Hvis man lukker de så kan det f.eks medføre at de senere er lukket - og man kan få en advarsel når man lukker de. Hvis ikke slik funksjonalitet er mulig i dag så synes jeg vi bør arbeide for at det kommer inn i Mediawiki. Fordelen med at brukeren selv velger å skjule de, og da får en advarsel er at hun/han da også kan se hvordan de fungerer og slå de på ved et senere behov for informasjonen. Ulf Larsen 15. mai 2007 kl. 15:37 (CEST)
Det er mulig at jeg er tett i pappen. I så fall får jeg leve med det. Den eneste malen jeg vet om som er avslått som standard, er kirkearkitekturmalen. Grunnen til det var at den var så stor at den drepte kirkestubbenes lille tekst. Når jeg for eksempel slår opp på Haute-Normandie, ligger en mal med Frankrikes regioner på siden, og det er den eneste. På kirkesidene lå det to maler, en infoboks og så kirkearkitektur. Med lite tekst i hovedartikkelen ble det hele for bombastisk og det ble lagt til en skjulefunksjon. Allerede den gang ble det, etter det jeg husker, sagt i diskusjonen at en mindre mal kunne være ok. Denne er på 13 linjer og når det er en infoboks på siden som tar en halv side, mens teksten i artikkelen bare sier at x er en kirke i y, så henger det ikke sammen uansett om en mal kunne generert trafikk. John skriver at det gjelder fylkesoversikter, men nederst i Valle kommune ligger mal for kommuner i Aust-Agder, nederst i Aust-Agder ligger både kommuner i Aust-Agder og Norges fylker. De kan skjules, men det velger brukeren. Så vidt jeg vet er det bare kirkearkitektur som er skjult som default. For øvrig er det mitt inntrykk at wikipedia har høy trafikk. Mvh --Harald Haugland 15. mai 2007 kl. 16:11 (CEST)
Jeg har etter beste evne lest og prøvd å forstå alt over. Jeg synes sammenleggbarhetsfunksjonen er nyttig i to tilfeller: a) der det er mange navigasjonsmaler i samme artikkel (se f.eks. Eric Heiden), og b) der navigasjonsmalene blir uforholdsmessig store (som kirkearkitekturmalen for mange kirkers vedkommende). Jeg er ikke så redd for trafikktapet i denne svært tidlige fasen av bokmålswikipedia. Guaca 15. mai 2007 kl. 16:19 (CEST)
Enig, Wikipedia er et stort og kjent nettsted, og vi trenger ikke å tenke på å generere trafikk på den måten. Sammenleggingen er veldig praktisk når det brukes mange maler. Kph 15. mai 2007 kl. 16:21 (CEST)
Sagt på en annen måte, i 40% av tilfellene finner ikke leseren artikkelen han eller hun ønsker fordi navigasjon fra en boks i bunnen av siden er det vedkommende forventer. Det betyr at i 40 av 100 besøk forlater brukeren Wikipedia i trygg forvisning om at vi ikke har informasjonen vedkommende leter etter. Da kan en slik mal være "kjekt å ha" men den ødelegger leserens inntrykk av Wikipedia. — Jeblad 15. mai 2007 kl. 16:32 (CEST)
Kph - syns du tar litt vel lett på vektige argumenter fra Jeblad. At vi er store og kjente betyr ikke at vi kan tillate oss å være arrogante overfor brukerne. Og våre brukere er først og fremst på andre nettsteder, som NRKs, det er der de lærer seg hvordan det skal være. Jeg synes artikkelen om Eric Heiden viser problemet veldig godt. For å finne vinneren på 500 i OL i 1936 må man åpne navigasjonsmalen, svært få vil gjøre det... Jeg har ikke noen god løsning på problemet - men jeg foreslår at vi starter med å innrømme at Jeblad har et svært godt poeng og at vi ser mer på det. Hva med en type logikk som sier at om det er flere bokser, og de klappes sammen så skal alltid den første være åpen? Det gir ihvertfall en indikasjon på at her kan noe gjøres... Å bare avvise det som Kph gjør blir for lettvint. Ulf Larsen 15. mai 2007 kl. 17:18 (CEST)
Som jeg nevnte, synes jeg sammenklappingen er å foretrekke i artikkelen om Eric Heiden (pga. estetikk og informasjonsmengde). Videre tror jeg at brukere som er interessert i informasjonen boksene inneholder, vil åpne dem uansett. Guaca 15. mai 2007 kl. 18:17 (CEST)
Som jeg også har nevnt i diskusjonen under så burde vi hatt et prosjekt hvor vi undersøker hvordan våre brukere faktisk benytter Wikipedia. Observere tilfeldige brukere foran skjerm, hva de gjør, hvordan de går frem for å finne informasjon osv. Dette er en større sak, og ikke enkelt å dra igang, men om det hadde vært mulig å få til så hadde vi fått harde fakta på hvordan nettstedet faktisk ble brukt. Inntil noe slikt er tilgjengelig så tror jeg eksterne data, som det Jeblad legger frem, er det beste vi har og derfor bør vi ta hensyn til det. Hvordan vi skal bruke denne kunnskapen er selvfølgelig noe som må diskuteres. Ulf Larsen 15. mai 2007 kl. 18:51 (CEST)
Dersom navigasjonsmalene skal være lukket som default, burde kanskje vis-funksjonen være mer fremtedene og tydeligere enn den er i dag. Spesielt med fargene som blir brukt på Kirkearkitektur-malen er det vanskelig å få øye på den. På Urnes stavkirke ser den mer ut som overskrift for verdensarv-malen. I det tilfellet burde enten begge malene vært lukket eller begge åpne, og ikke som nå en åpen og en lukket. --Gaz 15. mai 2007 kl. 20:10 (CEST)
Jeg er veldig enig med at det ser uheldig ut på Urnes stavkirke. For å unngå dette bør maler som er hardkodet til alltid å være kollapset plasseres til slutt blant navigasjonsmalene. Wintermute 15. mai 2007 kl. 21:04 (CEST)

Jeg har også tenkt samme tanke som Ulf Larsen kommer med, å la den første navigasjonsboksen forbli åpen uansett. Med dette oppnår man: At man kan ha flere navigasjonsbokser uten at det blir for mange lenker og helt uoversiktlig. Den viktigste informasjonen, dvs. de viktigste lenkene, forblir synlige (man må bare sørge for å plassere den mest relevante malen først). Dessuten vil ny brukere, som Ulf Larsen så godt påpeker, lettere legge merke til vis/skjul funksjonaliteten.

Jeg har tatt en titt i scriptet og stadfestet at alt som trengs å endres for å få til dette er ett ettall som må bli et totall. (En klipp og lim av tre linjer, samt to ‹i›-er som byttes ut mot ‹1›-ere vil også ivareta særtilfellet der det er tre eller flere maler som er harkodet til å ikke vises.) Wintermute 15. mai 2007 kl. 21:04 (CEST)

Er det overhodet ingen som evner å se at informasjon som brukes sjelden gjemmes bort så brukerne ikke skal se den, og dermed brukes enda sjeldnere? Hadde jeg hatt bøkene mine tilgjengelige kunne jeg gitt en solid haug med referanser til brukertester som alle konkluderer med det samme, information hiding er ikke veien å gå om en vil gjøre det enkelt for brukerne. Hadde vi hatt statistikk på bruken av bokser som er sammenslått ville de vist at under en promille av leserne åpner denne om den er lukket når de når boksen. Hvis noen insisterer på å lukke disse boksene så mener jeg at det må være de selv som lukker de, å lukke de for alle brukere er amputering av artikler hvor de brukes. Utfordringen står fortsatt ved lag, er det noen som kan finne referanser til undersøkelser som konkluderer med at dette gjør det enklere for leserne? En halvliter på Pressa til den som klarer å finne en slik! — Jeblad 15. mai 2007 kl. 22:15 (CEST)
Joda, jeg ser poenget ditt Jeblad, men hva gjør vi med eksempelet med Eric Heiden hvor alle bunnmalene (hvis åpnet) tar opp veldig mye plass? Ville det ikke være en mulighet å ha en mer markant vis/skjul-lenke på den øverste malen (som alltid vil være synlig) og som vil gjelde for alle de påfølgende? Mvh Beagle84 15. mai 2007 kl. 22:30 (CEST)
Jeblad, jeg er faktisk enig med deg. Om du «evner å se» det jeg skriver... Men det ofte flere sider ved en sak, så også her... Tok akkurat og testet Eric Heiden på min kjære. Hennes kommentar var at dialogboksen godt kunne være lukket, men at problemet var plassering av vis/lukk knappen. Den står til høyre, hun mener den burde stå i senter eller til venstre. Ulf Larsen 15. mai 2007 kl. 22:59 (CEST)
Den står i hvert fall for langt til høyre; den trenger høyremarg for ikke å gå i ett med "grafikkken". - Soulkeeper 16. mai 2007 kl. 08:35 (CEST)
I mangel av noe bedre så burde vi begynt å gjøre noen tester på dette, på alt fra samboere, venner, elever, arbeidskamerater. Søk et ord, prøv å finn det, og det osv. Om man da selv har «gått opp veien», dvs sjekket og funnet fram artikkelen/artiklene for seg selv så kan man da se hvordan «sivilister» gjør det. At Jeblad har rett tviler jeg ikke på, spørsmålet er hvordan problemet best kan løses. På eksemplet Eric Heiden er det mulig at svaret er så enkelt som å flytte vis fra høyre til venstre... Ulf Larsen 16. mai 2007 kl. 08:44 (CEST)
Et poeng her kunne kanskje være om det blei tydeligere at den sammenklappa boksen var nettopp det. For meg ser bunnen på Eric Heiden mer ut som ei medaljesamling («dette har EH prestert»). Viss teksten på streken var «Oversikt over vinnere av ...», ville i alle fall de som er på utkikk etter dette, kunne klikke seg videre. (Så mister en de mer tilfeldige klikka, kanskje.) I dag er det også underlig at om du klikker på linjeteksten, så kommer du til den fyldige artikkelen, mens den bortgjemte vis-knappen gir oversikten. GAD 16. mai 2007 kl. 13:41 (CEST)
Problemet er at du må vite at informasjonen er i navigasjonsboksen, og at det er en navigasjonsboks, og at den må åpnes for at du skal finne den. Hvorvidt du må klikke på en lenke for å gå til en side eller om du må klikke på en lenke for å åpne en boks er helt uvesentlig, problemet er at leseren ser ikke informasjonen. Det er feil å diskutere farge og form på lenken som åpner boksen for det er ikek det som er det virkelige problemet. Det virkelige problemet er at vi bruker "visuell hukommelse" og husker med det vi ser på, ser vi ikke informasjonen så husker vi den ikke. — Jeblad 16. mai 2007 kl. 16:52 (CEST)
Igjen, hvis man velger å ta vekk skjulfunksjonen, hva skal vi da gjøre med flere maler som tar opp veldig mye plass, f.eks Eric Heiden? (som desverre har blitt et eksempeloffer). Informasjonen som ligger i kategoriene (kategorilenkene) er jo like mye lukket og for meg vil en lukket bunnmal ligne denne kategorilenken. Jeg er ikke enig i at diskusjon rundt det å forbedre navigasjonsmalen er uvesentlig og er egentlig rimelig overbevist om at effekten av den standardiseringen vi har på alle artikler, slik som kategoriseringsbaren nederst og det faktum at bunnmaler faktisk ligger i bunn vil gjøre at leseren vet hvor man finner den informasjonen h*n er ute etter. Problemstillingen blir jo egentlig om vi skal ha bunnmaler som er åpne og som tar opp på plass (og som i enkelte tilfeller vil være forstyrrende fordi den blir for stor), eller mulighet for å skjule innholdet i den. (ja, overskriften og fargen øverst i malen samt teksten vis/skjul står der jo for å gjøre leseren oppmerksom på malen). Så lenge selv tysk wikipedia kjører denne type navigasjonsmal har jeg ingen problemer med at vi bruker denne også. Mvh Beagle84 16. mai 2007 kl. 23:47 (CEST)

Skadelige omdirigeringer[rediger kilde]

Omdirigeringer er bra. Det burde være omdirigeringer fra vanlige skrivefeil, vanlige misoppfatninger, synonymer, o.l. Omdirigeringer hjelper de som bruker søkeboksen til å lete etter artikler. Men noen omdirigeringer har òg sine negative virkninger: omdirigeringer fra typiske skrivefeil gjør at lenker blir blå sjøl om en har skrivd feil i artikkelteksten, og medvirker følgelig til at en ikke oppdager skrivefeil like lett. Sånne omdirigeringer må vi like fullt beholde fordi de har større positiv virkning: de hjelper dem som skriver feil i søkeboksen til å komme rett.

Men jeg tror òg det finnes fullt ut skadelege omdirigeringer. Dette er omdirigeringer som t.d. Det Norske Arbeiderparti. Slike omdirigeringer har den negative virkningen som nevnt ovenfor: den gjør at lenker blir blå sjøl om navnet er skrivd feil, og fører dermed til at en ikke oppdager skrivefeilen like lett. Samtidig har slike lenker ikke den positive virkningen som nevnt ovenfor: de medvirker ikke til å sende dem som skriver feil i søkeboksen til å komme rett. Dette er fordi søkefunksjonen på Wikipedia er slik at en kommer til Det norske Arbeiderparti uten omdirigering enten man skriver «Det norske Arbeiderparti» eller «Det Norske Arbeiderparti» eller «det Norske arbeiderparti» i søkeboksen. (Søkefunksjonen skiller mellom store og små bokstaver i visse tilfeller, men ikke i tilfeller som dette eksempelet.) Den nevnte omdirigeringa har dermed bare en negativ funksjon (å medvirke til at man ikke oppdager skrivefeilen like lett), og ingen positiv funksjon. Slike omdirigeringer er derfor skadelige og burde slettes. Vibeke 15. mai 2007 kl. 21:43 (CEST)

Feilstavede navn og ord burde ikke føres opp i det hele tatt og omdirigeringer unngås. Søkefunksjonen er idiotisk dårlig og umoderne og burde isteden gis en fornuftig funksjonalitet.--85.165.28.11 15. mai 2007 kl. 21:56 (CEST)
Jeg er enig i at søkefunksjonen vår er dårlig, men jeg tenker mest på det osm jeg får gjort noe med (jeg er sikker på at noen andre som kan noe om det jobber med å forbedre søkemotoren). Det er fullt mulig å ha en bot kjørende som spytter ut en melding av noe slag dersom noen lenker til en omdirigering som er omdirigering av det feilstavete slaget. Ville dette hjulpet? Det ville nok ikke hjulpet i ditt eksempel om AP, der seg jeg med enig i at jeg ikke ser noen positiv funksjon. -- Atluxity 15. mai 2007 kl. 21:59 (CEST)
Søkemotoren er Lucene og jeg vil nok ikke akkurat kalle den «idiotisk dårlig og umoderne». Det er riktignok en del ting denne motoren kan som ikke utnyttes i Wikipedia og det er synd, men hvor mange bruker fuzzy-søk? Se også Hjelp:Søking. — Jeblad 15. mai 2007 kl. 22:01 (CEST)
Hva med å kategorisere slike omdirigeringssider og jevnlig kjøre en bot som retter opp artikler som peker til disse? Det vil i praksis fungere som en halvautomatisk stavekontroll for interne lenker. - Soulkeeper 15. mai 2007 kl. 22:09 (CEST)

Vær oppmerksom på en liten og kanskje neglisjerbar sideeffekt av denne typen omdirigeringer - de gjør at interwikilenker og eksterne lenker vil virke selv om lenka er feilstavet. Altså om noen lenker til http://no.wikipedia.org/wiki/Det_Norske_Arbeiderparti vil lenka virke så lenge omdirigeringa er der men slutte å virke om den fjernes. ZorroIII 15. mai 2007 kl. 22:22 (CEST)

Dette er nevnt tidligere:

Er det mulig å kategorisere redirects? Dersom det hadde vært mulig kunne en bot gått gjennom alle redirects av denne typen, funnet hvilke sider som lenker til disse redirect og laget en liste over sider som ikke følger standariseringen vi vil ha. Smith 13. mai 2007 kl. 00:44 (CEST)

Det er mulig å kategorisere omdirigeringer, men normalt er det ikke ønskelig. Kategorisering av omdirigeringer kun for vedlikeholdsformål tror jeg vi bør unngå. — Jeblad 15. mai 2007 kl. 10:45 (CEST)

Redirects som er skriveleifs kan jo også listes opp på en side, om det er mer hensiktsmessig. -- Atluxity 15. mai 2007 kl. 22:32 (CEST)
Det som hadde vært virkelig snacksent var om noen gjorde de nødvendige grep for å sette opp fuzzy-søk for titler, og la inn nødvendig kode slik at det kom opp en advarsel om noen opprettet en tittel som var tilstrekkelig nær en eksisterende artikkel. Fuzzy-søk i Lucene er implementert som en såkalt edit distance som vil si at søket treffer ord og titler som er tilstrekkelig nær et søkebegrep. Norge og Noreg har en avstand på 1 i dette systemet (brukes et desimaltall i Lucene), og hvis noen startet å skrive en artikkel om Noreg så ville de få opp «Er du sikker på at du ikke mener Norge?». — Jeblad 15. mai 2007 kl. 22:42 (CEST)
(redigeringskonflikt)
Jeg er for å beholde disse omdirigeringene. Jeg erkjenner at Vibeke har et poeng med det tvangspedagogiske, men virkeligheten er vrien i dette tilfellet, dessverre. Et argument er at det ikke er noen konsekvens i norske korporasjonsnavn. Vi har f.eks. Norsk Helse- og Sosialforbund, men Krigsskoleutdannede offiserers landsforening; og Den Norske Opera, men Det norske teatret. Et annet argument er at den redirect-ryddejobben vi har gjort de siste dagene tyder på at mange ikke bryr seg om å sjekke andre stavemåter, men bare haster videre og tenker «Jaja, rart at ingen har skrevet om Den norske arbeiderpartie ennå, men det får bli en annen gang....
Vår kollega og rival (og min guru) Petter Henriksen har sagt følgende om omdirigeringer i artikkelen «Encyklopediens rolle i samfunnet, og rollens betydning for encyklopediens utforming» (som finnes her)
Et annet problem som ligger særlig C på hjertet, er feilstaving. Dette er et følsomt felt. Enkelte brukerorienterte, tykkhudede rolle C-leksika har tatt opp hansken med såkalte lydskrifthenvisninger, f.eks. [fasisme]: se fascisme (HSL bd. 6:112). A og B vil selvsagt ikke se slike vederstyggeligheter i sine spalter.
Det er først med stavekontrollprogrammene at denne problemstillingen er i ferd med å bli stueren. Den lingvistiske oppgaven knyttet til dette er høyverdig nok. Gitt at ordet brukeren har tastet inn, ikke finnes i vokabularet, hvilket ord var det han egentlig tenkte på? Det vil nok reise seg et krav om at brukerorienterte oppslagsverk inneholder hjelpemidler av denne typen i fremtiden.
(Utsnittet er fra en artikkel som drøfter tre ulike leksikonrolle/-typer, derfor A, B og C.)
Det digitale leksikonet er case-sensitivt (og accent-sensitivt), men har til gjengjeld uendelige muligheter til å hjelpe og usynlig rettlede den uvitende brukeren. Redirectene er en kvalitet hos oss, og et slags indisium på at "systemet er smart nok til å kompensere for svikt hos enkeltebrukere". Mvh --MHaugen 15. mai 2007 kl. 22:53 (CEST)
Som storforbruker av redirecter de senere dagene, ser jeg noe av det samme, men jeg tror ikke det blir bedre av at en produserer sriveleifen, og en annen rydder. Førsteskrivers rutiner KAN ikke bli bedre av å skrive her, åkke som, bortsett fra langtidslæreeffekten. Dessuten har noen importert tekster med gøyale snirkler i tittelen, og de må vi fornorske anyway. (Der det ble for ille, sløyfet jeg redir, og slettet linjen- så får den komme igjen og hjemsøke noen en annen gang.) Dessuten, hvis noen er perfeksjonist nok til å rette en feilskrevet blå, så forblir den jo blå, og rediren blir ventende på neste slurvetet søk, så forgjeves er det ikke. Søkefunksjonen med store og små bokstaver virker forøvrig ganske så kilen, spør du meg.--Bjørn som tegner 15. mai 2007 kl. 23:47 (CEST)
I forhold til å få rettet opp skrivefeil tror jeg det å slutte å legge inn omdirigeringer vil bøte på bare en liten del av problemet. En av definisjonene på overlenking er når andelen ord som er lenker i en artikkel overstiger 10%; i en lang artikkel vil det ofte være ned mot 1%. De andre 90-99% er ikke lenket, og skal vi få bukt med trykkfeildjevelen er det annen og sterkere lut som må til. En annen faktor er hvilke feil som opptrer oftest; når jeg retter norskstiler er størsteparten av feilene i vanlige ord, mens man gjør seg mer flid med navn, titler og tall, som jo utgjør en betydelig andel av lenkene – skrivefeilene kommer i betydelig grad i form av blandt, hveps, desuten o.l., og/å-feil, da/når-feil og formfeil, og de vil i liten grad bli omfattet av lenker. Jeg ser poenget til Vibeke, men tror gevinsten er mindre enn tapet. I forhold til kategorisering av omdirigeringer har vi f.eks. noen få tilfeller der det er naturlig å plassere en redirect i en kategori fordi artikkelnavnet vil virke forvirrende der. Å begynne med massekategorisering av feilskrevne tror jeg blir rotetet og krevende, og jeg ser heller ikke helt at det er noen stor gevinst i det. Arbeidet med å rette dem opp vil i beste fall uansett ikke kunne være mer enn halvautomatisk, og muligens i stor grad manuelt, fordi det er mange hensyn som må tas. I noen tilfeller kan det hende at ting som ser ut som skrivefeil faktisk ikke er det, f.eks. når man bruker en eldre skrivemåte for en organisasjons navn fordi man beskriver en historisk periode navnet ble skrevet slik og forholder seg trofast til kildenes skrivemåte. Cnyborg 16. mai 2007 kl. 00:29 (CEST)
Med fare for å gjenta både meg selv og andre, men for å prøve å oppsummere mulige løsninger: En enkel løsning er å slette de skadelige omdirigeringene. Da unngår man feilstavede lenker i artikler, men det kan bli en del feilaktig røde lenker. En annen enkel løsning, i den motsatte enden av skalaen, er å ignorere dem. Da unngår man å få feilaktig røde lenker, men sjansen for feilstavinger øker. Jeg tror derfor (fortsatt) at det smarteste er å gruppere skadelige omdirigeringer på en eller annen systemvennlig måte, og deretter kjøre en bot med jevne mellomrom, som retter opp sidene som lenker til de skadelige omdirigeringene. Da får vi det beste fra begge de førstnevnte løsningene, og ingen av ulempene. Hvis man passer på å unngå å feilmerke "gode" omdirigeringer som skadelige, vil boten trygt kunne kjøre helautomatisk. For eksempel sider som Danmarks plass må ikke merkes som skadelig, da begge formene er tillatt. - Soulkeeper 16. mai 2007 kl. 14:12 (CEST)
En bot som lister alle omdirigeringer på ett navn, og lager en liste med disse navnene, kan lage denne lista slik at det enkelt kan listes hvor feilskrivingene forekommer. Noe ala
Anne B. Ragde [10]
Anne Birkenfeldt Ragde [11]
Anne Birkefeldt Ragde [12]
Anne Ragde [13]

Jeg tror dette vil gjøre det mulig å se hvor det er avvikende skriveform i en del tilfeller. Muligens burde en legge på noe mer statistikk, slik som hvor mange artikler som bruker den aktuelle formen og eventuelt en ferdig generert lenke til Google, Sesam eller Kulturnett. — Jeblad 16. mai 2007 kl. 16:39 (CEST)

Jeg kunne ret nemt lave en liste med alle omdirigeringer og antal sider som bruger dem, men den vil blive lang og uoverskuelig. Der er 66 929 omdirigeringer i databasedumpet fra 16. maj. Heraf er 73 doble omdirigeringer. Byrial 17. mai 2007 kl. 12:13 (CEST)

Fornøyelig 17. mai[rediger kilde]

Vil bare benytte anledningen ved denne 17. mai-dagens begynnelse til å ønske alle her på Wikipedia en riktig fornøyelig nasjonaldag! Gratulerer med dagen! Norge Alexanderkg 17. mai 2007 kl. 00:00 (CEST)

Dette gode ønsket vil jeg slutte meg til. Haros 17. mai 2007 kl. 00:03 (CEST)
Gratulerer med dagen!--Harry Wad (HTM) 17. mai 2007 kl. 00:20 (CEST)
Takk skal du ha, Alexander. Norge Gratulerer med dagen til deg og alle andre her på WP! NorgeH92 (d/t · b/c · @) 17. mai 2007 kl. 00:34 (CEST)
Bergensk 17. mai er ikke helt som andre steder, men det blir nok gøy som vanlig. Gratulerer med dagen - i rest-Norge også ! (;;--)))--Bjørn som tegner 17. mai 2007 kl. 00:36 (CEST)
Vi har Morgenprosesjon, Flaggtog, Hovedprosesjon, Buekorps, og mye mer. Og denne gangen også Tivoligarden som skal gå først i flaggtoget, så alle kan bare misunne oss. Ha en fin dag også alle dere andre. --Nina 17. mai 2007 kl. 00:41 (CEST)
Norge Norge Hurra, hurra. Gratulerer med dagen Face-grin.svg Kjetil (d : b) 17. mai 2007 kl. 08:38 (CEST)
Sverige Gratulerer med dagen fra Stockholm! Ulf Larsen 17. mai 2007 kl. 08:40 (CEST)
Norge Hipp Hipp HURRA!! Norge - Atluxity 17. mai 2007 kl. 08:47 (CEST)
HURRA!! Norge Marcus 17. mai 2007 kl. 09:01 (CEST)
Gratulerer med dagen alle i Norge. Sami flag.svg --Mollerup 17. mai 2007 kl. 13:28 (CEST)
Må vel slenge meg med og gratulere alle sammen. Antar vi får utvidet commons:Category:National costumes of Norway med alle typer bunader etter at folk har brukt kamera i dag ;) Mvh Røed (d · en) 17. mai 2007 kl. 21:31 (CEST)
Vi hadde jo ikke bilde av Åse Kleveland, så jeg knipset et når hun talte på Eidsvoll i dag.--Harry Wad (HTM) 17. mai 2007 kl. 21:46 (CEST)

Interwiki mellem danske og norske kategorier[rediger kilde]

(Dette er også annonceret på da:Wikipedia:Landsbybrønden/Interwiki mellem danske og norske kategorier). Jeg har sammenlignet kategorier og deres interwikilenker på bokmål og dansk og fundet et antal fejl. På da:Wikipedia:Interwikikonflikter for kategorier er der 4 lister:

  1. Danske kategorier som lenker til en norsk kategori som ikke findes eller ikke lenker til dansk.
  2. Danske kategorier som lenker til en norsk kategori som lenker tilbage til anden dansk kategori.
  3. Norske kategorier som lenker til en dansk kategori som ikke findes eller ikke lenker til norsk.
  4. Norske kategorier som lenker til en dansk kategori som lenker tilbage til anden norsk kategori.

De fleste tilfælde kan nok løses med en interwikibot, men nogle tilfælde kræver sikkert manuel rettelse af forkerte lenker. Byrial 17. mai 2007 kl. 10:10 (CEST)

Hvis det ønskes, kan jeg også lave disse sammenligningen mellem hvilke som helst to sprogversioner (undtagen de allerstørste da min harddisk og regnekraft ikke er ubegrænset stor), for eksempel også mellem bokmål og nynorsk. Byrial 17. mai 2007 kl. 10:36 (CEST)

Sider med parentes som trenger peker uden parentes[rediger kilde]

Jeg er lavet en liste på Wikipedia:Mangler peker over sider hvis navn indeholder en parentes, men hvor der ikke findes en tilsvarende side med samme navn uden parentes. Normalt trenges en pekerside eller en omdirigering fra navnet uden parentes, eller også er parentesen overflødig. Byrial 17. mai 2007 kl. 13:54 (CEST)

Flott liste. Jeg har gått i gang med den, begynner med «mine egne». Dette er et arbeid som nok krever at man enten kjenner stoffet litt fra før eller setter seg litt inn i det, ettersom det gjerne er en grunn til at det er brukt parentes, og man må ha litt oversikt for å vite hva som skal gjøres. Jo flere som tar for seg områder de kjenner, jo bedre vil resultatet av dette bli. Cnyborg 17. mai 2007 kl. 16:32 (CEST)
Kirker med navn på nynorsk skal ikke ha pekerside på nynorsk. Dette er det satt opp omdirigeringer på slik at de peker på bokmålsformen av navnet. Mange av kirkene har navn som går igjen flere steder, slik som Nes kirke og Leikanger kirke og disse burde vært pekersider. Det er verd å merke seg at pekersider bør være punktlister hvor navnet skrives fullt ut ug hvor hvert punkt har en enkelt oppføring, altså gjør ikke slik som i Nes kirke. Se også Wikipedia:Pekerside som ikke omtaler dette forholdet, men som gir noen tips om slike pekersider. — Jeblad 17. mai 2007 kl. 19:23 (CEST)
Det har skjedd en god del med listen, men så langt ser det ut til at det har blitt generert flere nye problemer enn antallet vi har kvittet oss med. Det er som oftest en grunn til at artikkelnavn er satt opp med parentes, normalt det at det ikke er en naturlig hovedbetydning av ordet. Det ligger da i mange tilfeller lenker som er ment å havne et annet sted, med det resultat at ting enten må flyttes tilbake for å få opprettet en nødvendig pekerside, eller at man må gå gjennom lenker og rette dem. Ved å sjekke «lenker hit» på målsiden vil man få et overblikk over situasjonen, og kan vurdere hva som bør gjøres; i svært mange tilfeller er det bedre å opprette en pekerside enn å flytte. Det har også blitt flere doble omdirigeringer; slikt bør man alltid bruke lenken man får opp ved flytting for å sjekke. Og til slutt, når sider som er nevnt i navigasjonsmaler blir flyttet må man endre lenken i malen; selv om man havner på rett sted fungerer ikke malen helt som den skal hvis lenkene ikke går direkte til siden. Cnyborg 17. mai 2007 kl. 22:56 (CEST)